mandag, oktober 02, 2017

Vi trenger håpet


Det er oktober og rosa måned. Det er også kvelden før ny kreftkontrolltime. Sånt blir det mye tanker av. Og følelser. All fornuft sier at jeg ikke trenger være redd, men redsel er ikke fornuftige greier. Det sitter i margen. Der har den bitt seg hardt fast i hele dag. Kjevene er helt ømme av bitingen. Sånt blir det ikke mye ord av. Heldigvis er jeg heldig. Jeg er heldig som ikke trenger ord for å få uttrykt følelser. I dag kom følelsene ut via en pensel, og sånn på tampen dukket ordene frem også. Rammet inn i den hvite firkanten sånn at jeg har litt kontroll på dem. Uleselig for deg, meningsfulle for meg. Der i bokstavkaoset står historien min. Den starter merkelig nok med ordene "Jeg er heldig". Jeg ER heldig. I morra er jeg så heldig at jeg får møte en fantastisk dyktig kreftlege som ikke bare tar seg tid til å se på blodprøver og kjenne etter kuler, men som bruker minst like mye tid på å både småprate og ha fokus på håpet og fine ting. Jeg ER heldig som bor i Norge når jeg var så uheldig å bli syk. Så, om rosa sløyfer, oktober måned og kreftkontrolltime er kraftkost å fordøye, vil jeg være med og løfte frem fokuset på brystkreftforeningens viktige arbeid. Vi trenger håpet. 



søndag, oktober 01, 2017

Life is tricky, baby...


Nok et maleri fra fredagens kreative kaos med Heike. Her mistet jeg helt tellingen med hvor mange lag det er med maling... Lærte den hårde veg at India Ink er lurt til å spare til det øverste laget, for det spiser seg igjennom flere lag med maling. Noterer meg det til neste bilde... 

Også her legger jeg ved bilde av det første laget - sånn just for skøy :) 




lørdag, september 30, 2017

Bloom, baby, bloom.


Jeg har nettopp hatt besøk av Heike, og det gir alltid godt påfyll på flere plan. Gode samtaler, rusleturer, latter og kreative sprell. Denne gangen lot vi kortlagingen ligge og kastet oss ut i lek og moro med pensler og maling. Collage og lag-på-lag-på-lag med maling, mye frustrasjon, minst like mye konsentrasjon og definitivt mye eksperimentering. Jeg har lenge hatt lyst til å male bilder hvor jeg har fokus på flytende, lekne og "tilfeldige" overganger mellom fargene og elementene, og ikke så stilistisk og detaljert som jeg vanligvis bruker. Men, gosj - det er tusen ganger vanskeligere å være fri og leken i strøket! Det var virkelig en prosess i å gi slipp på både forestillinger, tanker og vaner, for det er sykt lett å ramle ut av det intuitive og over i det kontrollerte. Og når man jobber lagvis, så er det vanskelig å gi slipp på de tidligere lagene og stole på at det dukker opp noe nytt som kan være minst like bra. Jepp - maleprosessen er en miniutgave av livet... 

Helt nederst i dette innlegget ser du hvordan bildet så ut etter det første laget. Det skjedde mye på veien, som du ser. 




lørdag, september 16, 2017

"...og i det at kunne nynne selv om livet falder langt."

Jeg hadde nesten glemt hvor godt det er å få tanker og følelser ned og ut i form og farger. Noen dager fylles jeg av intenst dype hjertesukk og de kommer uten forvarsel og uten noen konkret grunn. Det er bare sånn at livet mitt tydeligvis har behov for å ta et dypt sukk. Men disse dype sukkene har en tendens til å både lamme meg og gjøre noe med humøret. Jeg tror det er sorg som presser på - og det er helt greit. Ja, helt naturlig. De fleste av oss har noe vi sørger over og noen ganger må sorgen luftes. 

Jeg tok frem en av collagebakgrunnene mine og kjente at alle de glade fargene trengte dybde i dag og slik fikk sorgen ta plass uten å lamme meg. Og teksten som jeg hadde spart på, ga bildet mitt enda en dimensjon. For det er noe i det å tillate seg selv å nynne litt selv om dagene kan være tunge. Jeg fylte kontoret med musikk for sjelen og tenker at musikken har malt seg inn i bildet som en nerve.  



torsdag, september 14, 2017

Maleri i prosess... Stas!


Det er lenge siden jeg malte bilder. Nå har jeg funnet frem igjen malesaker og prøvd meg på litt lek og moro. Ja, for det er det dette skal være - kun lek og moro. Jeg tester teknikker, prøver ut fargekombinasjoner, klipper, limer, skribler, stempler... Og koser meg! Nå sier jeg at bildet over her er ferdig. Det er malt på lerret i størrelsen 30 x 40 cm. 

Teksten sier: 
"dette fikser du 
ett skritt av gangen"

Slik så bildet ut etter at lag 1 var ferdig:

Så ville jeg ha et lag med collageelementer:

(Og plutselig passet bildet best i liggende format... Men som du så på det ferdige bildet, ble det (i siste sekund omtrent) i stående format likevel. Jeg fikk assosiasjoner i bildet som gjorde at det bare måtte være stående. Så jeg rev av den pålimte teksten og limte den på på nytt - riktig vei.) 



tirsdag, september 12, 2017

Tenk enkelt, Åshild - do not overcomplicate things...


