Det kribler i beina!

Når jeg var liten og med i Barnegospelen, sang vi en sang som var sånn:

”Det kribler i beina,
jeg kan’ke stå stille,
for livet er fullt av musikk!
Ja, nå vil jeg danse og
synge og spille og
bruke de evner jeg fikk!”

Jeg har skrevet mye om sang og musikk og hvor mye det betyr for meg – og jommen blir det visst tema idag også... Men jeg klarer ikke la være. For det kibler så innmari i beina! Jeg kan nesten ikke stå stille! Enten så sitter jeg og nynner. Eller så tramper jeg takten med beina. Eller så trommer jazz-pekefingeren taktfast. Livet er fullt av musikk – that’s for sure!

Det er ikke til å unngå at tankene kretser om morgendagens konsert. Hadde du fortalt meg for to måneder siden at jeg skulle synge en hel sang mutters alene foran en full sal av musikkentusiaster, hadde jeg ledd høyt! Men livet tar visst ofte andre veier enn vi tror. For her sitter jeg og vet at i morra skal jeg faktisk synge en hel sang mutters alene foran en full sal av musikkentusiaster! Jada, det er ganske sprøtt. Men – det som er enda sprøere, er at jeg faktisk gleder meg! Gleder meg til å synge på 'årntli', til å smile til de jeg kjenner i salen, til å kose meg og til å kjenne på hvor godt dette er! Det bobler i meg, skjønner du!

Og jeg blir så leken av denne boblinga! Jeg smiler og smiler, og kniser og ler – fra magen. Og jeg som vanligvis hater speil, klarer ikke la være å lage gummigrimaser til meg selv når jeg går forbi dem! Kjappe kommentarer sitter utrolig løst på tunga og idag var det rett før jeg danset jenka med gressklipperen!

Vil du bli me’, så heng på!