søndag, september 30, 2007

Art Journal - Jeg trenger utsikt




Noen dager har jeg så sterkt behov for utsikt. Store, åpne og lyse flater. Stillhet og ro. Ensomhet. Jeg trenger rom rundt meg. Jeg trenger avstand. Og det er ikke fordi jeg har det vondt eller ikke våger å ha noen nær meg. Jeg trenger rett og slett plass til å se meg rundt. Både bakover, til sidene og fremover. Og da trenger jeg utsikt - i alle retninger.

Av og til er det små ting som utløser dette behovet, slik som idag. Når jeg ryddet igjennom en stor bunke papirer og dumpet over skriblerier fra de første ukene etter at jeg ble sykemeldt fra jobben. Side opp og side ned med tanker, frustrasjoner og spørsmål omkring sykemeldingen og alt det som skjedde med meg og rundt meg. Som en rød tråd gjennom det hele, ligger en nerve av sårbarhet. Og følelsen av å ikke være god nok.

Litt lenger ned i papirbunken finner jeg ting jeg har skrevet etter de første timene jeg hadde hos terapeuten min. Ting jeg nesten hadde glemt og som det er både vondt og godt å bli minnet på igjen. Vondt fordi jeg så lett kan finne frem igjen følelsene fra den gang, og godt fordi jeg likevel kjenner at jeg er et helt annet sted idag.

Uten å ha planlagt det, ble jeg derfor sittende å se bakover. Med en avstand som ga meg et nytt perspektiv. Evnen å kunne se seg tilbake, gir muligheter for spennende lærdom. Det er ikke lett å se sånt når man står midt oppi det, men med litt avstand, kan selv de vanskeligste opplevelsene tilføre meg noe viktig. Og med god utsikt bakover, er det også lettere å vite hvor jeg er idag. Jeg ser hva som har forandret seg - og hvordan jeg har forandret meg. Og gripes av nysgjerrighet på hva som ligger foran meg.

Jeg trenger minnene og erfaringene. Jeg trenger å være i nuet. Og jeg trenger nygjerrigheten og forventningene som knytter seg til fremtiden. Jeg trenger nærhet. Men jeg trenger også avstand. Overblikk. Jeg trenger utsikt.

Art Journal – I need view.

Some days I need view. Big and open areas. Silence and peace. Lonelyness. I need space. I need distance. Not because I’m having a bad day or because I don’t handle to be close to other people. I simply need space and room to look around. Both backwards, to both sides and forwards. And therefor I need view – in all directions.

There can be small things that start this need. Like today. I was going through some old papers and found pages I wrote when I got sick. Pages after pages filled with thoughts, frustration and questions about all the things that happened to me. And the feeling of not beeing good enough permeated it all. I also found things I wrote during my first lessons together with my theraphist. Things I’d almost forgotten, and that both did hurt to read and that gave me a good feeling reading.

So, I had a trip back to the past. But I looked back with a distance that gave me a new perspective. And new wisdom. And by looking back, it’s easier to be avare of where I am today, right now. Easier to see the changes – and how I’ve changed. And then allow me to get filled with couriosity about the future.

I need my memories and the exspiriences. I also need to be right here right now. And I need to be full of expectations for the future. I need nearness. But I also need distance. I need view.

4 kommentarer

Gunvor sa...

Vilken underbart Art Journal! Det ska bli spännande att se dina fundersamma kreationer framöver!
Kram/klem, Gunvor

Deborah sa...

Thanks for sharing these creative journal pages Åshild . I appreciate how the blues of your pages complement the theme of water. I appreciate your explanation of your need for space. I think we all need it. I appreciate your art.

Dieverdog sa...

I found your site through Inspire Me Thursday... what a lovely site... I'm a designer and the look and feel of a site is often what I respond to... I love the feel of yours. I find now that I check out blogs that like people's homes... some I feel comfortable and cozy in, others not as much. Yours is wonderful so I will definitely be back to visit.

Scrappelise sa...

Det er blitt en god vane for meg disse besøkene i bloggen din. Jeg er veldig facinert av arbeidene dine, det rører både hjerte og hjerne. Så er det tekstene da, de rører ikke noe mindre. Og så ønsker jeg deg en fin dag og alt godt framover Aashild!