Kreativt uttrykk ♥ Kunst- og uttrykksterapi

Sånn in case du er en av dem...

2012-01-30T09:00:00.000+01:00

... som lider av et eller annet:

God bedring!

Jeg lider uten tvil av divanykker...

og lampefeber når jeg skal prestere noe...
og ellers er jeg sånn passe gal i hodet...

*hihi*

Gode naboer

2012-01-29T09:00:00.000+01:00

Gode naboer.

Gode venner.
Gode familiemedlemmer.
Gode kollegaer.

Her er en hyllest og en takk til dere!

Love, love, loooove...

2012-01-28T09:00:00.000+01:00

No word needed, I guess....

Hiiihaaa!

Fram og tilbake

2012-01-27T09:00:00.000+01:00

Jeg har planer om å gjøre Amsterdam uttrygg denne helga, og har med meg lille pipp i tankene. For som med reising som så mye annet - frama og tilbake er ikke nødvendigvis like langt. Jeg har nemlig tro på at det er de små omveiene og avstikkerne som krydrer livet. God helg!

Treat me like a princess!

2012-01-26T09:00:00.000+01:00

Trenger jeg si mer? :)

Lille speil

2012-01-25T10:00:00.002+01:00

En liten påminner på en blubbisdag...

Er nemlig straks på vei til svømmehallen
- et stort skritt for en som kanskje ikke syns livet i badedrakt er det kuleste.

Høye mål

2012-01-24T09:00:00.000+01:00

Og med tutu'en klar sånn i tilfelle det blir høyst nødvendig med en aldri så liten piruett... Man vet jo aldri. Ambisjoner er ikke til å fleipe med.

Det ordløse

2012-01-23T09:00:00.000+01:00

Da er det godt vi har kropp. Og kroppsspråk. Hiiiihaaa!

Hold-ins & push-ups

2012-01-21T09:00:00.000+01:00

Jeg er i gang med some major changes in my life. Nei, forresten - mest av alt skal det endres i hue' mitt. Det er nemlig der det er behov for some updates. Tankemønstrene som har raida rundt der i mange, mange år, skal byttes ut med nye. 30 år med hold-ins & push-ups & smileys skal pensjoneres sakte, men sikkert. Nå blir det hang-outs & shoutin's i stedet *ler* Jeg er lei av å begrense meg selv. Det er tid for litt romstering!

Ny kåk!

2012-01-20T09:00:00.000+01:00

Ikke værst å flytte inn i et sånt lekkert kråkeslott! Jeg skal også ha meg et kråkeslott i løpet av året, men i mellomtiden får jeg heller bruke tiden til å besøke andres. Ingen dum bruk av tiden det heller, spør du meg. Så, consider yourself warned...

Would you care for a cup of tea?

2012-01-19T09:00:00.000+01:00

Jeg er stor fan av engelskmennenes unike måte å løse en konflikt eller et problem på. Servere en kopp te! Det gir både nødvendig pusterom der og da, og noe å gjøre hendene opptatt av (sånn i tilfelle du egentlig har aller mest lyst til å daske til noen, mener jeg...!). Smart trekk.

Nyt dagen - with or without a nice cup of tea!

Together is the best place to be

2012-01-18T23:44:00.000+01:00

Det skjer ikke all verdens på kortlagingsfronten her i Løsvingen, men det betyr ikke at det er full stillstand heller. Det betyr vanligvis bare at jeg har funnet et eller annet jeg har lyst til å prøve meg på og at jeg går litt vel opp i eksperimentering og utprøving... Glemmer fort det meste når jeg er i sånne bobler som dette. Men, det er moro! Så i stedet for å presse meg selv til å lage brettekort og fargelegge motiver og dæsjestæsje med blomster og blonder har jeg gått løs på ukebladbunken min - og esken med penner i ørten varianter. Og resultatet har - so far - blitt 12 collagekort! Og herlighet som jeg koser meg! Hvis alt går etter planen dukker nok motivene opp i Eplabutikken min om ikke så lenge :)

Kortet over er det første i rekka. Takk for herlig kreativ inspirasjon, Hanne - og knakende bra selskap!

Bare for å ha sagt det skikkelig:

2012-01-11T08:00:00.000+01:00

Siden jeg er verdens dårligste på å sende ut hjemmelagede julekort, tar jeg det her *ler*

God jul, folkens!

Happy New Year, folks!

2012-01-10T15:01:00.003+01:00

Da er hverdagene igang igjen - og, merkelig nok, så kjennes det helt ok. Deilige, avslappende og også solfylte feriedager har gjort susen og jeg er klar for et nytt år! Kalenderen over laget jeg til desemberutgaven av Ett trykk, og teksten sier mye om hva jeg ønsker å fylle 2012 med. Glede og latter. Jeg er overbevist om at 2012 har mye å by meg på. Bare se her:

Og helsa mi er på dagsordenen... Så er det sagt høyt også.

For:

Takk for følget i 2011! Jeg håper dere svipper innom nå og da i 2012 også :)

24. desember - God juuuuuuul!

2011-12-24T08:00:00.000+01:00

Jeg tror på engler!

Ja, jeg tror på engler. Faktisk så har jeg opplevd å habesøk av dem flere ganger – både når livet smiler og når dagene er vanskelige.De er ikke så lette å få øye på hvis du ikke vet hva du skal se etter. Men har du først fått oppleve et møte med enav disse englene, vil du ganske sikkert lettere oppdage dem senere også. Disseenglene er spesielle. Og det er noe helt spesielt med øynene deres. De stråler.Hverdagsenglene mine.

En hverdagsengel

går ved din side med små, varsomme skritt

lytter, tar seg tid, ser og er tilgjengelig

En hverdagsengel

fordømmer ikke,

men viser omsorg og er nær

En hverdagsengel

har visom

den invaderer ikke

men støtter og utfordrer på samme tid

den overtar ikke rattet når du har kjørt deg fast

men legger planker under hjulene så de får feste

En hverdagsengel

har humor

og er gledesspreder og jubler når du lykkes

En hverdansengel

tåler dine tårer

og er ikke redd for å vise sine egne

En hverdagsengel

har trygg lagringsplass for betroelser

helt fri for lekkasjer

En hverdagsengel

opererer i det stille

og etterlater seg ikke merker i terrenget

men...

et tynt gullstøv observeres på grusen

når den har passert

Jeg er utrolig priviligert. Jeg har nemlig stadig besøk avdem. Ja, dem. For de er mange. Noen vet jeg at jeg har hatt besøk av i mangeår, andre har nettopp vist meg øynene sine for første gang. De opererer i detstille og etterlater seg gullstøv i hjertet mitt. Disse engle-øyeblikkenesetter sine spor – både i meg og i livet mitt. Og det er jeg så utrolig gladfor! Tenk å være så heldig! Jeg har mennesker – hverdagsengler – som bryr segom meg, både når jeg har det bra og når jeg ikke har det så bra. Man kan bliblank i øya av mye mindre!

ToneFlesche

Mitt bilde ble ikke akkurat en engleutgave, men Tone Flesches er bare helt hærlig! Sånne engler hilser jeg gjerne på! Jeg er skråsikker på at hun her proklamerer følgende:

"Sånn! Nå legger du bort vaskefiller og julegavepapir og kjevler og hva du nå måtte ha i hendene! Det jul, for pokker! Hører du? God juuuuuuuul!"

...

Og jeg har selvfølgelig spart den optimale julefilmen til selve julaften!
Love it!

Etter hver sin strie tørn med mannfolktrøbbel rett før ferien trenger Amanda Woods (Diaz) og Iris Simpkins (Winslet) sårt til en forandring. De reiser i hver sin retning (Diaz til London og Winslet til Los Angeles) og befinner seg med ett helt alene på et fremmed sted. Men ingen av dem forblir fremmede i sine nye omgivelser særlig lenge.

Cameron Diaz og Kate Winslet er to av et stjernespekket team med Jude Law, Jack Black, Eli Wallach, Ed Burns og Rufus Sewell i "The Holiday". Filmen er manusforfatter og regissør Nancy Meyers' siste portrett om kjærlighetens uransaklige veier og den skyhøye prisen man må betale for ikke å lytte til sitt eget hjerte.

...

Så noen perler tilslutt. God jul, kjære du!

23. desember - Snart...

2011-12-23T08:00:00.000+01:00

Håp

Når alle ord tier og tennene fryserihop
du synes du har skår av knust glass imunnen
da
står plutselig et tre i døra
og hvisker grønt
med snø i baret

HansBørli

Jeg fikkdette diktet en gang - og det traff meg så godt at jeghar hatt det med meg siden. Og helt til nå, når jeg sitter her og prøver ålage dagens kalenderluke. Den sitter nemlig litt langt inne i dag... Jeg vet atjeg skal skrive om ett ord: ordet "snart". Jeg er bare ikke helt sikker på hvordan.

De siste månedene har jeg sagt nettopp dette ordet til meg selv så mangeganger. ”Snart, Åshild. Snart.”Det har blitt nesten som et mantra. Men jeg sier ’nesten’, for skal ikke mantravære noe positivt noe? Noe som bygger opp, trygger, roer og stabiliserer? Mine ”Snart, så..!” har definitivt ikkedenne virkningen. Hvert ”Snart, så…!”setter seg resolutt i nakkeområdet og klamrer seg fast der, med hender somgripetenger. Og blir det fullsatt sal på nakkeplan, er det ikke verre enn at defyller opp galleriplassene oppe i kjevehøyden. Og etter hvert somutålmodigheten brer seg blant massen, hører jeg flere og flere hviske tilhverandre: ”Skal hun ikke snart, da?””Skjer det ikke noe snart?” ”Har hun tenkt å drøye det lenge, eller?” ”Jeg synsså tydelig hun sa ’snart’, jeg…!” Først forsiktig og lavmælt, såmer og mer intenst etter som minuttene går. De sitter der og venter, som om dehar møtt opp til et annonsert tidspunkt. Stresser hverandre opp, oppgitt overat hovedaktøren tydeligvis ikke klarer å overholde deadline.

”Snart, Åshild. Snart.”Snart. Ett enkelt ord. Som i følge ordboka betyr ’om ikke lenge’ eller ’om enkort stund’. En forventning om noe som skal skje en gang i nær fremtid. Tydelignok til å gi næring til utålmodige mumlere, men samtidig slett ikke merspesifikt enn nettopp det: i nær fremtid. Ingen klart opplest og vedtattdeadline. Ingen tydelig siste frist. Bare snart.

”Snart.” Prøvå si ordet med vekt på hver eneste bokstav. Si det gjerne så sakte du klarer. ”Snaaart.” Og lukk gjerne øynene før du sierdet én gang til. Like sakte. Og med en litt hemmelighetsfull hviskestemme.

Jeg klarer ikke la være, jeg! Når jeg lukker øynene og hvisker frem ordet sånn,så må jeg bare smile. Det ligger noe godt i det. Den lange S-lyden ibegynnelsen av ordet summer som om den rommer en hemmelighet. A-ene gir meglyst til å puste ut sakte – sammen med en lang rekke a-er. Og den siste,snertne lyden ”-rt!” blir nesten som en liten erting, en sånn ”hihi, jeg vet noe som ikke du vet ennå…!”

Å farge ordet på denne måten, forvandler det helt. Iallfall for meg. Fra å væreet krav om handling og beslutsomhet, blir det til en leken hvisking om noe godtsom venter der fremme. Om ikke lenge – i nær fremtid.

Håp-diktet har de samme fargene. Det hvisker også forsiktig om noe som liggerder fremme.

Ordet "snart" passer godt inn iadventstiden. Den handler jo om ventetid, om nedtelling, om forventninger ogkanskje til og med drømmer. Om noe som kommer snart. Ordet advent betyrforresten ikke ventetid, sånn som jeg har trodd. Advent betyr å komme. Komme eret ord med forventning. Det peker frammover. Advent betyr ankomst. Det erkonkret, det. Det handler om å komme frem. Og advent markerer også starten pået nytt kirkeår. En ny start.

Snart.
Advent.
Forventning.
Ankomst.
Ny start.

Jeg kan ikke noe for det. Jeg må bare smile litt, jeg…

...

RandiAntonsen

"I mix every force that speaks to me one way or the other - I use my dreams to make art"

Det er hva hun selv skriver på hjemmesiden sin. Jeg oppdaget henne for et års tid siden og ble helt fascinert. Jeg liker så godt bilder som jeg kan se på om og om igjen og hver gang oppdage noe nytt.

...

Dagens film er ganske tøff, tror jeg. Men av og til trenger vi sånne vekkere. Den står på "skal se"-lista mi.

Det tenkes stort i Danmark når det skal lages film. Det gjelder ikke minst for Susanne Bier, som gang på gang finner ømme punkt i den velordnede skandinaviske hverdagen.

Hennes nye film er i løpet av kort tid solgt til mer enn 30 land. I en bedre verden har da også et internasjonalt anstrøk – handlingen beveger seg mellom Danmark og Sudan.

Rasisme?

Innspillingen var konfliktfylt: Under arbeidet i Sudan ble Bier anklaget for å lage en antimuslimsk og rasistisk film. Myndighetene mente at den kunne sammenlignes med Muhammed-karikaturene og den nederlandske kortfilmen Fitna.

