Ut av egget

Jeg kjenner at det fortsatt er vanskelig å finne ord til å beskrive dagen i dag. Men jeg fant en god måte å illustrere det på. For nettopp sånn føles det - som å stikke hodet ut av egget for første gang. Etter å ha liggi trygt og godt inni egget mitt i lang tid, er det ganske overveldende å endelig stikke hodet ut i verden. Joda, selvfølgelig har jeg brukt tiden inni egget til å se for meg hvordan tingene er på utsiden, der ute i verden, men likevel. Vi vet vel alle at forestillinger bygget på forventninger og drømmer, ikke alltid blir som vi faktisk har forestilt oss. Jeg har tenkt på, drømt om, fantasert om, lekt med - you name it - tanken på det å studere kunstterapi. Tanken og forestillingene har fått modnes i lang tid, og i dag sprakk skallet.

Og jeg stikker selvfølgelig hodet ut av egget! Jeg er da et nysgjerrig vesen, må vite... Hele meg kribler av nysgjerrighet over hva som befinner seg der ute. Og i kjent Åshild-stil, så har jeg øya på vidt gap. Prøver å få med meg alt på en gang - alle lukter, følelser, synsinntrykk, stemninger, ord, farger... Det sier seg selv: det er overveldende.

En del av meg har lyst til å sprette ut av eggeskallet med én gang - men, jeg er ikke helt klar ennå. Jeg trenger litt tid og ro til å fordøye alt det nye jeg har rundt meg. Så om det ikke kommer verken store hallelujarop, lange takketaler eller fargerike fortellinger om hvor herlig livet er, så betyr det bare at jeg må kikke meg litt mer rundt først... Med øya på vidt gap.

I don't know how to translate this text... hmmm... I guess I'm trying to use this picture as a metaphor of this day. This is how I feel. Like a chicken that breaks the shell and gets a glimp of a whole new world. So excited, but even more overwhelmed. Wanting to jump out of the egg and straight into the world, but still so overwhelmed that I need some time to observe and get used to all the new stuff that surrounds me.