Jeg klarte det!

Nå skulle jeg såååå gjerne delt dette med dere ansikt til ansikt! Vet nemlig ikke om jeg klarer å formidle det med ord....

Har nettopp kommet hjem – etter konsert og felles pizzaspising etterpå. Og jeg svever! Og smiler! Og jeg er så glad! Og så stolt! Og så letta! Og jeg smiler enda mer! Og om det kriblet og boblet i kroppen før konserten, er det ti ganger verre nå!

Det gikk bra! Faktisk gikk det veldig bra! Og ikke fordi jeg sang perfekt, for det gjorde jeg ikke... men jeg klarte å kose meg, jeg klarte å leke med musikken og sangen, jeg klarte å leke med publikum! Hjertet hamret, henda var svette og beina skalv... men alt jeg fikk høre etterpå, var kommentarer om at jeg så så avslappa ut! At det så og hørtes ikke ut som om jeg hadde gjort annet hele mitt liv! Kjenner jeg blir sååå glad når jeg forteller om dette... tror ikke det har gått helt inn ennå... og alle de fine ordene og gode klemmene fra de andre i koret.... Jeg tror jommen jeg klarte å berøre noen i kveld, for det var flere med blanke øyne...

(Jeg skriver nok litt mer om denne dagen i morra... måtte bare rable ned noen ord nå mens det ennå er temmelig ferskt... Nå er det tid for å krype under dyna, koooose meg med å tenke igjennom alt jeg har fått av inntrykk idag - og nynne meg inn i drømmeland....)