Det ferdige resultatet har riktignok noe med religion å gjøre, men da helst de hellige skriftene innenfor jødedom og kristendom.

Det er klassiske forestillinger om hevn og gjengjeldelse som her er oppe til undersøkelse. Men aldri på en pedagogisk måte.

Susanne Bier tenker i bilder og fantaserer i kontraster når hun forteller historien om to ganske vanlige familier som plutselig står midt i et gigantisk drama, utløst av en forbitret guttunge som legger verden for hat etter å ha mistet sin mor i kreft.

Intenst

12 år gamle Christian spilles med imponerende intensitet av William Jøhnk Nielsen. Blant voksne skuespillere har Bier plukket fra det skandinaviske toppsjiktet.

Mens Trine Dyrholm og Ulrich Thomsen dirrer av knuget sorg i sine roller, er Mikael Persbrandt på reisefot, både fysisk og mentalt.

Det er som lege på et provisorisk feltsykehus at han brått må innse begrensningene i den nytestamentlige tilgivelsesiveren han forsøker å oppdra sine egne barn i.

Hvilken verden er best?

Måtte Bier helt til Afrika for å vise slagsiden? Nei, men vekslingen mellom kontinentene gir filmen både estetisk og menneskelig variasjon.

Scenene fra Sudan er fylt med støvete landskaper og fattigfolk i fargesterke klær. Scenene fra Danmark er holdt i en kjølig og sober stil.

Hvilken verden som er best, avhenger imidlertid av helt andre ting. Den ærgjerrige Susanne Bier forsøker å vise hvorfor.

...

"Vente litt på sjelen" - for en vakker tittel! Den trengte jeg i dag. "Bare pust. Pust."

22. desember - Æ ror aleina

2011-12-22T08:00:00.000+01:00

Jeg vet ikke hvor dagens tema kom fra, men plutselig så jeg at både kunsterens bilder, filmens tema og musikken min handlet om det å ro. Så jeg ble nødt til å lete frem et bilde jeg malte for flere år siden - inspirert av teksten til Sigvart Dagsland. Så, med det har jeg sagt det jeg vil si. Nå lar jeg Dagsland, Fronth og Unstad stå for toner, bilder og ord.

...

I dag vil eg ro

Tekst og musikk: sigvart dagsland

Idag vil eg ro øve hav
Dit ingen har satt sin fod
Eg vil ro langt
Eg vil ro godt

Da vil eg se deg slik
Eg aldri har sett deg før
Vil du det
Vil me det?

Et stort farvel,
Ein heilt ny sang
Den e for oss to denne gang
Når dagen lir
Vil kem me blir
Visa seg

I dag vil eg ro øve hav
Dit ingen har satt sin fod
Eg vil ro langt
Eg vil ro godt

Per Fronth

...

Og endelig! Endelig passet det å dele denne nydelige perlen av en sang med dere! Den er så vakker at jeg både tar meg den frihet å reklamere for CD'n hennes og lime inn teksten til sangen.

Æ ror aleina

Fuglan flyr høyt over vann og høyt

over trebåten min

På fjorden sitt nybona dansegulv

ligg den naken og fin

Her ror æ aleina

med ryggen te de stedan dit æ skal dra

Æ ser kun ei stripa i vannet der kor æ va

Ja, æ ror på djupet langt i fra land

og æ ror aleina

og æ minnest ennu den dagen æ fann

at æ ror aleina

Nu finn æ mæ her blant holma og skjær

med tona og vindskeive ord

Før så æ på båtan fra brygga

nu e det æ som ror

Refreng:

Her i trebåten min

har æ heile livet mitt med

Så æ kan ikkje berre legg inn åran å

la mæ driv i land et sted

Førr mangle æ meining og retning nån gang

så e æ aleina ombord

Og æ veit æ må videre

så æ ror...

Og her komme drømmane drivandes fra

horisonten der ute

Og e båten min liten skal æ ein dag styre

ei større skute

Så komme du å nu i trebåten din

og legge dæ tett her inn te

med ripe mot ripe kan åran få kvile i fred

Så om båten tar inn vann så får æ lense mer

æ ror aleina

for e det vann og åpent hav kor enn æ ser

så ror æ aleina

Og e mine hender såre etter tunge tak

og veit æ ikkje til slutt kor hen æ e

Æ gjer dæ mitt ord:

Æ skal ro det, ro det i land et sted!

Her i trebåten min

har æ heile livet mitt med
Så æ kan ikkje berre legg åran inn å
la mæ driv i land et sted
Førr mangle æ meining og retning nån gang
så e æ aleina ombord
Og æ veit, og æ vil og æ kan
Og æ ror...

Tonje Unstad

...

"We all have goals

aspirations
dreams
It's not about winning
or loosing
It's about the road you take
to get there
that means the most"

Denne familien - som denne filmen handler om - gir begrepet «dysfunksjonell» en ny og oppfinnsom omdreining: Onkel er mislykket selvmordskandidat, bestefar morfinsnortende og grisepratende, far mislykket lykkeprofet, mor er mor, sønnen nekter å snakke, datteren den minst «missete» missekandidat som utklekkes kan.

Nå har missekandidaten kvalifisert seg til Little Miss Sunshine-konkurransen. Og hele gjengen drar av gårde i en folkevognbuss uten clutch.

21. desember - Trust your beauty

2011-12-21T08:00:00.000+01:00

I disse julebord- og finstastider er det greit å minne seg selv på hvor vakre vi faktisk er! Still deg foran speilet, lur frem et lurt smil og kikk litt skrått på deg selv... Jepps, du er vakker!

May LiseHoel

...

"As good as it gets" - filmtittelen er egentlig et flott livsmotto! Den rommer både det å sette pris på det man har og det å med hva slags briller vi velger å møte verden med. Og med en herlig dose humor i tillegg - ja, da kan det ikke annet enn å funke!

"Livets lyse side"

Det tre store ting med filmen "As good as it gets". Det ene er Jack Nicholson, det andre er Helen Hunt, det tredje er et manus fullt av skarpe og svært morsomme replikker. Hvis man bare balanserer resten av ingrediensene rett, MÅ resultatet bli en minneverdig og bra film. Det ble det.

Melvin (Jack Nicholson) er en suksessrik forfatter med et stort handikap på den sosiale siden. Han lever en eremitt-tilværelse bak fem ganger låste dører, og er blottet for sosial intelligens, takket være tilstanden OCD - obsessive compulsive disorder. Melvin må ha full orden på ting, det må våre helt rent, han kan ikke tråkke på sprekker i gaten, og han kan ikke forandre på noen mønstre i livet. Før han etter hvert blir helt nødt.

Det begynner med en liten fillebikkje, og det slutter selvsagt med den store kjærligheten - selv om utviklingen dithen er en smule kryptisk. Melvins homofile kunstnernabo Simon (Greg Kinnear) blir banket opp av ranere, og Melvin blir tvunget til å grave fram sine gode sider. Etter hvert som han slipper andre mennesker inn på seg, får han det også bedre med seg selv, og han tør å være ørlite spontan (dog ikke uten sylskarpe og lett malplasserte iakttagelser) og slippe til litt følelser. Helen Hunt spiller servitøren Carol, den eneste Melvin tør stole litt på. Forholdet blir naturligvis ganske komplisert før det ender lykkelig rett før rulletekstene.

Hvis dette virker som et litt tomt referat, illustrerer det poenget nokså greit. Det SKJER ikke så fryktelig mye i denne filmen, annet enn karakterenes utvikling. Når det er sagt, er det også noen mindre ujevnheter akkurat på dette feltet også - det er liksom ikke helt greit å forstå seg på Melvins følelser for Carol, og hennes motivasjon for å eventuelt gå inn i et forhold med ham synes å være takknemlighet og desperasjon mer enn kjærlighet.

...

Sterk tekst - nydelig melodi:

20. desember - One star for you

2011-12-20T08:00:00.000+01:00

Øyeblikk

Desember er enhektisk måned. Oftere enn i resten av året har vi blikket stivt festet på detder fremme. Den 24. desember. Hele desember er bygget opp som en fjelltur hvormålet er å nå fjelltoppen nettopp denne dagen. Og du er ikke den eneste somskal nå toppen denne dagen. Vi er mange. Fjellturen er så langt fra en stilleog fredelig naturopplevelse. Nei, det er som å flytte Oslo-rushen tilfjelltråkkene. Kø. Kaos. Mas. Utålmodige og hissige sjåfører. En beinhard kampmot tiden - med blikket stivt rettet mot målet der oppe. Vi tar oss ikke engangtid til velfortjente pauser når vi passerer nye merkesteiner og små høydedrag.Joda, vi kjenner på et lite snev av lettelse og tilfredshet over at nok enoppgave er utført og kan strykes fra den milelange lista vår, men vi har ikketid til å kjenne lenge. Vi er raske til å flytte fingeren videre nedover tilneste punkt på lista, heve blikket, trekke pusten og gyve løs på neste etappe.Vi lever der fremme.

Og glemmer heltå være tilstede her og nå. Stoppe opp og se oss rundt. Trekke pusten. Kjenneetter. Være. Og det ene øyeblikket etter det andre suser forbi oss uten at viser dem. Vi går glipp av vakre blomster langs fjellstien. Av hyggeligekaffepauser med de rundt oss. Av gleden ved å gå turen sammen med noen. Av denspektakulære usikten vi kan oppleve om vi stopper litt opp og ser oss rundt.

Ja, desember eren travel måned. Uten tvil. Men - den er også full av små magiske øyeblikk. Deter opp til oss om vi tar oss tid til å se dem.

Marianne Gudem

...

En film som handler om de små, langsomme øyeblikkene:

Bent Hamers «Salmer fra kjøkkenet» er en bitte liten film som man neimen ikke gjør seg ferdig med i en fei. Ikke mens man ser den - for den tar sin tid. Og slett ikke etterpå. Den tar sin tid?

Men den er jo bare halvannen time lang? Javisst. Men det er halvannen time «Hamer-tid»: Som skrider langsommelig frem i sitt eget adstadige tempo, uberørt av enhver frenetisk trend. Og nettopp derfor er filmen så befriende «ny» og forfriskende. Omsider er Bent Hamer tilbake, åtte år etter «Eggs» (og fem etter «En dag til i solen»). På ny i en tilnærmet «Eggs»-form, nå utviklet og forsiktig raffinert. Med et taust refererende innhold, i det underfundige alvors og den absurde komikks stil.

Ikke at det skjer noe særlig. Og likevel ganske mye. Like stillferdig som Hamers tone er tilskuerens henrykkelse. Åpningsscenen er fra et faktisk forskningsprosjekt i regi av «söta bror», som i sosialdemokratiets ånd kartla den svenske husmors bevegelser på kjøkkenet. Målet var å skape det ideelle kjøkken, rasjonelt underlagt fru Svenssons naturlige gange fra kjøkkenbenk til komfyr, skap, vask og lysbryter.

...

En nydelig velsignelse

19. desember - "Mandager funker ikke helt for meg"

2011-12-19T12:00:00.000+01:00

Det kunne ikke passet bedre! Line Marsdals tittel til bildet under her passer bare helt perfekt på meg og mandager... Så vips, her er min versjon - preget av både julebord og overhengende deadlines.... Så, kjære du - ta et lite femminutt nå - uansett om du har blåmandag eller ikke - og kos deg i galleriet til dagens kunstner. Det får deg garantert til å smile :)

Line Marsdal

'Mandager funker ikke helt for meg'

....

Og siden vi er i det "sjarmige" hjørnet, må det bli en sjarmig film også:

Evelyn Couch har problemer i ekteskapet og det virker som ingen tar henne seriøst. En dag hun besøker slektninger på et pleiehjem, treffer hun Ninny Threadgoode, en oppegående gammel kvinne, som forteller henne historien om Idgie Threadgoode, en ung kvinne i 1920-årenes Alabama. Gjennom Idgie's inspirerende liv, lærer Evelyn å bli mer selvsikker og et varig vennskap med Ninny oppstår.

....

Noe for ein kvar ein sløv mandag...:

Førjulshelg på Røros

2011-12-17T12:18:00.001+01:00

Sånn i tilfelle du er innom for å få dagens kalenderluke - jeg har tatt fri i helga og koser meg på Røros i nydelig (og kaldt!) julevær. Vi sees til uka :-)

15. desember - Fly med kjærlighetens vinger

2011-12-15T16:00:00.000+01:00

Dagens kommer sent, men godt - håper jeg. Det er litt hektisk for tiden, og det å lage kalenderbildene tar litt lenger tid enn jeg hadde sett for meg... Men jeg gjør så godt jeg kan.

Og jommen skrev jeg en tekst en gang for lenge siden om nettopp det å gjøre så godt jeg kan... Jeg deler den i dag, jeg - selv om jeg akkurat nyter en herlig ballongsvevetur med kjærlighetens vinger!

...

Jeg gjør så godt jeg kan

Noen dager er det naturlig å si ”Jeg gjør så godt jeg kan!!” – med dobbeltutropstegn, rak rygg og svung på stemmen. Andre dager kjennes det plent umuligbare det å skulle våge tenke tanken. Og skulle den i det hele tatt våge åstikke snuten sin litt frem, så blir den raskt og effektivt overkjørt ogekspedert av Dampveivalsern, som ikke går på vanlig bensin, men som får påfyllpå tanken av de kraftige vibbene som følger i kjølvannet av setninger som ”Jeggjør det ikke bra nok. Jeg er ikke bra nok. Jeg skulle heller gjort… Jeg skulleheller vært…”. Og, dæh, som Dampveivalsern freser av gårde! De powerfulleordene formerlig damper ut av pipa – i strålende fornøyde støt. Hei og hu hvordet går! Åsså så glatt og jevnt og fint alt blir etterpå… Ikke en eneste litenhump eller hindring å se. ”Tut – tuuuut!”

