lørdag, april 08, 2006

"Til deg" - et dikt om selvfølelse

Å skrive gjør meg godt. Det gjør godt å sette ord og tanker ned på papiret, enten de kommer spontant, impulsivt og lekende lett, eller de kommer etter nøye ettertanke og vurdering. Når jeg skriver, får jeg en merkelig ro, en konsentrasjon, et fokus. Og ofte ser jeg ting annerledes når de står på papiret enn når de danset i hodet mitt.

Å lese gjør meg også godt. Av og til leser jeg noe som går meg rett til hjertet. Som oftest fordi jeg kjenner meg igjen i det jeg leser, fordi det treffer meg. I perioder leser jeg mye. Og spesielt når jeg er mettet av mine egne tanker, når jeg ikke helt vet hvor jeg er. Da tyr jeg til bøker. Eller dikt. Eller sanger.

Der er jeg nå.

Jeg tyr til andres tekster. Leter. Lukter. Smaker. Prøver å finne tekster som beskriver det jeg ikke selv klarer å beskrive her og nå. Tekster som kanskje kan bekrefte ting jeg grubler på. Eller tekster som gir meg følelsen av fellesskap, felles opplevelser. Tekster som trøster. Eller tekster som oppmuntrer. Jeg leser - lytter - smaker - stopper opp - eller går videre.

Idag har tankene kretset omkring det å bli venn med seg selv. Kjenner det er så lett å gjemme seg bort i store fine ord. Da er det godt jeg kan ty til andre. Lese deres tanker - lytte - smake - og nikke.



3 kommentarer

gudrun sa...

Å bli venn med seg selv er en viktig ting.
TAKK for at du minte meg på det.

God påske til deg også, Åshild.
KLEM

Bente sa...

Jammen er det sant det der med å bli venn med seg selv!!! Det er jo faktisk ren skjær fornuft når men tenker på det!

Klem fra Bente

Lene S sa...

Så viktig!! Her er noen dikt jeg synes er gode å ha med på ferden:

Å være sterk

Å være sterk er ikke
- å løpe raskest
- å hoppe lengst eller løfte tyngst

Å være sterk er ikke
- alltid å vinne
- alltid ha rett eller
alltid å viten best

Å være sterk er å
- se lyset når det er som mørkest
- sloss for noe man tror på
selv om man ikke har flere krefter igjen
- se sannheten i øynene selv om den er hard.

-ukjent

Å Risikere


Å le,
er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte,
er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

Å komme et annet menneske i møte,
er å risikere å bli involvert.

Å vise følelser,
er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer,
er å risikere å ikke få noe igjen.

Å håpe,
er å risikere fortvilelse.

Men, du må risikere noe,
for den største faren i ditt liv,
er å IKKE risikere.

Du kan kanskje unngå noen lidelser og sorger,
men du kan rett og slett ikke forandre deg,
føle, vokse, elske, - leve.

Lenket til dine holdninger er du en slave

som har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer,
er fri.

- Hugo Prather


Og du, jeg har tegnet påskekaninen selv. Dvs jeg har gitt den personligheten dens om man kan si det så ;o) Øreformen har jeg sett et sted og føttene et annet..men ellers er han min;o)