lørdag, april 19, 2014

Vennskap er livets poesi


Det er moro å prøve nye teknikker. Dette kortet laget jeg til en trinn-for-trinn til februarnummeret av Ett trykk. Stempling lag på lag. Liker veldig godt både teknikken og effekten :) 


torsdag, april 17, 2014

Cutie!


Det er ikke så ofte jeg fargelegger motiver - og heller ikke ofte jeg lager kort i denne søte stilen. Moro læll!
Kortet er laget til kortskissen i februarnummeret av Ett trykk

tirsdag, april 15, 2014

God påske!


Jeg har ikke fått laget noe pyntet påskeegg i år, men et kort i påskeeggfasong kan jeg vise frem. Kortet er laget med restepapir og forskjellige kantpuncher.


mandag, januar 06, 2014

One of a kind


Deler dagens kort med dere - laget av blått mønsterark nr. 3 :) Deilig å leike litt med det asymmetriske igjen! 

God mandag :)

fredag, januar 03, 2014

Nytt år - nye muligheter!


Nytt år - nye muligheter! 
Jeg har savnet gleden over å lage kort, og har satt meg som mål å finne den igjen i 2014. I dag sto det "rydding av kontoret" på planen, og det er utrolig hva rydding kan gjøre med motivasjonen :) Begynte friskt å sortere mønsterark, og som premie til meg selv, lot jeg meg utfordre på FB - de som ville det, kunne si en farge og et tall mellom 0-30. Tallet viste til et mønsterark og dette skulle jeg bruke for å lage kortet. Og plutselig kriblet det igjen! Gult er kult! 


Men så kom "beige" - og det stoppet helt opp! Jeg skjønner hvorfor jeg har så mange beige/brune ark liggende... Jeg sliter skikkelig med å lage noe med dem! Men, et enkelt julekort ble det til slutt...


Og så skulle jeg plukke i den blå bunken, og nr. 23 var et søtt, romantisk, vakkert ark og jeg hadde mest lyst til å hyle! Men så fikk jeg plutselig en idé, og vips så ble det ikke bare ett, men TO blå kort :) 


Hvis du har lyst til å utfordre meg, kan du gå inn på Facebooksiden min, finne bildet av det sorterte mønsterpapiret mitt og legge inn en kommentar der :) 

tirsdag, desember 24, 2013

Et lite uttrykk - Luke 24


Hva passer vel bedre enn å runde av dette årets adventskalender med det fine ordet "øyeblikk" - ordet som både dirrer av deilig forventning og hviler i stødig tilstedeværelse. Den magiske julaften er jo nettopp en god blanding av disse to. Det trygge tradisjonelle som gjør det lett for oss å bare være - og samtidig alle de små overraskelsene og nye øyeblikkene som dager som dette bringer med seg. Det er når vi klarer å være åpne for øyeblikkene at livet vårt kan fylles med magi. Måtte denne julaften gi en smak av det magiske for hver og en av oss. 

Tusen takk for følget denne desembermåneden. Takk for øyeblikkene vi har delt sammen. 
Jeg har fått gleden av å dele. 
Forhåpentligvis har noe av det berørt og gitt mening og fine øyeblikk. 

Gledelig jul til deg og deg og deg og deg! 

mandag, desember 23, 2013

Et lite uttrykk - Luke 23

Helt ærlig? I dag er jeg helt tom. 
Og helt ærlig? I dag er det jeg som trenger påfyll. 

Og, hÆrlighet - hvem har sagt at jeg må skrive en lang og klok og treffende tekst i dag? Nobody. Bare Flinke-Åshild. Og helt ærlig? I dag har hun ikke stemmerett.

Nei, helt ærlig - i dag senker jeg skuldrene, hviler hendene, skrur av grublingskanalene, åpner armene og tar i mot det som måtte komme av påfyll. Det kan jo fantisk bli ganske morsomt å se hva som måtte finne på å dukke opp! Helt ærlig.


søndag, desember 22, 2013

Et lite uttrykk - Luke 22

 Ydmykhet (av norrønt auðmjúkr i betydningen jeg/noen «som lett blir myk») betegner en persons egenskap, ved at han personlig viser beskjedenhet, saktmodighet og underdanighet i forholdet til omverdenen. Egenskapen blir vedsatt i et samfunn dominert av holdninger beskrevet i «Janteloven», og er gjerne sett i motsetning til å være belærende, ehttp://www.blogger.com/blogger.g?blogID=24237063#editor/target=post;postID=3788508134316437226ller å ha manglende evne til å se egne svakheter. (Wikipedia)

Nei, nei, nei! Ydmykhet handler ikke om beskjedenhet, saktmodighet og underdanighet! Det handler ikke om å, i ren beskjedenhet, ikke stå frem med seg og sitt. Det handler ikke om å være verken from, spak, forknytt eller godtroende (som er synonymene til saktmodig...). Og det handler i alle fall ikke om underdanighet! For meg handler ydmykhet om helt andre ting.

Jeg har en venninne som ligner veldig mye på pappa'n sin. Hun er tungt arvelig belastet. Og jeg må bare innrømme det: jeg er 120% misunnelig på den arven! Hun har nemlig en ydmykhet i møte med andre mennesker som er av de sjeldne. Og jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at ydmykhet er roten til utrolig mye godt. Det gjør noe med menneskesynet vårt. Det skaper trygghet, og rommer tonnevis av raushet. Og varme. Og nysgjerrighet. Og styrke, og mot. Hun får frem det aller, aller beste i meg - bare ved å være den hun er. Ydmykheten gjødsler relasjoner på en helt unik måte. 

