torsdag, september 28, 2006

Møtes på midten?

Det begynner med tommelen. Den venstre. Resten av kroppen er helt i ro. Avslappet. Tung. Hodet føles tomt. Tømt for klare tanker. Erstattet med myk bomull. Ro. Bare tommelen er i bevegelse. I rykk og napp. Beveger seg oppover. Eller framover. Trasser og vil være i bevegelse. Men bare den venstre tommelen.

Den høyre hviler rolig på kneet mitt. Viser ikke tegn til noe som helst. Vil bare ligge. Rolig.

I blinde velger jeg meg to fargestifter. Uten å vite hvilke farger jeg har valgt, legger jeg begge hendene ned på papiret. Den høyre og den venstre. Begge holder om hver sin fargestift. Automatisk koples hodet inn og begynner å instruere hendene. Gi dem beskjed om hva som nå forventes av dem. Automatisk instrueres de i å samkjøre seg. Ha like bevegelser. Synkrontegning.

Den venstre går lett og lekent over papiret. Rundt og rundt. I lette sirkler. Den høyre prøver å gjøre som den får beskjed om. Rundt og rundt. I harde sirkler. Konsentrerte sirkler. Synkrontegning. Det er best. Eller?

Hva skjer når jeg lar hendene jobbe fritt? Uten instruksjoner fra hodekoordinatoren?

Den høyre hånda sliter med sirklene. Tegner en firkant. Og stopper helt. Blir liggende helt i ro. Tung. Den venstre går av seg selv. Rundt og rundt. I sirkler. I bølger. Lette bevegelser.

Jeg åpner øynene. Ser ned på papiret. Ser en liten, kompakt lilla sirkel. Langt ut til høyre på arket. En sirkel halveis på vei inn – eller kanskje ut - av en ramme. Ytterst til venstre svever det en rosa ulldott. Eller bare en leken krusedull. Eller er det en blomst? Luftig. Med en tettere kjerne og tynnere kronblader utover.

I blinde valgte jeg ut to farger. Én til hver hånd. En lilla til den høyre. En rosa til den venstre. I blinde. Den rolige, tunge og avslappede handa mi valgte lilla. Den lekne, urolig og energiske handa mi valgte rosa. To forskjellige farger. Som likevel harmonerer.

Hendene mine har jobbet på hver sin side av arket. Uten tegn til å møtes på midten. Den rolige til høyre. Den energiske til venstre. To motpoler. På hver sin side. Med hver sine kvaliteter. De burde møtes på midten. Selvfølgelig. Møtes. Men de er på hver sin side av arket. Det kjennes ikke naturlig å tegne inn en forbindelse mellom dem.

Men jeg ser at den lilla kunne gitt den rosa blomsten min mer dybde. Og den rosa kunne fyllt den harde firkanten med rosa bomull. Myket den opp.

Møtes på midten? Nei. Ikke idag.

Men dele litt. Utfylle hverandre. Litt lilla ro i energien. Litt rosa varme i roen.


1 kommentar

Synnove Olava sa...

Hei Åshild.
Sådeilig å se at det er liv i blog'en din igjen. Og for noen vannvittig flott kort du har laget(som vanlig.... :o))