Og her skal jeg si det har blitt valsa godt denne torsdags morra’n… ”Tut –tuuuut!” – i de taktfaste rytmene til den velkjente melodien ”Torsda’ morrablues’. Og den bittelille nesetippen ble flatere og bittelillere. Helt til denbare er en bittebitteliten sak helt nederst og innerst i magen. Og sånne små,flate bitteliller er det lett å overse. Ikke så merkelig, kanskje – etter å hablitt så ettertrykkelig valset over. Og her kunne historien endt.

Hadde det ikke vært for at med så mye valsing innabords, så må det nødvendigvisbygge seg opp et visst trykk. Og jo ivrigere Dampveivalsern turer frem, jostørre blir trykket av all dampen. Og – merkelig nok ser det ut til atBittelille vet å utnytte de ressurser som er rundt henne. Hun trekker pustendyyyyyp – og lenge. For det er jo plenty av dampende luft å ta av! OgBittelille puster og blir bittelitt større. Og puster mer. Og vokser. Som om denegative tankene som skaper dampen går til den andre ytterkanten og omformestil noe positivt. Og snart er ikke Bittelille bitteliten lenger, men hellerbittelitt større.

Nå høres det nesten ut som om dette blir et eventyr av en fortelling, med etpar hindringer og utfordringer på veien, før det hele avsluttes i enheidundrende happy ending med bryllup og hele kongeriket med. Og det er muligat det kanskje ender sånn, til slutt.

Jeg utfører selvfølgelig mine plikter som borgvokter med denstørste seriøsitet. Den smale korridoren som er mellom borgens indre område ogverden utenfor voktes med både list og lempe. Ikke bare mot inntrengereutenfra, men også mot eventuelle utbrytere innenfra. Trykket svelges unna.Igjen og igjen. Presser den voksende Bittelittstørre ned og tilbake. Holderigjen. Og kjenner på en viss økende frustrasjon når det blir vanskeligere ogvanskeligere å holde igjen. Frustrasjonen over å ikke gjøre jobben min somborgvokter godt nok. Frustrasjon over å ikke være god nok. Ja, du ser kanskjetegningen? Mine ”Jeg er ikke god nok”-tanker gir Dampveivalsern de nødvendigevibber for å kunne ture videre, samtidig som trykket stiger og Bittelittstørrekan puste enda litt mer og bli enda bittelittstørre, og jeg blir mer og merfrustrert og tenker flere og flere ”ikke god nok”-tanker. Rundt og rundt oghurramegrundt. ”Tut – tuuuut!”

Happy ending, sa du? Hallo!! Jeg gjør da for svingende så godt jeg kan!

…

For det er nettopp det jeg gjør. Så godt jeg kan. Så godt jeg kan her og nå.

Og etter denne lange introen til dagens kalenderluke, er det fristende å skriveen minst like lang avhandling om hvor viktig det er å senke kravene til segselv og huske på at 80% er mer enn godt nok og at det ikke er noen vits i å slåseg selv i hodet med hvor lite flinke vi er. Det er fristende å lete frem bådedikt og bilder om oser av ”Jeg er mer enn bra nok!”-følelse og antijanteloverog høysanger og You’re simply the best.

Men det får bli i et eget kapittel. Den dagen prinsessa og kongsgården kommertil syne. Nå nøyer jeg meg med å stikke snuten forsiktig frem og si: ”Jeg gjørså godt jeg kan.” (Og jeg er ikke dummere enn at jeg ’timer’ dette til etøyeblikk hvor Dampveivalsern er opptatt med å ta seg en aldri så litenrøykepause… Det hører heldigvis med når man jobber i Veivesenet.)

...

Katrine Kalleklev

Herlige bildecollager og illustrasjoner i bøtter og spann! Kos deg i galleriet hennes :)

...

Dagens film er ukjent for meg, men hey, den handler om løøøøøøv! Pure Beatles-løøøøv! Det må jo bli bra?

60-tallet. Opptøyer. Krigsprotest. The Beatles. All you need is love...

Across the Universe er en kjærlighetshistorie med 60-tallet som bakteppe, vevet av turbulente år med antikrig-protester, tiårets åndelige utsvevelser og særpregede rock'n roll. Fra Liverpools havneområder til kreativ psykidelia i New Yorks Greenwich Village, fra Detroits gater av opptøyer til dødens marker i Vietnam.

De to unge elskende, Jude (Jim Sturgess og Lucy (Evan Rachel Wood), sammen med en gjeng venner og musikere, finner et fellesskap i den alternative fredsbevegelsen. Men sterke krefter utenfor deres kontroll drar Jude og Lucy fra hverandre, og de to må mot alle odds finne sin egen felles vei tilbake til kjærligheten.

"Across the Universe" er musikk og drama, en film bygget på "The Beatles" legendariske musikk, hvor bandets låter smelter sammen med historien som fortelles. "Across the Universe" tar oss tilbake til tidsepoken "verdens største band" fargela med sine sanger. Vi møter Evan Rachel Woods og Jim Sturgess som Jude og Lucy, samt U2-sanger Bono, for første gang i rollen som skuespiller på det store lerretet. På rollelisten finnes også Salma Hayek, Joe Cocker og Eddie Izzard.

...

All you need is love!

14. desember - "Can you see me?"

2011-12-14T08:00:00.000+01:00

Finere kompliment kunne jeg ikke fått.
Kjærligheten er vakker.
Kjærligheten gjør vakker.
...

Janie Lavigne Glahn

- med de nydeligste bilder!

...

Will Hayes (Ryan Reynolds) er hovedpersonen i denne romantiske komedien om en mann som håper at en ekstra titt på fortiden kan gi ham en ny sjanse i fremtiden: Helt sikkert, kanskje.

Will er en pappa på Manhattan i 30-årene som befinner seg midt oppi en skilsmisse. Han blir fullstendig overrumplet da hans 10 år gamle datter, Maya (Abigail Breslin), begynner å spørre ham ut om livet hans før ekteskapet. Maya vil vite absolutt alt om hvordan foreldrene hennes møttes og ble forelsket i hverandre.

Fortellingen hans starter i 1992, da han som ung og ambisiøs politiker flyttet til New York fra Wisconsin for å arbeide i presidentkampanjen. Maya får høre Wills versjon av fortiden, som er fortellingen om en idealistisk, ung mann som lærer alle storbypolitikkens triks og knep, og om hans romantiske forhold med tre veldig forskjellige kvinner.

Will prøver å fremlegge en litt penere versjon av historien for sin datter og forandrer navnene slik at Maya må gjette hvem av kvinnene hennes far giftet seg med til slutt. Er det Wills kjæreste fra gymnaset, den tilforlatelige nabojenta Emely (Elizabeth Banks) som er moren hennes? Eller er det hans bestevenninne og fortrolige gjennom mange år, den politisk nøytrale April (Isla Fisher)? Eller den fritenkende, men ambisiøse journalisten Summer (Rachel Weisz)?

Etter hvert som Maya setter sammen bitene av den hemmelighetsfulle kjærlighetshistorien til faren, begynner hun å forstå at kjærlighet slett ikke er noen enkel og lett sak. Og mens Will forteller historien sin, hjelper Maya ham til å forstå at det aldri er for sent å gå tilbake... og kanskje finne en lykkelig slutt.

...

Og siden dette ble et innlegg om kjærlighet, så lar jeg Hellbillies ta oss med ut i dagen:

13. desember - Santa Lucia

2011-12-13T08:00:00.000+01:00

Jeg heier på Kristin! Men jeg skal være modig og legge ut bildet mitt likevel... og det til tross for at det er ille blast i forhold. Hennes bilde lever - det gjør ikke mitt. Jaja... Så har jeg en litt blass dag, da, kanskje.

...

Noen dager er livet ganske ubegripelig. Tåkelagt. Du vet det er der, men det smetter liksom mellomfingrene på deg. Sånn er dagen i dag. Jeg merket det allerede før jeg våknet –”Dette blir en tåkedag.”

”Hallo!” sa Nøff, ”hva holder du på med?”
”Går på jakt,” sa Brumm.
”På jakt etter hva?”
”Følger et spor,” sa Brummhemmelighetsfullt.
”Hva slags spor?” spurte Nøff og komnærmere.
”Det er nettopp det jeg spør meg selv om.Jeg spør meg selv: Hva slags?”
”Hva tror du at du kommer til å svare?”spurte Nøff.
”Jeg vil vente med å svare til jeg harnådd igjen den som lager det,” sa Brumm.
...

Kristin Romberg

...

Amélie er en beskjeden og usynlig kvinne som er nabo til mange andre grå og vanlige mennesker i en leiegård i Paris.

Filmen oppsummerer både fødsel og barndom, men den handler om og skildrer henne som ung voksen, frem mot klimaks i den første store forelskelsen. Den kommer sent og den utvikler seg langsomt.

En bedre verden

Amélie gjør små gjerninger som gir stor glede. Hun er skapt til godhet. Hun handler ikke med religiøs motivasjon, og ikke som sosialarbeider. Bare som godt menneske. Hun griper positivt inn i andres liv. Uten å gi seg til kjenne.

...

Og siden det er Luciadagen i dag:

12. desember - Livsmot.

2011-12-12T15:30:00.000+01:00

Det er deilig å la seg inspirere, og denne gangen er det former, farger og layout som har fått meg igang. Jeg blir som en liten unge når jeg får leke og eksperimentere på denne måten. Og samtidig vokser jeg nesten der jeg står og ser farger og former bygge opp et bilde. Ikke fordi det blir så vakkert eller grådig bra, men fordi jeg føler meg modig. Modig fordi jeg våger å gjøre noe nytt. Og modig fordi jeg våger å stå for det jeg gjør ved at jeg legger det ut her. Og denne modighetsfølelsen førte meg videre til dagens film - og dagens sang... Men aller først - ta en tur innom dagens kunstner:

Jonas Bergstedt

...

Når jeg malte bildet, vet jeg ikke hvorfor dama og ordet "livsmot." kom med... De bare kom. Men plutselig så jeg en link - rett til min favorittfilm over alle filmer: Så som i himmelen. Jeg ser for meg både Gabriella, Lena, prestekona og flere av de andre - der de står i sitt LIVSMOT.

En internasjonalt fremgangsrik dirigent avbryter dramatisk sin karriere og trekker seg ensomt tilbake til sin barndoms by i Nord-Sverige. Det går ikke lang tid før det lille samfunnet får vite om det.

Han blir spurt om å komme for å høre på det lokale koret som øver i samfunnshuset hver torsdag. Han har vanskelig for å si nei, for det eneste de ønsker er jo bare at han skal stikke innom en gang, og kanskje gi dem noen gode råd. Han bestemmer seg, og etter dette blir ingen ting som før i den lille byen. Koret utvikler seg og vokser. Han får venner og fiender. Og ikke minst, han møter kjærligheten.

...

Gabriellas sång, naturligvis.

11. desember - Hoppe... men nyte først!

2011-12-11T16:49:00.000+01:00

Sånn, da er det på plass! Jeg måtte bare nyte litt først... :)

Dagens kunstner har jeg gledet meg til å vise frem her, for helt siden jeg fikk se dette bildet hans, har jeg vært stor fan! Bildet under har nemlig en utrolig herlig tittel:

"Han bærer stupet i seg."

Gid jeg hadde kommet på de ordene først selv! Jeg syns tittelen er genial. Enkelt og greit. For sånn er det vel med oss alle...? Vi sitter på kanten av stupebrettet og vet at det som gjelder, er å hoppe. Og inni oss så hopper vi - om igjen og om igjen. Vi øver oss inni oss. Og så holdes vi kanskje tilbake av at vi er redd for at stupet vårt ikke blir like flott eller bra som det stupet vi bærer inni oss... Eller kanskje har vi ikke lyst til å stupe. Ikke akkurat nå. Kanskje holder det i massevis at vi bærer stupet inni oss. Kanskje har vi bare lyst til å nyte utsikten enda litt til... Hva vet jeg.

KristianFinborud

Kos deg!

Og mens du nyter utsikten, kan du kose deg med en herlig liten film:

En sann gave til det filmelskende pulikum! Det hører med til sjeldenhetene at en film er så breddfull av menneskelig hjertevarme og skrudd humor.

En ung prest som nettopp har mistet sin kone reiser til en liten provinsby for å vikariere. Menighetens faste, men av etter hvert åpenbare grunner suspenderte prest, pastor Wredmann, tar ikke i mot ham med åpne armer, men i de nære omgivelsene finnes andre som er langt hyggeligere: Den alltid velmenende, men meget forsiktige hotellportieren Jørgen Mortensen, som p.g.a. en sportsskade ikke er i stand til å ha sex når han er sammen med noen, men like fullt er hemmelig forelsket i den italienske kjøkkenpiken Giulia. Den minst like velmenende og veldig klossete Olympia som mister alt i gulvet og har hatt 46 jobber siden skoledagene. Juventus-entusiasten Hal-Finn, som bedriver en heller særegen form for kundeservice på Stadionrestauranten, og som til tross for flere hete besøk hos damefrisøren Karen aldri får klippet håret. Alle har de en forsiktig drøm om å finne lykken. Og det skal vise seg at drømmer kan gå i oppfyllelse, godt hjulpet av noen dødsfall og et kveldskurs i italiensk.