Og akkurat nå kom jeg over et blogginnlegg som setter ord på noe av det samme som jeg prøver å formidle:

"Ydmykhet er menneskets evne til å stå i sin egen visdom, kunnskap, klokskap eller evne og kan dele den uten å føle behov for å heve deg over noen eller trykke andre ned. Det kan også kalles storhet.  Du trenger ikke gjøre deg selv liten fordi andre er det. Ydmykhet er når vi respekterer at alle har sin vei å gå og at vi alle er på forskjellige steder og kan respektere denne forskjellen." ("Lev ditt liv") 

Ydmykhet handler om å være. Bare være - i møte med andre. 
Om å ikke gi slipp på seg selv - og samtidig gi rom til den andre.  
Om å ha tillit til seg selv - og til det den andre kommer med.
Og om å ville det aller beste for den andre - og for seg selv. 

...

(Takk, Ingeborg og Thor - dere er vakre forbilder for meg.)

lørdag, desember 21, 2013

Et lite uttrykk - Luke 21


Åh, dagens ord er deilig! Jeg blir full av ahhhhh'er, mmmmm'er og jaaaaa'er her jeg sitter og smaker på ordet. Som solstråler som smyger seg inn i kroppen og vekker til live hver eneste celle etter en lang og mørk høst. Det er jo faktisk vintersolverv i dag også - det er dagen for å gi sol og varme litt fokus! 

Varme er et sånt fint ord som rommer så mye. Deilig fyr i ovnen på en kald vinterkveld gjør meg varm. Et koselig julekort i postkassa varmer meg. En god klem - bare fordi. Deilig varme fra håndstrikka lue og votter. Varme fra omsorg og nærhet i møte med de jeg er glad i. Fiiiiine ingredienser i førjulsdagene. 

Vi trenger varme - både den fysiske varianten og den mer abstrakte. Torsdag kveld fikk jeg i bøtter og spann av dem begge! Massevis av deilig fysisk varme fordi kjæresten kom hjem fra jobbperiode, og overraskende og deilig abstrakt varme når jeg, litt forsiktig og kanskje til og med en smule pessimistisk, fortalte at jeg hadde fått invitasjon til å være med ei god venninne til Tyrkia i april og ventet spent på reaksjonen. "Reis, Åshild - reis!" kom det spontant, og jeg ble varm fra topp til tå! Herlige, deilige, varmende raushet! Sol i hjertet, sol i sinnet - og sol på kroppen. Just the way, aha, I like it, aha! Just the way, aha, I like it! 

Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.

Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt i mot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm.

Halldis Moren Vesaas


fredag, desember 20, 2013

Et lite uttrykk - Luke 20


Å være flink pike, kontrollfreak og diplomat får konsekvenser. Disse egenskapene krever at vi legger en demper på det instinktive. Ja, det legger strengt tatt en demper på det meste. Flinke piker viser bare frem aksepterte og spiselige sider av seg selv. Kontrollfreaker skyr spontaniteten som pesten, og diplomatene lytter sjelden til seg selv og sine egne reaksjoner og følelser. 

Dagens ord er S V Æ R T og S K R E M M E N D E for oss i de nevnte kategoriene. Det er noe rått, ukontrollert og uhemmet over det. Alle disse tingene som vi prøver å holde oss unna.

 I løpet av årene med terapi og kunstterapiutdanning har jeg heldigvis gitt litt slipp og vært i kontakt med urkraften min, men jeg måtte tenke meg grundig om for å huske en opplevelse fra tiden før det. Helt til jeg kom på en opplevelse fra det året jeg var med i Ten Sing Norway. Vi laget en forestilling/konsert som vi reiste rundt med, både i utlandet og her hjemme. Jeg var i dramagruppa og spilte en scene hvor jeg var et lite barn som sto i lekegrinda og prøvde å få kontakt med pappaen min som sto i nærheten og leste avisen. Jeg hadde bare én replikk - "Pappa!". Resten var opp til meg. Jeg spilte og spilte - ropte, trampet i gulvet, sang. Jeg prøvde, på ekte flink pike-vis. Men hadde hele tiden kontroll. Og et snev av diplomati. Jeg kunne jo ikke gjøre noe som kunne ende med full kræsj og total avvisning! Kristin, dramaansvarlig, er en klok dame. Hun så tydeligvis det jeg strevde med og befalte meg med ut i skogen en tidlig morgen. (Og skogen var "vill ungarsk villsvinskog" - perfekte rammer for det som skulle skje videre...) Der trigget hun meg hardere enn jeg noen gang hadde blitt trigget på det å rope og skrike av full hals! Ja, B R Ø L E er mer riktig betegnelse... Jeg var så redd at jeg nesten tissa i buksa. Rope, ja, men brøle - med hele kroppen? (Hvis du ikke har prøvd det selv, har du ikke talerett nå!) Livredd, svett, skjelven og mer og mer desperat brølte jeg så høyt jeg kunne - og plutselig var det noe som løsnet. Jeg hadde ikke sånne ord da, men i dag vet jeg at jeg var i kontakt med urkraften min. Brølingen var ikke lenger skuespill fra en flink jente, men ekte krefter. Det skjedde noe med dramascenen etter dette. Og guess what? Jeg kan si ett ord: berøring. Hah! Igjen! Urkraft er svært og skremmende, men det berører også. Treffer oss i magen så det runger! Det er ikke rart det er skummelt...