I nuet

"Å leve i nuet" - begrepet beskriver noe jeg alltid har tenkt at, jo, sånn skal jeg gjøre det, sånn skal jeg leve! Jeg skal våkne opp om morra'n, la dagens første tanke være: Det er her jeg er - akkurat nå! La Carpe Diem være dagens agenda, ha øynene åpne og se meg omkring. Leve i nuet.

Og så tar det vel omtrent to sekunder fra Carpe Diem-planen min er klar til å iverksettes, til tankene mine er langt fram i tid... "Å nei, jeg har ikke noe å ha på meg... det er ingenting jeg føler meg fin i... nå må jeg komme igang med slankinga mi snart, det er jo snart sommer! Hæ? Er det april allerede? Nå må jeg få fyllt ut søknadspapirene! Og påska - hva gjør vi i påska? Vi må jo finne på noe! Og så burde jeg forberede meg til møtet jeg skal i etter påske... jeg må jo ha en plan!...

Jeg ligger stadig et par-tre hestehoder foran.
Forbereder meg.
Tror jeg. Eller?

Det er kanskje ikke så rart at jeg har følelsen av at dagene og ukene flyr? Det er jo så sjelden jeg er tilstede - sånn akkurat nå. Det er alltid så mange ting jeg må huske å gjøre først, ting jeg må få 'gjort unna'.

Det er sjelden jeg tar meg tid til å stoppe opp,
til å se meg rundt,
til å hvile,
til å puste,
- til å leve.

"Gjennoppdag livet med samme undring som et barn."