De små tingene

Jenta med de store og åpne øynene sitter på steinen sin og tenker. Hun tenker på mye. Det er tiden for å tenke nå. Tid for ettertanke. Men idag er det ikke de store opplevelsene eller bragdene hun tenker mest på. Idag er det de små tingene som danser og leker inne i hodet hennes. Noen korte fargesprakende glimt av sprudlende glede hopper bukk foran henne. Noen sarte såpebobler i alle regnbuens farger virvler rundt i lufta der hun sitter. Noen skydotter i pastellfarger beveger seg rolig på himmelen. Noen optimistiske forsiktige grønne spirer titter allerede frem fra bakken. Det yrer rundt jenta. Og hun sitter der med store og åpne øyne og observerer. Nei, ikke bare observerer. Hun kjenner. Og tenker.

Og hun blir varm inni seg. Og blank i øynene. Jenta med de store og åpne øynene glemmer nemlig ofte å se de små tingene. Hun er så vant til å jage etter de store. Etter stjerner og medaljer og høythengende prestasjoner. Og da forsvinner de små tingene. De synes ikke. Det er som om de store tingene skinner så sterkt at de blender for alt annet.

Men nå sover visst de store tingene. Kanskje de lader opp til deres absolutte høydepunkt i året; nyttårsaften. Dagen for de virkelig store tingene. Dagen for høythengende forsetter som bare får jenta til å bli bitte liten og usynlig. Og sliten. Og full av prestasjonsangst og dårlig selvtillit.

Men nå i natt sover de. Og det er som om magien som får leker til å bli levende etter midnatt på samme måte får alle de små tingene til å bli synlige. Til å bli levende. Og fargerike. Og jenta sitter på steinen sin, med store og åpne øyne. Alle de små tingene danser levende rundt henne. Med blanke øyne ser hun rundt seg. Og plutselig kjenner hun igjen noen rosa og varme klemmer som hun fikk for en stund siden. Og der danser jommen noen gode smil. Og i det frosne gresset foran henne sitter latteren løst og dingler med benene fra en vissen løvetann. Og alle hjertene hun er blitt så glad i henger tett i tett på epletreet - røde og skinnende.
Og de gode tankene som har kommet til henne fra hverdagsenglene ligger i en stor blomsterkurv ved siden av henne.

Jenta sitter og observerer. Og kjenner. Og tenker. Men aller mest smiler hun. Og jommen gråter hun litt også. De små tingene føles plutselig så overveldende! Mye større enn de store tingene. De store tingene tar stor plass i hodet, men de små tingene de fyller hele henne. Hjertet fylles til randen av klemmer og smil og latter. Av gode tanker og varme hjerter. Og når hjertet er helt fullt, fylles armene opp. Og så bena. Og så smyger det seg noen små varme ting inn mellom de store sovende tingene i hodet også. De små tingene tar jo ikke stor plass, men de får plass overalt.

Og hvis du skulle være så heldig å tilfeldigvis være i nærheten av jentas hage akkurat nå, så stikk innom! Da vil du se jenta med de store og åpne øynene sitte på steinen sin. Med blanke øyne. Men det er ikke vanlige tårer. Det er de små varme klemmene som har fått plass inni henne og som nå renner ut i ren fryd. Og ut av den smilende munnen triller latterkuler bukk over bukk. Og fra de åpne hendene strømmer det varme.

Men, pass deg! Kommer du nær nok, så er jeg temmelig sikker på at jenta springer opp og gir deg en god klem! Hun har jo hele kroppen full av sånne små ting, som koster så lite å gi videre.

Tusen takk for at nettopp DU er med på å gi meg av disse små tingene. De tas godt vare på i hjertet mitt. Og kanskje ser du noen av dem igjen - i nærheten av deg - enten som varme tanker, trillende latter eller gode smil.

Jeg ønsker deg en riktig god jul, med tid til både glede, nærhet og ettertanke. Og ikke minst - til de små tingene.

Gode klemmer fra Åshild