tirsdag, juni 05, 2007

Tid for nytt kort til kortstokken min


Som så mange ganger før, så gjør dette meg så godt! Å skulle sette ord og bilder til grubletanker er rene terapien. Og idag trengte jeg det, for etter mange gode dager, kom det en litt mindre god snikende - nettopp idag. Og det er noe jeg har så vondt for å akseptere! Når jeg har fått smaken på de gode dagene, blir jeg både frustrert, sinna, lei meg, oppgitt og nesten litt paralysert når berg- og dalbanen endrer litt kurs.

Selv om det fornuftige hodet mitt vet at sola ikke alltid skinner, at det går opp og ned her i verden og at intens bile krever god hvile, så klarer jeg ikke helt å akseptere det. Jeg vil ikke ha det sånn! Jeg vil ikke være her! Jeg vil ha det slik jeg hadde det for noen dager siden; proppfull av energi og med glitterbrillene godt plassert på en selvsikker nesetipp! Sånn vil jeg ha det! Der vil jeg være.

Og der er jeg ikke. That's a fact.

Istedenfor å la meg sveve med i berg- og dalbanens naturlige bevegelser og bane, har jeg snudd meg i vogna, desperat i blikket, mens jeg febrilsk prøver å holde igjen vogna. Prøver å bremse den. Ja, faktisk tror jeg til og med jeg - imponerende optimistisk - prøver å dytte vogna tilbake opp på toppen! Yeh, der har du meg, liksom....

Jeg er faktisk livredd berg- og dalbaner. Jeg som blir sjøsjuk når jeg kjører heis til 3 etasje - du kan jo se for deg hvordan jeg ville sett ut om jeg ble plassert i en berg- og dalbane... Men én ting er at jeg blir fysisk uvel. Det som plager meg mest er det å ikke ha kontroll. Og det å bli plassert i en vogn, klistra bom fast med et belte, for så å være fullstendig overlatt andre, uten å ha mulighet til å stoppe turen hvis jeg ikke vil - eller tør - mer. Hiiihaaa! Psyko! Galskap!

Herlig galskap! Fristende galskap! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stått ved foten av en berg- og dalbane, sett opp med store øyne, med en mage som mikser Riverdance og HipHop bare ved synet av Uhyret! Men, med en boblende, dirrende, hoppende og sitrende kribling i hele resten av kroppen! Tenk om jeg bare kunne begravd angsten dypt i den dypeste sanddyna i Sahara, kastet kontrollen midtfjords og klatret opp i den første vogna med et stort smil om munnen - strålende fornøyd med å våge velge å LEVE, ELSKE og NYTE livet! Hiiihaaa!

5 kommentarer

Snuppeline sa...

Du får ikke meg i en berg og dal bane heller. Jeg lever i én i virkeligheten, så det får holde. Trenger ikke å betale for noe man kan få gratis, tenker jeg. Leit å høre at du ikke har det så bra idag, det vel slik det er å leve tenker jeg. For uten dype daler finnes ikke høye topper. Håper du får rettet på glitterbrillene dine snart og får bedre dager. klem

Snuppeline sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Gunhild sa...

Kjempefint kort du har laget! Likte spesielt detaljen med
barneansiktet som gjemmer seg bak hendene.

Sender en stor klem til deg og håper den litt dårlige dagen
var et engangstilfelle, og at du får en strålende dag i morgen!

Tusen takk for koselig kommentar i bloggen min,
ble så glad for at du kikket innom!

Klem fra Gunhild

Anita Hagen sa...

Du er bare helt rå på å sette ting i perspektiv og system... Og fy rakkern så stilig "card" du har laget. Fantastisk med "gulljenta" som kikker forsiktig gjennom fingrene bak luken på en måte - HERLIG! Du er kjempeflink Åshild og det er ALLTID så gøy å lese tekstene du skriver og se alt de fine kunstverkene du lager.

Damn it, at jeg ikke fikk anledning til å være med på "klin og søl" kurset ditt på messa. NESTE gang SKAL jeg få til det!

Klem Anita

banglamarie sa...

WOW!!! Du er virkelig en kunstner Åshild!!! Med bilder, ord og effekter klarer du å formidle så mye!!