Men jeg må skrive litt om noen viktige ord som har fått plass i vinduskarmen min på kjøkkenet. (Og hvis du lurer på hvorfor jeg har plassert dem der, så er det rett og slett fordi at der starter dagen min - og hva er vel bedre enn å starte dagen med blikket på disse ordene?)
Erfare - få tak i, få vite ved å reise igjennom, føle og merke
De store opplevelsene dette året har satt spor og gitt meg nye erfaringer og innsikt. Ja, de små opplevelsene likeså. Sånn er det - som å være på reise. Da møter jeg stadig på nye ting, føler og merker nye impulser, får ta del i nye opplevelser og sitter ofte igjen med en følelse av å ha fått tak i noe viktig. Kanskje det til og med er riktig å si at jeg føler seg rikere?
Når jeg står midt oppi det, med begge beina trampende og stampende i opplevelsen, er det vanskelig å se det hele i perspektiv. Da er det den følelsesmessige delen av erfaringen som er i fokus. Da er det sansene som tar ansvar. Jeg ser, lytter, kjenner, smaker. Og samler på det som dukker opp. Og når jeg har kommet meg et stykke videre på veien, klarer jeg kanskje å snu meg for å se på opplevelsen litt på avstand. Kanskje klarer jeg å se at jeg har lært noe. At jeg har fått tak i viktig informasjon ved å reise igjennom nettopp dette landskapet.
Klemme - det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn, gi og få en god klem
Det finnes få ting som er sterkere enn en klem. Eller, jeg vil heller si enn å klemme. Jo, det er godt å både gi og å få en god klem. Det er godt å kunne gi en klem til en jeg er glad i. Og det er godt å få en klem fra noen som bryr seg om meg. Men det er nesten enda bedre å klemme! For da er det to aktive parter - likestilte. Da er det ikke fordi den ene av oss trenger den mer enn den andre. Da klemmer vi fordi vi begge ønsker å dele varme og nærhet. 2006 har vært et nydelig klemmeår! Og jeg har ingen planer om å kutte ned på klemmingen i året som kommer heller.
Smile - gi uttrykk for sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
For noen dager siden så jeg et program på TV om at det er opprettet flere hundre lattergrupper i India. Mennesker som møtes til fast tid hver dag, og ler sammen. Og gevinsten er bedre helse i tillegg til en god start på dagen.
Jeg tror ikke jeg har grått så ofte og så mye noen gang, som jeg har gjort dette året. Men så tror jeg heller ikke at jeg har smilt og ledd så mye noen gang heller. Det stemmer nok at 'sorgen og gleden de vandrer i hope'.
Det er godt å smile til noen. Det er godt å smile med noen.
Puste - ånde, blåse ut og inn, hvile, ta en hvilepause
Jeg kan smile så mye jeg bare orker. Jeg kan prate de fleste i senk. Jeg kan være tøffere enn toget. Jeg kan spille de fleste rollene mine perfekt. Men, det er likevel en liten del av meg som avslører hvordan jeg har det. Det er pusten min. Tidligere har jeg knapt lagt merke til den. Og det er ikke så rart. Jeg har jo nesten ikke pustet. Jeg har gått rundt og holdt pusten, bare latt bittesmå lydløse luftstrømmer slippe til helt øverst i brystet.
Og sånn puster jeg ofte fortsatt. Men sakte men sikkert prøver jeg å puste rolig. Blåse ut og inn. Ut og inn. Helt bevisst. Ånde. Puste. Ta en hvilepause. Bare være.
Takke - uttrykk for takknemlighet, følelse av velvilje
Jeg er flink til å takke andre. Jeg er så heldig (og godt oppdratt?) at det faller seg helt naturlig. Men jeg lurer på når jeg sist takket meg selv for noe? Det faller seg visst ikke naturlig. Det er nesten litt merkelig. Når jeg gjør noe som er bra, er det så mye lettere å finne andre å takke. Som at eksamenen min gikk bra takket være sensor, eller oppgaveordlyden - eller tilfeldighetene. Hva med meg da? Er det ikke iallfall bittelitt takket være meg selv at det gikk bra også?
Jeg mener ikke takking som i å 'slå meg selv på brystet'. Nei, jeg tenker mer på hvor stor forskjell det hadde vært om jeg av og til kunne se på meg selv med et takknemlig blikk, med en følelse av velvilje. Om jeg av og til kunne ha på meg de samme brillene jeg bruker når jeg ser på meg selv som når jeg ser andre. Sånn takking hadde gjort noe med meg.
Leve - ha liv, være til, eksistere, livnære, livberge seg, være aktuell, bli stående, vare
Å leve. Ordet har så mange forskjellige betydninger. Å leve er å livberge seg. Det må være den smaleste definisjonen av begrepet. Leve på sparebluss, bare såvidt holde hodet over vann. Å eksistere. Finnes. Være til. Nei, jeg vil leve mer. Jeg vil ha liv. Være levende. Være aktuell. Tilstede her og nå. Og tørre bli stående. Og være trygg på at jeg vil vare. Leve - stå oppreist - vare.
Seks viktige ord - erfare, klemme, smile, puste, takke og leve. Hvis jeg skal lage meg noen nyttårsforsetter for 2007 må det bli med disse ordene.
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar