Jeg har en søt liten bok, med en søt liten historie. Den er søt, og enkel. Men sann. Jeg legger historien inn i adventskalenderen min her på bloggen, jeg...
Dag etter dag satt Oups på den vesle planeten sin og kikket på menneskene som bodde nede på Jorda. Og når han satt slik med stjernekikkerten sin, ble han alltid så trist, for han så hvordan utilfredshet og misnøye bredte seg ut over jorda.
"Hvorfor har de det så travelt der nede? Hvorfor krangler disse menneskene slik?" spurte han seg selv for hvert blikk gjennom kikkerten. "De bor jo på slik en vakker planet, som har alt man kan ønske seg."
Han kunne ikke forstå hvorfor menneskene oppførte seg så merkelig. På hans egen klode - Hjerteplaneten - var kjærligheten det største av alt. Strid og misunnelse var ukjent her. På Hjerteplaneten var den største lykke å gjøre andre glade. Alle var venner og hjalp hverandre. Det godhjertede folket hans kjente ikke til sorg og bekymring, bortsett fra vesle Oups, som hadde bygget seg et teleskop som han kunne se helt til Jorda med.
Oups ønsket å finne ut hva menneskene på Jorda jaget etter, hvorfor de gjorde livet så vanskelig for seg - og til og med førte kriger mot hverandre. Han bestemte seg for å fly ned til Jorda.
"Jeg vil fortelle dem om stjernen vår, og jeg ivl ta med to gaver til dem: Kjærlighet og Glede," sa han til vennene sine. "Da blir nok menneskene glade," tenkte Oups. Han hentet hjerteballongen sin og la i vei mot Jorda...
Da Oups hadde landet på Jorda, var han ivrig etter å finne jordboere han kunne bli kjent med. Han gledet seg til å gi dem gavene han hadde med, og til å finne ut mest mulig om livet deres. Oups kjente ikke veien, men han fulgte som alltid hjertet sitt...
Oups streifet over blomstrende marker og enger, skuet fra høye fjell ned i de vakreste daler. Han så skyene leke på himmelen, plystret et vise med vinden, danset lystig i regnet og lot seg tørke av sola.
"For en herlig planet!" jublet han. "Slik en lykke for menneskene, som kan få leve her..."
Den første jordboeren Oups møtte, var en liten bille. Han stanset og kikket nysgjerrig på den.
"Hva er det du glaner på?" spurte billen.
"Jeg beundrer klatrekunsten din," sa Oups til den bitte lille, "du svinger deg fra strå til strå som en akrobat!"
Da ble billen glad: "Det er knapt noen mennesker som legger merke til meg. De fleste bryr seg bare om det som er stort. De gar glemt å glede seg over de små ting i livet..."
Hver dag oppdaget Oups noe nytt å glede seg over - duftende blomster, blinkende stjerner, fargerike fisker og fugler. Han frydet seg over barn som lo når han lekte med dem, over en malende katt, over mennesker som hilste vennlig på ham.
Men ting som skulle gi "lykke" ble solgt overalt, og Oups merket at det ikke var alle mennesker som hadde skjønt hva som gjør en virkelig lykkelig.
"For å oppdage den ekte lykke, må man åpne øyne og hjerte..."
(...mer kommer i morra...)
1 kommentar
Så nydelig og tankevekkende denne historien var, Åshild...
Jeg blir så imponert over de nyyydelige kunstverkene dine!! De gjør, om mulig, tekstene dine enda mer levende! Du er et unikum - rett og slett!!
God klem
Legg inn en kommentar