mandag, januar 07, 2008

Ok, jeg er i gang!


Kjære Åshild

Jeg hadde tenkt jeg skulle holde en hyllest til deg, en skikkelig lovsang med store ord og flammende engasjement. Men, jeg kjenner deg alt for godt. Store ord preller bare av. I stedet for vil jeg gi deg en tale laget med små og forsiktige, men ekte og ærlige tanker. Jeg har så mye jeg vil si deg, så mye som jeg inderlig ønsker at du skal ta til deg. Så mye jeg ønsker at du skal våge å tro på. Og små, varme og nære ord har den fantastiske egenskapen at de kan smyge seg innenfor sterke rustninger og panserhjerter. Store ord slås lett tilbake når de treffer metalloverflaten, men de små ordene finner de små smutthullene, kryper inn og blir liggende der å ulme varmt og godt. Så, kjære Åshild – dette blir ingen flammende lovsang, ingen Salomos høysang med store og prangende ord, men en liten ballade fra hjertet.
...
Reste av talen holder jeg for meg selv, iallfall enn så lenge. Det blir litt for flaut å legge den ut. Men, oppdraget er iallfall så godt som utført. Og så våger jeg å tro på at de små ordene gjør det de kan.

1 kommentar

Solfrid Sørensen sa...

Kjempeflotte sider! :D
You go girl!!!