I lang tid har jeg følt som om jeg har vært - og er - på en lang reise... en reise hvor veien går opp og ned, over lange sletter og i svingete og kuppert landskap. Noen dager har jeg god sikt fremover og trasker optimistisk avsted mot målet jeg mener jeg kan skimte der fremme. Andre dager tar jeg meg selv i å gå i ring - rundt og rundt. Med blikket stivt festet på fotefaret mitt som blir dypere og dypere for hver runde jeg går opp igjen og opp igjen... og med blikket festet på fotefaret mitt, oppdager jeg heller ikke at jeg ikke beveger meg fremover mot målet.
Aller helst ville jeg kalt denne reisedagboka for "En reise fremover." Punktum. Jeg er så utålmodig. Vil så gjerne fremover. Fremover. Fort. Jeg bruker kikkert og speider i det fjerne etter målet mitt. Er rastløs, vil gjerne fram dit - langt der framme!
Derfor kaller jeg reisedagboka "En reise fremover... skritt for skritt". Det er min utfordring til meg selv - ha fokus på skritt for skritt! Én dag av gangen. Stoppe litt opp av og til. Se meg rundt.
... skritt for skritt.
En pangstart for reisen min - jeg starter likegodt med å reise rundt og rundt! En følelse av å sitte på en karusell som bare går én vei - rundt og rundt. I begynnelsen prøver jeg å bruke muligheten til å se alt det som fyker forbi rundt meg. Prøver å feste blikket på noe konkret - prøver å holde blikket der. Men blir dratt med rundt og rundt. Og snart sitter jeg der med kun én klar tanke i hodet: Det går rundt og rundt!Det er jommen ikke lett å tenke lure tanker og være konstruktiv når man sitter i en karusell!
Tålmodighet - det er vel det jeg mangler...? Jeg vil for mye - for sterkt - for fort! Og glemmer å tro på at ting skjer når det skjer, at det ordner seg når det er klart for det - når jeg er klar for det. 
2 kommentarer
'Vær utålmodig menneske' var det noen som sa, og det er godt å høre at vi er flere i denne kategorien ;o)
Så fint å kunne besøke deg her i din egen lille hule :o)
Knallstart på reisedagboken din! Jeg skal titte innom og se hvor reisen bærer hen etterhvert :o)
God tur!
Hei. Denne er bra, og jeg kan kjenne meg igjen i tankene dine og det at man er utålmodig, går i ring. Vil masse, og aller helst alt på en gang. Skulle liksom vært fremme med målet nå.
Men så er det ofte slik at veien blir til mens man går, og at reisen i seg selv er det egentlige målet.... Mine tanker, men jeg skal nok fortsette å se hvor skrittene dine går. De er så flott beskrevet i både bilde og tekst.
Legg inn en kommentar