...

Aller helst vil jeg dele Mariann Aas Hansens sang "One small step for me" med dere i dag, men den finner jeg ikke noe sted... Har du derimot lyst på noe vakker for øret, så kjøp gjerne CD'n. Jeg tror du kan finne den på Spotify også.

Men kos deg gjerne med denne sangen også:

Benen i kors

10. desember - Dans!

2011-12-10T11:37:00.000+01:00

Jeg sitter her med litt sommerfugler i magen nå, for i kveld er det julebord sammen med - for meg - bare ukjente mennesker. Og når dagens artist viste seg å være Elling Reitan, traff det nydelige dansebildet hans meg rett i hjertet. For jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt til meg selv at "... i mitt neste liv skal jeg danse hele tiden!". Det er en deilig tanke, og samtidig en trist en. For hva med dette livet? Her og nå? Jeg drømmer om å flyte vakkert og grasiøst over gulvet, bare la musikken lede meg rundt... og *poff* så er de nydelige bildene erstattet med et litt annet ett... en vraltende flodhest som stamper rundt med lukkede øyne - i den tro at den er både grasiøs og vakker...

Så sukker jeg litt. For bildet er ikke tull. Det dukker alt for ofte frem. Men på gode dager kan jeg gripe tak i en dose selvUhøytidelighet og tenke at, herlighet, who cares! Dans, Åshild - dans, ja, dans oppå bordet!

Elling Reitan

...

Dagens film handler om å gi seg selv av livets gleder. LIVSGLEDE. Nydelig, nydelig, nydelig. For meg er det det dans og musikk handler om også... Å tillate seg selv gleden som ligger i å være i ett med musikken.

... er en romantisk fabel om hvordan smaken på livets gleder kan endre en person, et forhold, en by. En komisk fabel om fristelser, undertrykkelse og smakens frigjørende krefter.

Ingen kunne noensinne ha forestilt seg hvilken innvirkning den mystiske, fremmede kvinnen Vianne Rocher (Juliette Binoche), ville få på det lille sta og tradisjonsbundne samfunnet i den rolige franske landsbyen Lansquenet.

Vinteren 1959 kommer Vianne og hennes åtte år gamle datter til landsbyen hvor livet har stått stille i de siste 100 årene.. Allerede etter et par dager åpner hun en veldig spesiell sjokoladebutikk - fylt til randen med den nydeligste konfekt som får munnen til å løpe i vann.

Viannes evne til oppfatte kundens private ønsker og tilfredstille dem med akkurat den rette type sjokolade, vekker innbyggernes glemte appetitt og får dem til å bli fra seg av glede og gi seg hen til fristelsene.

Byens adelsmann og selvutvalgte leder, adelsmannen Comte de Reynaud (Alfred Molina) er rystet over hvordan Vianne frister landsbyfolket med sine delikatesser. I frykt for at sjokoladen vil forderve byen, akter han å nekte alle å entre Viannes butikk i håp om at det vil drive henne ut av byen for alltid.

Når den kjekke sigøyneren Roux (Johnny Depp) kommer til byen og slår seg sammen med Vianne, står en dramatisk konfrontasjon på trappene mellom de som foretrekker de gamle tradisjonene og de som nyter det nye livet de har oppdaget gjennom sjokoladens gleder.

...

Dagens sang!

Og en til...

9. desember - "Drøm store drømmer"

2011-12-09T08:00:00.000+01:00

Jeg er definitivt ingen Gunn Vottestad, men jeg er en stor drømmer av motivene hennes! Herlige, naivistiske, stemningsfulle hus! Hus som får meg til å ha lyst til å krype inn et av vinduene bare for å få lov til å være en del av det jeg oppfatter som et ekte hjem.

Jeg vil også ha et hus. Og jeg vil tillate meg selv å drømme S T O R T, selv om økonomien roper om noe helt annet. Det er lov å drømme. Og det er definitivt lov å drømme stort! Jeg drømmer om hus. Hva drømmer du om?

Gunn Vottestad

...

Kanskje er du av dem som drømmer om å finne kjærligheten?

"Dette er filmen for alle romantikere og alle de som fortsatt ømsker å tro på kjærligheten. Et møte mellom to ukjente på et tog i Europa, fører oss inn i en varm og vakker sommernatt i Wiens gater. Jesse er fra USA, og har akkuart gjort det slutt med kjæresten i Madrid. Celine er en fransk student som bor i Paris, som er på vei hjem etter å ha besøkt bestemoren i Budapest. Disse to er vidt forskjellige mennesker, men de finner raskt den mirakuløse kjemien som så sjelden oppstår mellom mennesker. De bruker hele kvelden og natta til lange diskusjoner om livets store spørsmål, og filosofiske betraktinger om kjærligheten. Byen er en vakker kulisse som forsterker den gode tonen mellom de to. Selvfølgelig ligger romantikk i luften, men hvordan vil dette møtet påvirke livene deres? Skal de tro på kjærligheten, eller skal de bare takke for et fint møte og dra hver til sitt? Ethan Hawke og Julie Delpy gjør helt fantastiske rolleskikkelser i denne romantiske og annerledes filmen.Gled dere! "

...

Vi er mange som drømmer...

Eg ser det på deg frå mi seng Drømmer som vokse som en blomstereng Og en helt spesiell og vakker dag Springe eg øve gjerdet med alt eg har Eg komme te å plukka dine drømmer Til bakken er bar

Eg vil ha det som eg hadde det då Du gjorde det umulige Du ga oss følelsen at alt kunne skje Det va kaniner i hatten Eg venta på elefanten

Du dro et par kaniner opp av hatten, Eg sto og venta på elefanten

8. desember - "Min indre demon"

2011-12-08T08:00:00.000+01:00

Dagens kunstner er min nye favoritt! Hun har de kuleste bilder - og med herlige titler også! Et besøk i galleriet hennes får det til å krible i fingrene mine! Og jepp, jeg har definitivt latt meg inspirere. Likte så godt den enkle tittelen "- min indre demon kommer ut -", og vips så kom jommen min susende ut også! Og ikke nok med det, jeg laget en variant til deg også, sånn i tilfelle du vil slippe fri din også *ler* Bildet over ble jo veldig MIN demon... Du får ta deg av Skriket... (Bildet under teksten her.)

Men, ok, så var det mye humor i det å lage disse bildene, men det med å la våre indre demoner få slippe ut, er blodig alvor og utrolig viktig. Jung snakker om skyggesidene våre. Vi kan godt kalle dem demoner... sider ved oss selv som vi strever vettet av oss for å skjule for andre... For vi er jo bare snille og greie og pene og hjelpsomme og flinke og hyggelige og veloppdragne og beherskede og rolige og lydige og beskjedne og alt det der, sant? Sånne smilesider :) Jommen ikke rart de indre demonene kommer fresende ut med et hyl og djevelhorn! Tenk å være innestengt bak alle de ulike tvangstrøyene jeg nevnte i forrige setning...

Jeg har brukt ca 30 år av livet mitt på å tro at livet er enten eller. Enten så er jeg flink - eller så er jeg dum. Enten er jeg snill - eller så er jeg slem. Enten er jeg pen - eller så er jeg stygg. Enten er jeg hyggelig - eller så er jeg uhyggelig. Enten er jeg rolig - eller så er jeg alt for bråkete. Det tok meg flere år med intense og ganske krevende møter med meg selv for å innse at det kunne være en ørliten mulighet for at jeg kanskje også hadde et snev av skygger i meg. Eller demoner... Og når jeg begynte å kjenne etter, så stakk de for pokker hodet frem rett som det var og skremte vettet av meg! Men, du vet, har du stått ansikt til ansikt med det samme skremmende trynet flere ganger, så begynner ansiktet plutselig å nyansere seg litt... bli mindre skremmende...

Dumme Åshild er bare dum fordi hun våget å gjøre noe som hun ikke var helt sikker på om hun mestret.

Stygge Åshild ble ganske så pen når hun våget å smile til seg selv - og av seg selv.

Uhyggelige Åshild måtte bare være litt ekstra tøffas for å ikke la seg tråkke på.

Og den bråkete Åshild ville bare bli sett og hørt. Og elsket.

Så, ikke enten eller, men både og. Kom bare ut, min indre demon!

Gunilla Holm Platou

...

Dagens sang får derfor bli Alanis Morisette med "I'm a bitch, I'm a lover" :)

...

Dagens filmtips handler også litt om indre demoner, tror jeg... Den handler i alle fall om å møte både indre og ytre demoner. Jeg ønsker meg denne filmen til jul :)

Oscar-vinner for beste film, beste regi og originalmanus, og med både Oscar, Golden Globe og Bafta til Colin Firth for beste mannlige hovedrolle. Sann, rørende og humoristisk. En film om den britiske tronarvingen Albert og hemmeligheten rundt hans stamming.

Albert (Colin Firth), som går under navnet Bertie innad i familien, lider avalvorlig stamming , samtidig stiller det britiske kongehuset spørsmål om hansevner som tronarving. Hans språklige problemer holdes hemmelig for allmenheten,men avsløres når han en dag må holde sin første offentlige tale.

Når den eldste broren i 1936 frasier seg tronen etter atderes far dør, sier Bertie motvillig ja til å tiltre som konge i det britiskeriket. Han tar navnet Kong Georg VI. Samtidig har han truffet talepedagogenLionel Louge (Geoffrey Rush), som med sine utradisjonelle metoder forsøke åfinne løsningen på kongens stamming.

England står foran en ny verdenskrig, og det hele når sittklimaks når den nye kongen må gi sin livs tale - for å bygge opp styrke og moti nasjonen.

...

7. desember - "I'm tired!"

2011-12-07T08:00:00.000+01:00

"Ten men waiting for me at the door? Send one of them home. I'm tired."
Mae west

Og atter en gang har bildet mitt levd sitt eget liv... Spjåkefugl og en trøtt Mae West - ja, ikke spør meg hvordan de havnet her!

Gro MuktaHolter

Det erhøysesong for springedager. Springe hit, springe dit, springe fram og springetilbake, springe ut og springe inn. Nei, dette hørtes jo nesten strukturert ut.Det stemmer dårlig med min egen variant av springedagene. Her foregår det pådenne måten:

Springened på kjøkkenet men halveis i trappa kommer jeg plutselig på at jeg skulletatt med meg brevet som ligger klar til posting på kontoret oppe så jeg snur itrappa og springer opp igjen og på det nest øverste trinnet kommer jegplutselig på at jeg har glemt å henge opp klesvasken jeg satte på i går kveldså jeg snur på det nest øverste trinnet og springer nedover trappa og inn påkjøkkenet hvor jeg ser at middagskjelen fra i går fortsatt står på komfyren –med middagsrester oppi så jeg springer til komfyren for å hente kjelen ogtømmer middagsrestene i matsøpla og kommer plutselig på at det er i morra detømmer den dunken så jeg løfter opp den ekle matavfallposen og springer ut dørafor å kaste den i den brune dunken i det jeg plutselig ser at postbilen kjøreret stykke borti gata så jeg springer ned til postkassa for å hente posten ogsukker frustrert når jeg ser purrebrev fra bokklubben så jeg springer oppyttertrappa og inn døra og videre opp trappa til kontoret for å få betaltregningen nå mens jeg husker det og setter meg ned ved datamaskinen akkurat nårdet plinger inn en mail fra en god venninne som jeg bare må svare på med éngang og fingrene springer over tastaturet i noen sekunder til telefonenplutselig ringer og jeg aner ikke hvor den ligger og springer forvirret rundtetter lyden og rekker akkurat å springe ned trappa og gripe telefonen idetvedkommende legger på røret og jeg kikker oppgitt ut vinduet og ser pus springesom en gal over veien og ender gnålende ved ytterdøra så jeg springer for ååpne og springer tilbake for å legge ny mat i matskåla og oppdager at det ertomt for tørrfor og skal til å springe ut i bilen for å handle men i gangenkommer jeg plutselig på at jeg jo har et brev liggende på kontoret som jeg måfå postet….

Og parallelt med denne fysiske springingen, så har jeg tanker og følelser somspringer minst like mye opp og ned og frem og tilbake og hit og dit.

Jeg springer. Og springer. Og tror liksom at jeg er grådig effektiv. Tusen tingpå én gang – og i tillegg med tusen tanker i hodet. Bare mens jeg skrev de siste 4setningene har jeg gjort følgende ting parallelt: Kikke ut vinduet, synge ”Detsnør, det snør, tiddelibom…” inni meg mens jeg lurer på når jeg skal få lagetjulegavene og ikke minst hva jeg skal lage og så varmer jeg fingrene mine litt,for er det ikke veldig varmt her på kontoret mitt, til tross for at jeg fikksatt opp en panelovn i går og jommen ligger ullsokkene mine på soverommet, såjeg tror jeg må springe ut dit for å hente dem før jeg fryser i hjel…

Det er godt å ha evnen til å springe litt. Og nå i disse førjulsdager, er detliksom både legitimt og veldig forståelig at vi springer. Det er jo en del avden hyggelige førjulspakka, ikke sant? Hyggelig stressespringing i godt selskapmed veldig mange andre.

