tirsdag, april 11, 2006

Blikkmøte og hjertepåfyll

Idag vet jeg jammen ikke hva jeg skal skrive om, for dette har vært en dag med mange impulser.

Jeg hadde en tøff start på dagen - et tøft møte med meg selv. Jeg har skrevet så flotte ord om å bli venn med seg selv, men det er ikke lett å være venn med én man slett ikke liker, en man har store problemer med å se i øynene. Men jeg har lært meg hvordan jeg skal 'overse' denne Åshild'n som jeg ikke klarer være glad i. In fact - jeg er en racer på å 'glemme' henne. Bare kople ut kroppen og la hodet være i fokus. Det funker skremmende bra.

Helt til sånne dager som idag, da jeg møter meg selv. Og da jeg istedenfor å overse meg stillle og rolig, blir pushet - utfordret til å møte blikket. Av mine mange små indre kamper, er disse blikkmøtene de aller vanskeligste. Det er en virkelig drakamp mellom å ville jobbe med å møte blikket og si "Du er meg, du også" og behovet for å springe fra hele greia, gjemme meg bort.

Disse møtene gjør noe med meg. Jeg kjenner jeg går i grublemodus, blir fjernere enn vanlig - og likevel er det som om antennene mine vifter ekstra, som om jeg reagerer ekstra sterkt på impulser rundt meg - og blir mer sårbar, og mer tilstede.

Derfor ble dagens små hjertepåfyll-episoder ekstra gode. Klemmene. De gode ordene. Smilene. Nærheten.

Å bli venn med seg selv - det er en lang reise. Jeg vet ikke når jeg klarer å møte blikket mitt og si de store ordene. Men det jeg vet, er at jeg skal klare det. Og i mellomtiden tar jeg imot hjertepåfyll med åpne armer.

Dagens illustrasjon er egentlig et bryllupskort - men med litt fri tolkning passer jo teksten til målet for reisen min - "En ny dag... Et nytt liv... Sammen..."

2 kommentarer

Synnove Olava sa...

Hei Åshild!
Nå har jeg lest hele bloggen din, og det er utrolig "sterkt" å lese. Jeg syns du er kjempetøff som klarer å åpne deg sånn, og gi av deg selv. Du er også veldig flink med ord, og det å sette de riktige ord på følesene man har.

Kjenner meg mye igjen i noe av det du skriver, mye har jeg selv følt på kroppen.
Etter flere år, mange besøk hos div leger og sykehus, uten å lykkes med det vi ønsket oss aller mest; et barn, bestemte vi oss omsider for å adoptere. Noe vi overhodet ikke har angret på.
I dag er vi foreldre til verdens nydligste prinsesse på 2 år.
Send meg gjerne en mail hvis du vil vite mer om dette.

Må ellers bare si at jeg er en stor beundrer av deg og din kreativitet når det gjelder kort, og også scrapbooking.

Lene S sa...

For et nydelig kort! Et lite kunstverk dette også! Det er tett søm du har over midten der?