Og med det er mye sagt. 
Et enkelt tekststempel og en hjertebord fra Norsk Stempelblad AS, sammen med fine papirer og noen snøkrystaller. That's it. Kortet er inspirert av nr. 7 her i inspirasjonsmappa mi



Tvangskreativ... det funker dårlig.


Jeg prøvde flere ganger både søndag og i går. Gikk ned på hobbyrommet, åpnet bildet av kortet jeg skulle bli inspirert av, ble inspirert, men ingenting av det jeg prøvde på, ble bra. Tok en furtepause, gikk ned på rommet igjen og var klar for å kjenne kreativiteten flomme. Nope. Null. Niks. Nada. 

Jeg ga opp. Forlot alt sånn det var - pulten full av mislykka forsøk. 

Så våkner jeg til ny dag i dag. Ideelt sett skulle jeg sagt nå at kroppen kriblet etter å være kreativ, men det er jug. Det fristet overhode ikke å gå inn på kontoret. Men er det noe jeg har lært de siste årene, så er det at livet stadig vekk overrasker meg. Jeg tror det har noe med det lysegrønne håpet som ser sitt snitt til å titte frem så fort jeg gir litt rom for det. Jeg vil jo så gjerne, og kanskje er det nettopp i dag at det skjer det jeg håper på, til tross for at jeg har dager bak meg hvor det ikke gikk som jeg håpet. Som Erik Bye sier så fint: 

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.

Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag: Denne dag kan bli vår beste dag.

Stien som vi gikk i går er like ny, hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag den kan bli vår beste dag.


Og jommen gikk det litt greiere i dag enn de forrige dagene. Ikke fri flyt, men i det minste får jeg til kontrollerte bevegelser fremover. Det er bra nok i dag. Jeg fikk ferdig kortet og er fornøyd nok. Det ble ikke slik jeg hadde sett det for meg, men det duger sånn også. Og ute skinner sola. Livet er levelig. God tirsdag - den kan bli vår beste dag.


Kortet er inspirert av nr. 99 i mappa mi.




lørdag, september 09, 2017

Nydelige papirer fra Poppydesign


Jeg kan ikke huske sist jeg våknet opp og kjente at JA, i dag har jeg lyst til å lage kort! Men sånn var det i dag, og the feeling is good, man. Jeg fortsetter å hente inspirasjon i Pinterestmappa mi, denne gangen fra nr. 69. Med de fineste julearkene jeg vet om, fra Vibeke Spigseths Poppydesign, var det moro å lage dette kortet. Og stempelet fra et av de nyeste designene våre, er så enkelt å bruke. Det er så dekorativt i seg selv, at det trenger ikke mye stæsj ellers. 




Og mens jeg kuttet kvadrater av mønsterpapiret, så jeg at jeg fikk nok til et kort til. Stilen er den samme, men litt strammere. 


fredag, september 08, 2017

Holy macarony - plenty av kort!


Jeg må lage et samleinnlegg med bilder av dagens kortproduksjon, så slipper dere å bli helt "nedspammet" av innlegg fra meg! Det har virkelig løsnet på scrappefronten, og det er like deilig hver gang. F L O W lissom... Denne sort-hvit-tag'en er inspirert av nr. 38 i mappa. Hovedstempelet er fra den nye B05. 




Dette kortet er inspirert av nr. 53 og var grådig moro å lage. Jeg lager jo aldri denne typen kort! Lag på lag og beigebrune greier.... Kanskje hjalp det at jeg snek inn litt turkis? 




Dette er nok et mer typisk Åshild-kort, med knalle farger og sorte detaljer. Veldig artig når den ene ideen tar den andre... Kortet ble inspirert av nr. 77. 




Dette ble ikke akkurat et typisk julekort, men det er en juletekst i alle fall - det er da noe. Kortet ble inspirert av nr. 5 i mappa. 





Snart messe - tid for å lage julekort


Det er lett å forsømme bloggen når Insta og FB er så kjapt tilgjengelig. Men så er det noe spesielt med å kunne bla seg nedover i en blogg - det går de to andre mediene en høy gang, spør du meg. Så nå blåser jeg litt liv i bloggen igjen med et julekort (av alle ting!). Det er ikke fordi jeg allerede er i julemodus eller fordi jeg gleder meg så himla mye til jul. Det har sin naturlige forklaring i at det nærmer seg scrappemesse og tradisjon tro, så blir det julefokus på standen vår. Så nå holder jeg og de andre designjentene på med å lage utstillingskort til standen vår. Vi har laget 3 splitter nye stempeldesignplater, og jeg kommer til å vise kort fra dem også, men først ut er et kort fra en "gammel" plate. 

Jeg lar meg lettest inspirere når jeg får en eller annen form for utfordring, og denne gangen har jeg laget en vri på det. Jeg utfordret folk på FB til å si et tall mellom 1-100. Jeg har nemlig en inspirasjonsmappe med flotte kort (laget av andre) på Pinterest, og den har 100 pins. Nå følger jeg tallønskene fra folka på FB og lager et kort inspirert av det aktuelle kortet i mappa. Dette kortet er inspirert av nr. 49, et kort av Birgit. Snøkrystallstempelet er fra Stempelglede, og teksten er fra Norsk Stempelblad