Corrinne May - Everything Inits time

Sometimes I wonder what lies ahead

How long till my hunger is fed

They say it's hard to make it in this part of town

So many people on this merry-go-round

Some folks try astrology

Some turn to crystal balls

To find an answer,

To get through it all

I just fall on my knees and I try to pray

In the silence I can hear Him say

The river runs and the river hides

Out to the ocean and under the sky

I promise you, the answer will come

Hold on to patience and watch for the sign

Everything in its time

I often feel like I'm two steps behind

Somebody must have moved that finish line

There are a thousand reasons

Why I should give up

But I'm stubborn in the things I believe

The river runs and the river hides

Out to the ocean and under the sky

I promise you, the answer will come

Hold on to patience and watch for the sign

'cause maybe there's another plan

One I still can't see

A little surprise, like your love in my life

Funny how time changes how we see

The river runs and the river hides

Out to the ocean and under the sky

I promise you, the answer will come

Hold on to patience and watch for the sign

Everything in its time

Så, enten duspringer fordi du er i den berømmelige førjulsmodusen, eller du springer franoe, så oppfordrer jeg deg til å ta 3gode magedrag akkurat nå. (Og ikke les videre før du har gjort det, ok? Gi deg selv dettesom en liten førjulsgave.)

Å puste eret genialt enkelt grep for å være til stede akkurat her og nå - uten å springevidere i tankene. Pust nå, og gå så videre. Det er en tid for alt.

En søt film. Inntrykket man sitter igjen med etter Den eneste Ene av Susanne Bier er ikke til å ta feil av. Det er virkelig en søt film, og en morsom komedie om hvordan ting kanskje ikke går slik man hadde planlagt eller tenkt seg. Med fare for å bli noe generell må jeg si at dansker er herlige filmskapere og Susanne Bier er intet unntak her.

Den eneste Ene handler om hvordan Sus og Niller forsøker å bli lykkelige i hvert sitt ekteskap gjennom å stifte familie = få barn. Nillers sædkvalitet er ikke på topp, og siden hverken Niller eller hans kone, Lizzie, har særlig sansen for den noe korttenkte kompisens lettvinte forslag på hvordan de kan spare de 43000 det koster å adoptere, velger de nettopp det.

Sus på sin side sliter litt med "kulturforskjeller" i sitt ekteskap, og er kanskje ikke helt sikker, innerst inne, på at hun virkelig er klar for å bli mor - riktig ennå. Hennes italienske mann Andrea - eller Sonny som hun kaller ham - er selvfølgelig særdeles opptatt av å få mange barn, og dette passer Sus litt dårlig. Etter å ha gjennomskuet Sus' finte med de fruktbare periodene blir hun imidlertid gravid, og ting begynner å skje for alvor når Sus og Niller tifeldigvis treffer hverandre over et umontert kjøkken.

Sus og Niller har begge noen sosehode av noen bestevenner. Sus' venninne Stella sliter med vellykketheten og har hatt ikke mindre enn 12 kjærester - hittil i år! Knud er Nillers kompis og arbeidskamerat. Hans noe lemfeldige omgang med troskapen skaffer selvfølgelig ham også visse problemer.

6. desember - "I'm cute! I'm cuuuuute!"

2011-12-06T09:00:00.000+01:00

Rudolph: Hey, Clarice? After practice, would you... would you...

Comet the Coach: Rudolph! You get back here! It's your turn, you know!

Rudolph: Gee, I gotta go back!

[starts to run off but then runs back]

Rudolph: Would you walk home with me?
Clarice: Uh-huh. Rudolph? I think you're cute.
Rudolph: [jumping around] I'm cute! I'm cuuuuuuuute!

Jeg vet det. Totally vet det. Det er ikke lett å se hvem av bildene til Britt Juul jeg har latt meg inspirere av... Jeg kind'a drifted away underveis, skjønner du. Men, inspirasjonskilden er krystallklar! For, ser ikke du også et utstoppet elghode på det lilla bildet under her? Og fargene - definitivt en inspirasjonskilde!

Men når det er sagt - denne satt langt inne! For det første er jeg skikkelig dårlig på å male i denne naivistiske (og til dels abstrakte) stilen som hun gjør. For det andre hadde jeg dette reinsdyrutklippet klistret fast på hjernen og bare MÅTTE bruke det på en eller annen måte - koste hva det koste ville! Så, det lilla ble rosa, elgen ble reinsdyr, de blå og grønne malingsflekkene ble klistret på veggen og vips - her er Rudolf i all sin sjarmerende prakt!

Britt Juul

Så dermed er det bevist - Britt Juul inspirerer! Tusle inn i galleriet hennes og kos deg med farger og former og se hva det gjør med deg :)

...

Dagens filmtips fant jeg på en "Top 50 Feel Good Films"-liste. Jeg vet ikke noe mer om den enn det som står under her, men tar sjansen på å tro at den har noe på listen å gjøre.

Stranger Than Fiction

Dette er historien om en mann som heter Harold Crick... og armbåndsuret hans. Harold Crick var en mann av uendelige tall, endeløse regnestykker og bemerkelsesverdig få ord. Og armbåndsuret hans sa enda mindre.

Fortelleren

En morgen begynner den tilsynelatende gjennomsnittlige og generelt ensomme ligningskontorarbeideren Harold Crick å høre en kvinnelig stemme beskrive hans minste lille handling, tanke og følelse - alarmerende presist. Harolds nøye organiserte liv snus på hodet av fortellerstemmen bare han kan høre, og når stemmen uttaler at Harold Crick står overfor sin snarlige død, innser han at han må finne ut hvem som skriver historien og at han må overtale henne til å forandre slutten.

...

Musikken i dag sier seg selv -

Og her er faktisk hele filmen:

5. desember - "Sadness"

2011-12-05T08:00:00.000+01:00

DEN STØRSTE GAVEN

Den største gaven
jeg kan tenke meg å få
fra mennesker
er at de ser meg
hører meg
forstår meg
og
tar på meg.

Den største gaven
jeg kan gi
er at jeg
ser, hører, forstår
og
tar på et annet menneske.

Når dette har skjedd
føler jeg
vi har skapt kontakt.

Virginia Satir.

Jeg dumpet tilfeldig over dette diktet og blir nesten litt lei meg for at jegikke oppdaget det før nå – etter 38 år! Ok, så var jeg kanskje ikke spesieltpoesiinteressert de første 10 årene av mitt liv, så det er kanskje mer riktig åsi 28 år. Men uansett – det er lenge! Så nå må jeg bare ta en liten pause her ** * (mensjeg tar en liten piruett på stuegulvet i pur glede over å ha dumpet over dettediktet!)* * * sånn, da er jeg tilbake igjen.

Diktet treffer meg rett i hjertet. Det er jo dette alt handler om. Vårt behovfor å bli sett, hørt og forstått – og være nær. Berøre og bli berørt – både pådet psykiske og det fysiske plan. Det er den største gaven jeg kan få. Og denstørste gaven jeg kan gi.

Vi trenger å bli sett. Vi trenger at vi har mennesker rundt oss som ser oss –ikke bare de dagene hvor vi sprudler og bobler av smil og energi og styrke, menogså de dagene hvor vi er bittesmå. Dager hvor vi setter i gang vårt egetkrympeprogram, som Kristin Flood så treffende kaller det. Da trenger vi noensom ser oss. Sånn at vi ikke forsvinner helt.

Vi trenger å bli hørt. Vi har så alt for lett for å plassere oss selv i lytteposisjon,og glemme at nettopp vår stemme også er viktig for at musikken skal få de retteklangene. Vi trenger mennesker som hører oss – ikke bare de dagene hvor vilager høye lyder, enten ved å synge høyt av glede eller rope i fullt sinne. Vitrenger å bli hørt også når vi forsiktig hvisker eller stotrer frem noe som ervanskelig å si høyt. Vi trenger å bli hørt på dager hvor ord er umulige, menhvor vi prøver av hele vårt hjerte å formidle noe med blikk og kroppsspråk.

Vi trenger å bli forstått. Vi trenger mennesker som forstår oss – ikke bare dedagene hvor vi klarer å være tydelige, men også på de utydelige dagene. Dagerhvor vi famler og leter. Vi trenger mennesker som forstår at slike dager ogsåer en del av oss. Vi trenger mennesker som møter oss med gjenkjennelse iblikket. Mennesker som snakker det samme språket som oss selv. Som ser, lytter,forstår og aksepterer oss.

Og vi trenger å bli tatt på. Vi trenger mennesker som våger å være nær – ikkebare på trygge og gode dager, men også på krevende og vanskelige dager. Dagerhvor vi er livredde for å slippe noen for nært, selv om det er nettopp det viønsker oss innerst inne – at noen skal våge å ta på oss. Vi trenger menneskersom våger å holde rundt oss når vi gråter. Mennesker som strekker ut en håndnår vi holder på å ramle. Noen som stryker oss forsiktig på kinnet når blikketvårt er stivt av usikkerhet.

Vi trenger mennesker. Vi trenger medmennesker. Vi trenger noen som kan se oss,lytte til oss, forstå oss og ta på oss. Og kanskje kan vi nikke og smile nåfordi vi vet at vi har slike mennesker i nærheten som kan gi oss det vitrenger, medmennesker som vi har opplevd nettopp denne kontakten med. Så bra!Så godt. Men kanskje rister vi trist på hodet og slipper et sukk fordi vikjenner at vi mangler slike mennesker i nærheten. Det er trist. Og ensomt. Menikke håpløst.

Det er nemlig mulig å gi oss selv det vi trenger. Vi kan møte oss selv sommedmennesker. Med åpent blikk, lyttende, med ønske om å forstå og akseptere. Vikan gi oss selv den omsorgen vi trenger. Tenk deg at du møter deg selv, at du –i rollen som medmenneske – møter deg selv i øyeblikk hvor du trenger å blisett, hørt, forstått eller berørt. Se for deg at du møter deg selv med et åpentblikk, uten å fordømme, bagatellisere eller rasjonalisere. Se. Våg å møte ditteget blikk. Og hold fast. Gi deg selv trygghet ved å våge å holde blikketstøtt. Og lytt – med begge ørene. Lytt til stemningen som du formidler, lytttil ordene som kommer. Ikke svar. Bare lytt. Gi deg selv tid og rom. Og møt detdu ser og hører med forståelse. Med aksept. Ta deg selv på alvor. Og vær nær.Stryk deg selv litt på kinnet. Ta deg selv på fanget og hold rundt og om. Ogavslutt gjerne med disse tre sterke setningene: ”Jeg er her. Jeg ser deg. Jeg forlater deg ikke.”

...

Jeg er egentlig ikke trist. Det var bare bildet som ble sånn. Og teksten over, som jeg skrev for noen år siden, er aktuell i dag også. Så jeg deler, jeg.

Bildet er et skikkelig klin&klæsj-bilde! Toppet med litt bivoks som ikke var helt samarbeidsvillig med verken kullstiftene eller fettfargene under... Men jeg fikk dagens dose leken kreativitet. For det manglet ikke på inspirasjon etter å ha besøkt dagens kunstner...

Elisabeth Helvin

Jeg hørte aller først om den nydelige keramikken hennes, som du finner masse bilder av i galleriet hennes. Men bildene hennes er spennende også! Allsidig dame - vel verdt et besøk.

...

Dagens film er en vakker sak. Eller, det vil si - boken kan jeg egenhendig garantere at er vakker, filmen har jeg bare hørt rykter om... Nok en film "svisj - opp på biblioteklista mi"!

BIENES HEMMELIGE LIV er en rørende film om søken etter kjærlighet, familie og det å ha et sted å tilhøre. Handlingen foregår i Sør Carolina i 1964 da loven om "borgerrettigheter for alle" ble signert. Fjorten år gamle Lily Owens (Dakota Fanning) og hennes husholderske Rosaleen (Jennifer Hudson) velger å rømme fra Lily's brutale far (Paul Bettany) og søker tilflukt hos tre birøkterkvinner (Queen Latifah, Alicia Keys og Sophie Okonedo).

Del omtalen:

Som eier av en vellykket biefarm, er August Boatwright (Latifah) familiens overhode og styrer med en fast, men kjærlig hånd. Sammen med sine to søstre June (Keys) og May (Okonedo) lever de et fredfylt liv inntil Lily og Rosaleen plutselig dukker opp på døren. Lily danner et helt spesielt bånd til disse kvinnene, og deres unike personligheter hjelper henne komme over tapet av sin egen mor. I dette varme kvinnefellesskapet finner Lily kjærlighet, trygghet og svar på fortidens gåter, og med summende bier og en svart madonna i bakgrunnen staker hun forsiktig ut en ny fremtid.

...

Jeg legger ved to sanger fra filmen. Kos deg!

