Det er mørkt ute, en stille lørdagskveld. November.
November er en merkelig måned. Egentlig liker jeg den ikke. Men likevel har den noe ved seg som rører ved noe i meg. Det er måneden hvor sommerhalvåret møter vinteren, måneden hvor dagene og lyset blir kortere og nettene og mørket lengre, måneden hvor sommeren blir minner og regnet skaper forventninger om en ny vår - der fremme.
En av mine gode venninner fortalte meg nettopp om sin lille babyspire. Et nytt liv. En annen av mine gode venninner har nettopp opplevd døden på nært hold. Det er november. Måneden hvor noe blir minner og noe spirer frem som forventninger. Kontrastenes måned.
Lys og mørke. Mindre lys og mer mørke. Ute. Heldigvis. Og nå kommer det jeg liker best av alt med november. Lys. Inne. Små telys i fargerike Ikea-glass. Lange, stolte turkise lys i høye smijernstaker. Lekende flammer i peisen. Knitrende gnister. Dansende flammer. Små lyskilder som makter det utrolige: å lyse opp et mørkt rom.
November er måneden for lystenning. Et lys for gode minner. Et lys for voksende spirer. Et lys for håp. Et lys for omtanke. Og et lys bare for lysets skyld.
November er en merkelig måned. Egentlig liker jeg den ikke. Men likevel har den noe ved seg som rører ved noe i meg. Lyset.
1 kommentar
Lys er herlig, digger varme i peisen og mange tente lys. Tror halve månedslønna går med til lys i vintermånedene ;)
Ang skrik. Fullstappa kalendere er noe jeg godt kjenner til. Her er det full fres med jobbing (ja vi kjenner vel godt at det snart er utgivelse og ikke minst at rubonsene snart er i anmars, men morsomto også), foreldremøter, tannleger, "såledamer", kurs her og kurs der. Men vi er heldige Åshild som har muligheten til å være med på alt dette. Tenk de som ikke kommer seg ut og kun ser sine egne fire vegger.... Ja vi er heldige, og synes du kler å være "skrik" jeg så lenge ditt herlige smil vender tilbake i ny og ne ;)
Legg inn en kommentar