mandag, mai 28, 2007

Mine sterke sider?

Hmmm... hvis du hadde spurt meg for noen år siden, så hadde jeg trolig møtt spørsmålet ditt med frenetisk hoderisting og en nervøs latter mens jeg *svisj* ble rød fra topp til tå! Og uten den fjerneste anelse om hva jeg skulle svare deg på spørsmålet ditt.

Men, jeg har forandret meg. Eller utviklet meg. Eller vokst. Kall det hva du vil. Poenget mitt er at idag klarer jeg å svare på spørsmålet ditt. Hoderistingen er borte, nerveknisingen erstattet med et smil og jeg rødmer ikke lenger (mer enn et par kledelige roser i kinnene *lol*). Og jeg kjenner jeg er stolt når jeg sier at jo, jeg har mange sterke sider. Og jeg er stolt av det. Og jeg har fortsatt flere ting jeg ønsker å styrke. Jeg har allerede grunner nok til å være stolt, men også grunner til å fortsette å strebe etter å utvikle meg og vokse videre.

Tidligere pleide jeg å være flau over hendene mine. Korte, klumpete og klumsete og langt fra lange og elegante. For å slippe å se på dem, gikk jeg som regel med dem godt ned i bukselommene. Eller knepet sammen som knyttenever. Jeg hadde også en vane med å sitte på dem. Borte vekk. Ute av syne for meg selv. Og ikke til sjenanse for andre. Jeg brukte dem når jeg var nødt. Til rent praktiske ting. Overlevelsesgreier, egentlig. Eller iallfall bare til kjedelige hverdagsoppgaver.

Så skjedde det noe. Først oppdaget jeg at jeg kunne bruke hendene mine til å skape med. Og de var ikke lenger så klumsete som jeg trodde. Faktisk så mestret de både stort og smått! Og tryllet frem både det ene etter det andre. Så erfarte jeg hvilken gave det er å bruke hendene mine til å være nær. Stryke et kinn, holde en hånd, klappe en skulder. Legge hendene frem - åpent - i tillit til både livet og de menneskene jeg møter.

Jeg pleide å være flau over meg selv. Gjemme meg bort. Ute av syne for meg selv, og for å slippe å sjenere andre. Hadde ikke troen på at jeg kunne klare noe. Så klarte jeg å finne måter å bruke meg på som ga meg selvtillit og trygghet. Og nærhet, åpenhet og kjærlighet. Jeg er fortsatt like klumpete og uelegante. Men jeg er god til mye! Og det er jeg stolt av!

3 kommentarer

Jill sa...

Nydelig kort Aashild!
Du skal være veldig stolt over hva hendene dine utretter, det er KUNST intet mindre!!!
Dessuten har jeg hørt at du er flink å synge...
LIVE OUT LOUD Aashild, slå ut vingene og reis nakken!

Snuppeline sa...

Humlen er et insekt som er svært klumpete. Visste du at det aerodynamisk sett ikke skal gå an for humlen å fly?? Den er nemlig altfor rund og klumpete.

Men den flyr. Selv om det ikke går an.

Jeg sier ikke mer, for jeg vet du forstår.

Annie Skogheim sa...

Og jeg som alltid har sett misunnelig på dine flotte hender. Jeg ser alltid litt ekstra på damer som har så flotte negler som deg. Det gjør hendene så vakre. Værre med meg som spiser opp de få flisene jeg har - foruten nå som jeg har kjøpenegler av "stål" ;)

Varmklem