4. desember - Striper på tvers & blubbisdager

2011-12-04T12:00:00.000+01:00

Nøff hadde stått tidligopp denne morgenen for å plukke en stor bukett med fioler til seg selv. Og dahan hadde plukket dem og satt dem i en liten krukke og hadde plassert krukkenmed blomstene midt på bordet sitt, kom han plutselig til å tenke på at aldrihadde visst noen plukket fioler til stakkars Tussi. Og jo mer han tenkte pådette, jo mer tenkte han på hvor trist det måtte føles å være et Dyr som aldrihadde fått fioler som var plukket spesielt til seg. Derfor skyndte Nasse Nøffseg ut igjen, mens han sa til seg selv: ”Tussi, fioler,” og så ”fioler, Tussi”i tilfelle han glemte det, for det var nettopp en slik dag.

...

Jeg har blitt flinkere til å være god mot meg selv. Og jeg sier det med stolthet i bådestemmen og kroppen. Det å være litt god med meg selv er ikke nødvendigvisensbetydende med det å være egoistisk. Det å gi seg selv fem minutter ekstra igodstolen på morgenen, trekke pusten dypt, kjenne lukten av den gode krydderteen,kikke litt inn i flammen på det tente lyset, la musikken få spille heltferdig... Små ting – og store ting. Gode ting! Og hvem har sagt at du må ventetil noen kjøper blomster til deg for å kunne glede deg over en fin bukett påbordet? Nasse Nøff har skjønt noe viktig! Det er så mange små ting vi kan gjøreselv for å gi oss små – og gode gleder.

Ved å være god mot meg selv, er det som om jeg får nye krefter. Som påfyll påkrukka. Og så får jeg så lyst til å dele! Musikk, gode ord og varme klemmer er delbart til tusen! Og akkuratsom Nasse Nøff – i angst for å glemme dette, for det er nettopp en sånn ’glemmefort’-dag, så sitter jeg her og mumler for meg selv: ”Tussi, fioler,” og så”fioler, Tussi”.

Så, kjære deg – her er en bukett fioler til deg, et vakkert stykke musikk ognoen gode ord.

”Og menneskene lever, ikke på grunn av omsorgende kjenner for seg selv, men på grunn av kjærligheten som er til del fraandre.”
LeoTolstoj

Anne Valen Næss

Jeg syns bildene hennes er helt utrolig herlige - og skrekkelig vanskelig å "kopiere"! Fargebruken hennes inspirerer meg stort. Jeg har godt av å pushe meg selv til å bruke litt mer sterke farger i bildene mine. Jeg bruker jo mye av det ellers, så hvorfor ikke også i maleriene/collagene?

Jeg strevde skrekkelig med dette bildet... Bakgrunnen falt sånn noenlunde greit på plass, mens resten egentlig bare var pes... helt til jeg begynte å le! Jeg tror latteren kom i det øyeblikk jeg, beskjedent nok, innså at jeg ikke er Anne Valen Næss... og med latteren kom leken. Og da er mission accomplished, ikke sant? Teksten spratt fram når jeg satt her i stua og skulte bort på det merkelige bildet mitt... den humleblubbubisdama som jeg kledelig nok hadde gitt striper på tvers! Jaja, det sto i stil med blubbisdagen min - og fikk meg til å le litt av det hele :)

...

Dagens film har jeg ikke sett selv, men hørt mye om. Tror jeg må lete den frem på biblioteket til uka.

KARAMELL handler om fire kvinner som driver en skjønnhetssalong i Beirut. Alle har de sine drømmer og små hemmeligheter. Fjernt fra krigen presenteres vi for et multikulturelt mikrokosmos der folk lever sammen, ikke nødvendigvis i et fredelig, men i hvert fall i et fargerikt og levende fellesskap.

KARAMELL er en vakker film der kjærligheten står sentralt. Erotikk og komikk er stikkord når relasjonene mellom venner, søsken, ektefeller og elskere utforskes av et nysgjerrig kamera. Uten å være plagsomt realistisk nærmer filmen seg det virkelige livet, det søte livet, livet med en smak av gylden karamell.

...

Og når det gjelder dagens musikkglede, så er det jo 2. søndag i advent og tenning av nytt lys. Hva passer vel bedre enn Janis Ians nydelige "Light a Light"?

3. desember - Vi har alle en 10-meter

2011-12-03T08:00:00.000+01:00

Dagens kunstner inspirerer meg stort - både med bildene og ordene sine. Hun får meg til å leke videre med ordene... Og det handler stadig vekk om mot. Om å våge. Både de små skrittene og de store hoppene - og de store skrittene og de små hoppene. For, vi har alle en 10-meter med mot. Banna bein! Vi må bare av og til klatre oss opp, trinn for trinn - og så kaste oss ut i det.

Mot

Mot er stort. Mot ervanskelig. Mot er skremmende. Mot er krevende. Mot er sårbarhet.

Mot handler mye om å våge.Våge noe jeg frykter. Og ofte frykter jeg det ukjente. Det uprøvde. Å føle segmodig. Det er rart, det. De gangene noen sier at jeg er modig, det er ofte dedagene jeg føler meg aller, aller minst, reddest, mest sårbar. Før tenkte jegat å være modig var synonymt med tøff og sterk. Nå ser jeg at det er når jegvåger å være liten, våger å vise svakhet og sårbarhet - da er jeg modig.

Men mot handler også om å tasats. Om å kaste seg ut i det ukjente. Bære eller briste.

---

Hva er mot?
Å konfrontere dragene
Overvinne hindre
Forstå risikoen
Virkelig leve
Alltid håpe
Gå hele veien
Og forvente seg det beste

For noen år siden skrev jeg en tekst om nettopp denne berømmelige 10-meteren av mot. Jeg henter den frem igjen og lar deg får lese den:

Jeg hadde ikke den fjerneste anelse om at det var sånn dennedagen skulle bli. Og ganske så langt fra det jeg egentlig hadde forestilt meg.Rart, egentlig – hvordan livet går sine egne veier, med stadig overraskendekrumspring...

Jeg trodde dagen idag skulle bli ganske ’safe’. En jobbedaguten de store happeningene. Og en fortsettelse av de gode dagene jeg har hatt idet siste. En dag med ro og fokus.

Istedenfor har jeg hoppet fra 10-meteren! Riktignok ikkebokstavelig, men likevel – for meg et hopp fra 10-meteren!

Nå høres det ut som om jeg har gjennomført en virkeligbragd! Det har jeg ikke. De aller fleste vil nok beskrive mitt 10-meter-hoppsom temmelig ufarlig, ja, nesten litt latterlig. Og jeg kjenner selv at det ervanskelig å skulle sette ord på det her, for da virker det nesten for dumt... Menjeg må bare holde på mitt – jeg harhoppet fra 10-meteren!

Bli med meg – du har tenkt på det lenge. Kjent på lysten tilå våge. Kriblingen i kroppen. Nå har du muligheten. Grip tak i stigen og gåsammen med meg oppover, trinn for trinn. Kjenn hvordan du konsentrerer deg om åflytte armer og ben, hvordan du fester blikket på toppen av stigen, prøver åholde fokus på dit du skal. Forestill deg at du står på toppen av 10-meteren.Brettet har svikt og svaier når du flytter beina. Det er kanskje et rekkverk der– iallfall et stykke ut mot kanten. Du holder godt i det. Prøver å se overkanten der fremme. Hodet ditt vet at under deg er det et stort basseng medvann. At å hoppe fra 10-meteren ikke er farlig. Skremmende, kanskje, men ikkefarlig. Vannet vil ta imot deg. I verste fall kan det ende med et realtmagaplask, men det er det mulig å overleve. Likvel hamrer hjertet. Pulsen slår.Du holder hardere i rekkverket, tviholder på det trygge holdepunktet ditt.Ganske sikkert foregår det en stor diskusjon inni hodet ditt – skal, skal ikke?Tør, tør ikke?

Du vurderer – veier for og mot. Og for hvert argument somfarer gjennom hodet ditt, føles Hoppet større og større. Og du ser hva du gjør,ser at jo lenger du venter, jo mer du tenker, desto mer skremmende virker det.

Du vet du har to alternativer: Hoppe – eller snu og gå nedigjen.

Jeg hoppet.

Jeg tok ikke springfart.

Jeg forsikret meg om at ingen så på meg med skadefroforventning. Lukket øynene. Bøyde beina, lente meg fremover og lot meg falle.

Og mitt første hopp fra denne 10-meteren ble ingen nytelse iutførelse, jeg hørte ingen gisp over imponerende grasiøsitet og et perfekt møtemed vannet. Men jeg hoppet.

Og nå ser jeg at jeg faktisk gjør akkurat det samme nå nårjeg skriver – jo mer jeg skriver, jo flere bilder jeg tegner av hoppet mitt, jovanskeligere kjennes det å si hva jeg faktisk har gjort idag. Fordi jeg er reddfor å bli møtt av latter... Jeg har jo bare sunget Byssan Lull! Og ikke engangforan en stor forsamling! Jeg hadde kun én tilhører. Og jeg hadde så lyst, såveldig lyst til å synge for henne. Likevel ble det så stort og skremmende. Såveldig nært. Så sårbart.

Jeg tok slett ikke springfart. Jeg forsikret meg om at hunikke så på meg med skadefro forventning. Lukket øynene. Åpnet forsiktig munnenog sang med sjelvende og nesten lydløs stemme.

Og det ble ingen imponerende klokkeklare toner, og ingenstående applaus på grunn av en fantastisk og perfekt fremførelse. Bare blankeøyne og en god klem.

Og likevel føles det naturlig å sammenligne dette med åhoppe fra 10-meteren.

Bjørg Thorallsdottir

...

Dagens lille filmtips:

The Notebook

En eldre herremann forteller en historie for en eldre kvinne på et pleiehjem. Det handler om Allie og Noah som til tross for klasseforskjellen blir opp i ørene forelsket i hverandre. Men kjærlighet er aldri enkelt og det får man merke i denne historien...

Allie kommer fra en rikmannsfamilie og har mange hobbyer som å spiller piano og male bilder. Den rake motsetningen finner man i Noah som kommer fra en mer kummerlig familie og jobber på et sagbruk der han tjener 40 cent i timen. Denne klasseforskjellen blir det stridigheter av, hennes familie legger seg opp i affæren og stikker kjepper i hjulene. De møtes i et pariserhjul for første gang da han. Da han ikke får en date med henne truer han med å hoppe ned og ta selvmord. Hun kan ikke annet enn å gå med på daten, noe hun ikke kommer til å angre på..

...

Og til slutt en nydelig sang om mot:

Testing, testing - one, two, one, two!

2011-12-02T16:51:00.001+01:00

Jeg prøver meg på blogging via telefonen... That's all :-)

2. desember - Dare to stand out

2011-12-02T08:00:00.000+01:00





”Du ska ljuga ända tills det blir sant!”

Sitatet er fra boken til Mia Törnbloms bok ”Självkändsla nu!” og viser – i
klartekst – hva affirmasjoner er. Det viser hvor stor tankens kraft kan være.
Og før jeg begynner å skrible i vei selv, vil jeg gi deg nok et sitat:

”Tanker er forskjellige. Noen er sterke, noen er svake. Noen er gamle, noen er
nye. Noen er mørke, noen er lyse. Det finnes mange typer, mange kategorier.
Viljetankene, de kreative tankene og de intuitive tankene tilhører en egen
kategori. De bærer i seg en spesiell kraft, som de henter fra et annet sted enn
andre, mer allminnelige tanker. Det er som om fargene på slike tanker er mer
mettet – av den vi egentlig er.” (Fra Amor Fati, Kristin Flood)

”Jeg skal ljuge til det blir sant!” Utsagnet får deg kanskje til å rynke litt
på nesa? Skal dagens kalenderinnlegg bli en hyllest til Løgnen? En oppfordring
om å ljuge til den store gullmedaljen? Yes. Og No. Det er en hyllest til Tankens
kraft og en oppfordring om å bruke denne kraften bevisst. Gjennom
affirmasjoner.


Og aller først – litt om hva affirmasjoner er:


”Affirmasjoner er et fint verktøy å bruke når en vil jobbe med å endre sine
tanker i positiv retning, og vil heve sitt eget stemningsleie. Det er viktig å
finne, lage setninger/utsagn som man kan tro på. Lager man utsagn som ligger
for langt fra det en faktisk klarer tro på, det stemningsleie er er på, da blir
det ikke så effektivt. Det er viktig at en klarer kjenne på følelsen som ligger
i affirmasjonen, da får den størst effekt. Du vet når du har de riktige
affirmasjonene - utsagnene du er på jakt etter - når du føler lettelse eller
utsagnet føles lindrende på en måte. Prøv å holde den gode følelsen
affirmasjonen gir deg i ca 20 sekunder før du går videre. Om det er stor
avstand mellom der du er følelsesmessig og dit du vil, må du ta det i stepp og
gradvis øke ambisjonen i affirmasjonene/utsagnene.” (Sakset herfra)

Er det noe de fleste av oss er knakende gode på, er det å tenke negative
tanker, særlig om oss selv. Når du møter speilbildet ditt på badet om morgenen,
hvor ofte tenker du ikke et eller annet i denne retningen: ”Æsj, så sliten du
ser ut!”, ”Forbanna dobbelthake!” eller ”Du er ikke akkurat naturlig vakker...”.
Snakk om å gi seg selv en god start på dagen! Og i tillegg til at setningene i
seg selv ikke akkurat er som en kjærlighetserklæring, så får de deg iallfall
ikke til å føle deg strålende. Ergo – bevis nr. 1: Negative tanker har stor
kraft.

Men, la oss sette det litt på spissen... La oss rett og slett sprette helt over
til den andre siden. ”Ojj, så fresh du ser ut, da!”, ”Mmm, så godt å se at du
nyter maten!” eller ”Tenk, så bra utgangspunkt! Og med litt sminke nå, så blir
du jo riktig smashing!” Og nå kunne jeg startet Den Store Løgn-kampanjen min og
sagt at disse setningene kjennes sååå riktige ut...! Men prestedøtre ljuger
ikke! I allfall ikke i en adventskalender! Og helt ærlig, så gir det siste
settet med setninger meg en ganske emmen smak i munnen. Litt sånn
småkvalmgreier... og ikke minst: de oser av iråååååniske vibber. Mine små,
sjarmerende god morgen-komplimenter som lissom skulle være med på å ’booste’
selvtilliten min, funker ikke spesielt godt. Men – det er mulig – hvis jeg
gjentar dem om igjen og om igjen hver eneste morgen de neste tre ukene, så vil
jeg kanskje en morgen stå der og faktisk TRO på det jeg sier! Ergo – mulig
bevis nr. 2: Jeg kan ljuge til det blir sant!

Sort-hvitt-tenkning stemmer sjelden med virkeligheten, så det er kanskje på
tide å nyansere litt. Her er noen viktige setninger:

Nøkkelen til vellykket affirmasjon er:
Bare positive ord og verdier i affirmasjonen.
At du aksepterer den perfekte tilstanden (noe som innebærer å gi slipp på det
gamle).
At du levendegjør affirmasjonen, visualiserer den, føler på den, tenker på den,
lengte etter den. At du er utholdene, affirmerer igjen og igjen, daglig.
At du tror på affirmasjonen. Ellers er det som å gi gass, men ha på
håndbrekket.
(Sakset herfra)

Og legg merke til spesielt det siste punktet. Jeg tror nemlig det peker på et
viktig punkt når det gjelder affirmasjoner. Det funker best om setningene dine
har en liten touch av realisme. Du bør iallfall kunne si at joda, hvis jeg
legger godviljen til – sammen med en god dose energi og egeninnsats – så er det
kanskje ikke helt umulig, dette. Tankene våre har kraft, ikke sant? Og det
burde jo ikke være noe forskjell på hvilken valør tanken har? Vi konkluderte
tidligere med at negative tanker har stor kraft, men da burde det vel også
gjelde de positive?

Jeg har en anelse om at jeg er i gang med å prate meg helt ut på viddene her
nå, så jeg skal prøve å hente meg inn igjen. Faktisk tror jeg jeg skal være
litt konkret. Nok blablaord. Time for some action!

La oss først si at, ja, vi har tro på de positive tankers kraft. Så kan vi
prøve oss på et eksperiment. Og nå kunne jeg blitt overmodig og kastet meg ut i
de største setningene, sånn for å gjøre det skikkelig. Med setninger som: ”Jeg
er helt komfortabel med å se inn i speilet og si: Jeg elsker deg, jeg elsker
deg virkelig.”... Jeg holder igjen litt nå i starten, jeg, og velger å ta for meg
noe som jeg gjerne skulle endret på akkurat nå, noe litt mindre overveldende,
nemlig mangel på lysten til å være kreativ. Følger jeg mitt vanlige tankesett,
så kommer ’perlene’ på rekke og rad: ”Æsj, jeg har ikke lyst til å lage noe i
dag heller.” Eller ”Å nei, jeg har mistet kreativiteten min!” Det kommer vel
neppe som noen bombe at det ikke akkurat kribler i lage-fingrene mine etter
disse tankene... De får meg til å synke dypere ned i stolen, sukke litt og
forsvinne inn i PC-skjermen... langt vekk fra mulige kreative vibber. Så til
eksperimentet! Nå skal jeg lage meg en affirmasjon på dette. ”Kreativiteten
bobler inni meg. Jeg har lyst til å skape noe!” Og i motsetning til de tre
setningene jeg laget tidligere i innlegget her, så får denne setningen meg
faktisk til å smile litt. Akkurat som om den sniker seg inn i kroppen min og
lirker og lurer seg vei inn til det stedet - langt der inne - hvor
kreativiteten har tatt seg en skikkelig bamselur. Og akkurat nå når jeg skrev
dette, så kjenner jeg at jeg automatisk rettet ryggen litt. Det er riktignok
ikke slik at *simsalabim* så springer jeg opp og for å – endelig – lage noe!
Nope... men jeg skal gi setningen en skikkelig sjangs. Jeg skal skrive
setningen opp på 3 lapper. Den ene lappen skal få henge på baderomsspeilet, den
andre på kjøleskapsdøra og den tredje på PC-skjermen. En god ting kan ikke
gjentas for ofte, ikke sant?

Vel, det var litt om min ’greie’. For deg er det kanskje helt andre setninger
som kjennes riktige ut. Uansett – jeg håper du blir med meg på eksperimentet.
At du finner deg en eller to setninger du ønsker å bruke fremover, og på den
måten kan være med å si ergo, bevis nr. 3: Positive setninger har en sterk
kraft!

”Jeg vet at dette blir en fin dag.” Ikke sant? :)




....

Åååå, så moro å få leke litt med fettfargene mine igjen! Først malte jeg lerretet helt sort og resten er tegnet med fettfarger. Frontlady'en er fra et ukeblad - så dekorert med både fettfarger og litt maling. Det kjipe med fettfarger er at det blir så klissete overflate, så jeg tok en råsjangs og dekket hele bildet med matt dekoupagelim. Litt scary, men hey - det gikk superfint!

Alvin Jensvold
Nydelige farger - fantastisk strek - herlige motiver! Spring inn i galleriet hans og kos deg med masse herlig inspirasjon!

...

Så til dagens film - Pay it forward. Det er lenge siden jeg så filmen, så jeg ser den gjerne igjen. Ideen er genial - og mulig for alle å gjøre i praksis. Stort eller smått.

Pay It Forward

En 7. klasse får en utfordring av dimensjoner. Samfunnsfagslæreren Eugene (Kevin Spacey) ber elevene om å forandre verden! De fleste foreslår løsninger som ikke akkurat flytter fjell, men Trevor (Haley Joel Osment) har en plan som er forbløffende original og samtidig enkel. Han vil at folk skal utføre en god gjerning for personer som har det vanskelig. Betingelsen er at personen som får hjelp, må hjelpe tre andre personer.

Trevor begynner med å gi husly til en uteligger, men moren Arlene (Helen Hunt) vil ikke ta innover seg andres problemer. Hun har nok med sine egne.

Til tross for motgang hjemme, sprer Trevors idé seg, og han blir kjendis. Samtidig oppstår varme følelser mellom ensomme Eugene og hardt prøvde Arlene.

Trevor får igjen den gamle gnisten, men selvtilliten vil få alvorlige følger for ham...

...

Dagens sang er i tråd med bildet jeg har laget. Om å våge stå frem, skille seg ut, ta plass. Anne Grete Preus har skrevet en sang om dette. Du er god nok!

1. desember - Lykken på kroken

2011-12-01T09:00:00.000+01:00

Så er vi her - 1. desember og en helt ny adventskalender!
Jeg har bestemt meg for å la den ha et viktig formål: INSPIRASJON. Det er så fort gjort at disse desemberdagene bare forsvinner uten at jeg helt vet hvor de forsvant. I år vil jeg derfor utfordre både meg selv og deg som er innom her til å sette av litt tid så ofte du kan til å boltre deg i inspirasjon!

Men, hva skal inspirere oss? Jo, tre ting:
1. Kunst
2. Film
3. Musikk

Det er med andre ord en skikkelig kindereggkalender, dette!
3 små inspirasjonsgreier hver dag - det må vel bli bra?

Bildet under her er laget ut fra den første inspirasjonskilden - kunst. Jeg har nemlig vært på kunstnerjakt og trålet gjennom flere gallerier for å se om jeg kunne finne noen som kunne inspirere meg. Og herlighet så utrolig mange dyktige kunstnere det finnes i lille Norge! Og en hel haug av dem har jeg aldri hørt om en gang! Vel, first to go:

Alf Toftner

ALF TOFTNER

Født i Oslo, bosatt i Råkvåg – Sør-Trøndelag.

UTDANNING

Cand.mag. Inst. Kunst og media, Univ. Trondheim 1979-85.

Kunstformidling, Univ. Århus 1983.

Kunstkritikk og kunstformidling, masterstudiet, NTNU Trondheim 2007.

Trykk på navnet hans for å komme til hjemmesiden hans.

Som du vil se har jeg tatt utgangspunkt i et av bildene til Alf Toftner og laget min egen variant av det. Utrolig morsom måte å utfordre seg selv på! Jeg har laget mitt på lerret, men du kan like gjerne lage et kort eller en side i en art journal. Det er opp til deg :) Og du - hvis du hiver deg med, legg igjen en link her i innlegget, så skal jeg legge inn bildene her fortløpende - til ren inspirasjon!

.....

Så til inspirasjonskilde 2 - film!
Jeg kan ikke tenke meg bedre måter å nyte adventstiden på enn å nyte en skikkelig Feel Good-film. Jeg har surfet litt rundt på nettet og funnet frem noen filmer som jeg tror og håper kan gi go'følelsen. Noen av dem har jeg sett allerede, andre vil jeg gjerne se. Så, her er den første - "Letters to Juliet".

Letters To Juliet

Letters To Juliet er en hjertevarm romantisk komedie. Vi møter journalistspiren Sophia og den vordende restauranteieren Victor på vei fra New York til Italia for å ha ferie, og det er tydelig at de trenger å få litt romantikk tilbake i forholdet - særlig fordi målet deres er byen Verona, der selveste Julie Capulet fra Romeo og Julie stammer fra.

Men Victor er mer interessert i å finne leverandører til restauranten han drømmer om å åpne enn i å pleie forholdet til Sophia, som imidlertid får sitt romantiske påfyll fra annet og uventet hold: Hun blir med en gruppe frivillige som svarer på brev som strømmer til Verona fra hele verden - brev til Shakespeares Julie som søker råd om kjærligheten.

Et av brevene Sophia svarer på er gammelt, fra 1951, og er skrevet av en engelsk kvinne som heter Claire Smith som forelsket seg i en ung italiener i ungdommen, men lot sjansen gå fra seg. Til Sophias store overraskelse inspirerer svarbrevet hennes Claire - som nå er bestemor - til å reise til Verona på jakt etter sin tapte kjærlighet, sammen med barnebarnet Charlie.

Nå som Victor er opptatt med sin kulinariske søken, drar Sophia, Claire og Charlie ut på den vakre italienske landsbygda på leting etter Claires tapte kjærlighet. Underveis blomstrer romantikken på uventede måter, og Sophia befinner seg dermed ansikt til ansikt med de samme rådene hun ga Claire i svarbrevet. Vil hun tørre å gripe kjærligheten eller vil hun - som Claire - tilbringe resten av livet og angre på at hun ikke valgte rett vei?

.....

Så til inspirasjonskilde 3 - musikk!
En fantastisk versjon av Bobby McGee:

Ha en fin 1. desember ♥

Snart 1. desember

2011-11-30T12:48:00.001+01:00

I morgen er det 1. desember og jeg klarer ikke la være! Jeg må lage en adventskalender i bloggen min i år også :) Jeg har tenkt mye frem og tilbake på hvordan årets adventskalender skal bli, og jeg har kommet frem til en "greie" jeg gleder meg til å vise frem. Det beste med kalenderen er at den er utfordrende! For meg, uten tvil - og forhåpentligvis for deg også. Ja, for du kan hive deg med, skjønner du - på flere måter :) Det blir en blanding av inspirasjon, ideer og muligheten til å pushe litt på egne grenser og tusle litt ut av komfortsonen.

Så, i morgen braker det løs her :) Sees!

I mellomtiden får dere et par glimt av en annen adventskalender jeg har laget...

Skurker!

2011-11-17T09:58:00.000+01:00

Sånn er'e bare!

Tekststempel fra Norsk Stempelblad.
Fotostempelet kan jeg ikke huske hvor er fra... Et firma på S, tror jeg.

Et par enkle julekort

2011-11-15T09:54:00.000+01:00

Det enkle er ofte det beste...

Partystuff...

2011-11-13T09:52:00.000+01:00

Sånn i tilfelle du skulle ha lyst til å invitere noen på hippie-party: her er litt inspirasjon.

Bordkort, serviettring og invitasjon i vassekte hippistil.

Flipp-flapp-kort

2011-11-11T09:49:00.000+01:00

Nok et kort fra oktobernummeret av Ett trykk - et flippflappkort.

Tekststempel fra Stempelglede.

Pakkelapper og kortpakke til salgs

2011-11-10T17:50:00.001+01:00

Jeg pusler til stadighet med litt småtteri... og nå ligger det 3 helt spesielle pakker med "til-fra"-lapper i Eplabutikken min Kreativt uttrykk - Små gleder.

Pris pr. pakke: 50,-.

Jeg viser også fram kortpakka jeg har laget. Den inneholder 10 ulike doble kort i størrelsen A6.
Pris: 200,-.

The Queen herself!

2011-11-09T09:47:00.001+01:00

Et kort til ei knakende flott dame jeg kjenner!
Tekststempel fra Norsk Stempelblad,
motivstempel fra Paperbag Studioes.

Bursdagskort i retrostil

2011-11-03T10:13:00.000+01:00

Et lite retrobursdagskort til en retrofan :) Tekststempel fra Norsk Stempelblad, og det samme med buttons'en. Løp og kjøp!

Epla-butikken min

2011-11-01T14:37:00.004+01:00

Velkommen inn i min lille Epla-butikk!

http://epla.no/shops/kreativtuttrykk/

OUAS Oct 15th - "The embarrassing photoshoot"

2011-10-15T14:11:00.000+02:00

Here is my take on the Oct 15th sketch. ”The embarrassing photoshoot.”

The journaling is in Norwegian, so I’ll try to translate it:

”This is just embarassing! ’nough said. Even with my little sister’s smart modelling advice the resault is not at all impressive. I’m just not photogenic. But, I’ll give myself some cred for trying. 100%! I’m just blessed with bad odds…”

”The medal allways has a back side..” (written in the smal frame)

Skissedilla #131 - "God julaften"

2011-10-04T10:55:00.004+02:00

Jeg lovet dere bilder av snømannen... Her er'n! Skapt på julaften 2008. Flottere snømann skal man lete lenge etter. Han ga oss i alle fall utrolig mye latter :)

Jeg har brukt Skissedilla #131.

I promised you pictures of the snowman... Here he is! Created on Christmas Eve 2008. He's fabulous, don't you think? At least he made us laugh big time... :)

I've used the sketch from Skissedilla #131.

OUAS - Oct 1st challenge

2011-10-01T11:23:00.000+02:00

I'm so excited! I'm one of the Guest Designers at Once Upon A... Sketch this month, and this LO is made for the first challenge, the Oct 1st.

October 1st Journaling criteria:

List 2 noteworthy (to you anyway) events of the past week.
You must journal at least 1 line on each event.

Thanks for visiting my blog ♥

Now all you have to do is join in!

Skissedilla #130 - Sisters

2011-09-29T17:05:00.000+02:00

I just love these pictures! They were taken on Christmas Eve 2007. We were all totally stuffed with food and getting tired... But what are sisters for? :) Two minds thinking the same thought: We gotta get out and make a snowman! The snow had been falling the entire day and was just right for creating! I'll show you a layout using the snowman pictures later... It had a quite special looking nose.... *lol*

The layout is made for Skissedilla #130. (I've probably stretched the limits for the sketch big time. Sorry 'bout that!) I've used a new stencil for making the background (ink and sponging...).

Thanks siss for all the fun ♥

Sketchy Thursdays - Retro in Copenhagen

2011-09-28T18:13:00.000+02:00

I so wanted to use these fun pictures from Copenhagen and the sketch from Sketchy Thursdays 0922 was perfect! Now it's time for dinner :) Thanks for visiting!

The Color Room Palette #77

2011-09-28T14:22:00.001+02:00

Made this Colorblocking LO for Palette #77 over at The Color Room.

OUAS - Skytterdronning wannabe

2011-09-27T19:51:00.000+02:00

Finally time for some scrapping! This LO is made for the Once Upon A... Sketch #Sept 15th challenge. I've been testing out new stuff - and as you can see; shooting with a Salong Rifle for the very first time! I don't know if I'm just a very lucky "newbee", but all of the shots *booooom!* right on spot! The title is in Norwegian - "Skytterdronning", "The Queen of Shooting", and it makes me blush...! But I guess I just have to admit it - I'm way toooo cocky about this! I'm a real wannabe! Hiiihaaa!

The circles are handstitched....! Yeah, I know.... *lol*

Cool names

2011-09-21T20:51:00.002+02:00

Nei og nei og nei, hva har jeg gjort.....?! Å rote meg inn i digiscrapverdenen er jeg redd ikke er det lureste jeg har gjort. For såååå moro! Men såååå stiv i nakken etter litt for mange timer foran skjermen. Så, for å kompensere litt, skal jeg lage en papir-LO med de samme bildene jeg har brukt på denne. Da veier det opp, sant? :)

Cred: Everyday Mom Ideas Design

Verdens kuuuuleste buttons!

2011-09-15T17:08:00.000+02:00

Det er jommen ikke lett å komme opp med nye ting til messene lenger,

men vips, så fikk jeg en idé!

Buttons!

Selvfølgelig må vi ha buttons!

Det er jo kulere enn kulest, både til kort og layouter, ja, som små gaver også!

Og vi har jo allerede verdens kuleste tekststempler med überstilige fonter,

så vips - der ble det buttons i samme stil!

Vi selger dem på messa i Skedsmohallen neste helg, i pakker som vist på bildene under:

Jeg har fått prøvd et par av dem på noen kort, og digger det! På det første her har jeg festet buttons'n i ei sløyfe sånn at den lett kan tas av og festes på jakka om det passer bursdagsbarnet bedre. Kortet er laget etter Kortskissen#143.

Et guttekort hvor buttons'en er festet gjennom en enkelt limpute, slik at den lett kan tas av etterpå.

2011-09-14T14:38:00.000+02:00

Denne LO'en ble ikke som jeg hadde sett for meg... Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker den engang! Men, bildene er kule, og opplevelsen likeså, så skit i! Jeg lar traktorbabe'n i meg fyke ut på nettet....

This didn't turn out the way I planned... And I'm actually not sure if I like the LO at all! But, I love the pics, and the experience as well, so let go! I'm letting the Tractor Babe fly out in the cyberspace...

Swe Scrapbook skisse v37

2011-09-13T17:24:00.000+02:00

Jeg fant en fin skisse hos SweScrapbook som jeg klarte å lure til slik at den ble ok til fiskebildene mine. Så herved er det sagt: Jeg har fiskelykke!

The sketch over at SweScrapbook was just what I needed for my "Gone fishing"-pictures. And just for the record: I'm a lucky one!

Copenhagen - Skissedilla #128

2011-09-12T17:25:00.001+02:00

Inspirert av skissen inne hos Skissedilla, fikk jeg endelig laget noe med noen av de fargerike bildene jeg tok i København i vår. Stram skisse som passet perfekt til fargerike og kaotiske bilder.

Skissedilla inspired me to finally do something with some of the colorful pictures I took when I spent a week in Copenhagen this Spring. The sketch was perfekt for these colorful and chaotic pictures.

Thats just so cute - color #9

2011-09-11T13:00:00.000+02:00

Inspirert av fargeutfordringen i bloggen "Thats just so cute" har jeg laget en mimreside om hjemplassen til farfar og pappa - Sand i Ryfylke. Fine minner fra den sjarmerende lille minibyen og det oransje lille huset i Bakkadn.

Inspired by the color challenge at the Thats just so cute, I've created a page filled with good memories. The place - Sand i Ryfylke - is an itty bitty tiny town in Norway where my grandpa lived and my dad grew up. I've lots of good memories from the little orange house.

Scrap Jacked September

2011-09-11T10:16:00.000+02:00

Jeg har begitt meg ut på Scrap-jacking! Er litt i tvil om jeg har holdt meg litt for dårlig til liftingen, men skit au... Jeg har i alle fall blitt inspirert av LO'en til Mel, som du ser her. Og har gråååådig lyst på is!

I've entered Scrap Jacked for the very first time, inspired by Mel's layout. I'm not quite sure though if I've liftet it or just gotten inspired to make my own page... Well, let be. One thing I know for sure, is that I'd love to have an icecream!

The Color Room #75

2011-09-10T12:44:00.000+02:00

Jeg har funnet nok en utfordringsblogg som virkelig inspirerer meg: The Color Room. De har en fargepalett som man skal bruke som utgangspunkt for et kort eller en LO. Jeg har ikke helt skjønt ning-forumet deres ennå, men det er ikke så nøye så lenge jeg kribler i fingrene etter å lage noe når jeg besøker siden deres :)

Bildet under viser palett#75:

Once Upon A ... Sketch - September 1st.

2011-09-09T12:49:00.005+02:00

Jeg har nok en gang latt meg inspirere av skissen hos Once Upon A.. Sketch. Og jeg koser meg med scrapping! Så i helga må jeg svinse ned på en eller annen butikk for å kjøpe mer fotopapir sånn at jeg kan få printet ut noen bilder. God helg!

Once again I've been inspired by the sketches at Once Upon A ... Sketch. And I'm really enjoying being a scrapper! So I guess I need to buy some more photopaper. Happy weekend!

Kommodekort

2011-09-09T09:30:00.002+02:00

I augustutgaven av Ett trykk viste vi en trinn-for-trinn for hvordan man kan lage disse stilige kommodekortene. Min løsning ble alt annet enn sart og romantisk *ler*

Crosslifting - en ny variant

2011-09-07T15:35:00.001+02:00

I augustutgaven av Ett trykk hadde vi en artikkel om noe vi kalte "Crosslifting". Den handlet om at det fint går an å la seg inspirere av en layout i stort format og så lage et kort av det. Kortet ovenfor er liftet etter en LO som Hege AL har laget. Du finner den i bloggen hennes her.

Kortet under er en crosslift av en av Mi@s LO'er. Du finner hennes versjon her.

Kortskissen #141 og #142

2011-09-06T11:45:00.000+02:00

Litt på etterskudd, men dog. Jeg liker så godt skissene inne på Kortskissen.se og måtte bare lure meg til å gjøre forrige ukes skisse også, selv om det har kommet en ny for denne uka. Så, bildet over er #141 og bildet under er #142,

Det er skikkelig gråvær her i dag, så bildene ble så som så... Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe; gråvær er perfekt innepuslevær. Kortlaging og artikkelskriving på tapetet. Og kino i kveld - "Hodejegerne".

Glimt fra en kunstterapiuke

2011-09-06T09:16:00.002+02:00

Jeg er vel hjemme igjen etter nok en sterk uke med kunstterapistudier. Denne uka var det fokus på psykodrama og bilder som metode og relasjoner som hovedtema.

Bildet over er et uttrykk for "Ubetinget kjærlighet" - det holdes oppe av noe skjørt og litt uhåndgripelig, men det holder. Det er det viktigste: Det holder.

Å kjenne på ubetinget kjærlighet i møte med et annet menneske handler naturlig nok mye om trygghet, men for meg handler det også om grenser. Hvis jeg går grenseløst opp i den andre, slik at jeg glemmer meg selv, vil jeg miste gleden av kjærligheten. Først når jeg er trygg nok i meg selv, kan jeg være trygg i møte med den andre. Så for meg handler det om å vite at den grenseløse kjærligheten er der, samtidig med at jeg har lov til å si "Hit, men ikke lenger".

Bildet over er et typisk prosessbilde - som er veldig utypisk meg. Jeg er en råtass på å male symbolsk, og som regel vet jeg hvordan uttrykket blir før jeg begynner å male det. Dette bare ble til, og jeg vet fortsatt ikke så mye om hva det inneholder. Og det er greit.

Noen av oppgavene denne uka var å sette "filmtitler" på livet vårt der vi er akkurat nå. Det er spontan jobbing og titlene kommer uten grubling - og kan derfor inneholde mange overraskelser. Av og til blir vi bedt om å male et bilde med utgangpunkt i tittelen også. Min tittel var "Tall man standing" - om å våge stå stille, rakrygget og høyreist. Men i bakhodet surret en annen filmtittel om igjen og om igjen... "Dead man walking". Den måtte også være med i bildet - men oppned.

Riktig vei viser bildet noe lett og lekent øverst, som er forankret i noe solid i bunn. Det er sånn jeg kjenner meg - leken, men med beina trygt planta. Tall man standing.

Snur du bildet opp ned, ser jeg et stort og tungt hode med en urolig og hvileløs kropp - uten særlig bakkekontakt. Dead man walking - om hvileløs vandring.

(Bildet ble malt helt abstrakt. Tolkningen av det er gjort i ettertid. Det er det som er det fine med intuitiv maling. Da maler du fra hjertet, ikke fra hodet, og når du tar deg tid til å se på bildet, gir det mening likevel.

Ja, som bekker små.

Sånn vil jeg ha det.

Renne ubekymret

i akkurat den størrelsen jeg er
og la flyten følge strømmen
i det tempoet omgivelsene gir meg.

Vite at jeg er på vei

og at jeg kommer fra et sted.

At jeg flommer lekent

i visshet om at det
bak meg er en utømmelig kilde.

Art Journal - "Queen Rude Asshole"

2011-08-27T15:54:00.000+02:00

Jeg satt på en utenlandsk flyplass en gang og hørte på alle de rare navnevariantene som ble ropt opp over høytalerne... Og plutselig begynte jeg å svette, for det går jo ikke an å hete Åshild Ruud i utlandet, eller Ruud Åshild som de gjerne vil ha det der...! For bare se for seg en yyyytlending som ikke har peil på norsk uttale, men som fingfjong lager en fancy English variant:

"Could Rude Asshole please go to the gate!"

Yepps, det er store sjangser for at denne ruuude Asshold'n bestemte seg for å ta tog i stedet....

Men, terapistudent som jeg er, så skal jeg klare å vri litt på dette også! For, egentlig er det sunt å ha en aldri så liten rude asshole inni seg! Og tittuleres den med "Queen", så er det kanskje til og med sånn at hun viser seg å være et rude asshold med en dronnings verdighet! Det skal man ikke kimse av!

God søndag :)