4. desember - Striper på tvers & blubbisdager

Nøff hadde stått tidlig opp denne morgenen for å plukke en stor bukett med fioler til seg selv. Og da han hadde plukket dem og satt dem i en liten krukke og hadde plassert krukken med blomstene midt på bordet sitt, kom han plutselig til å tenke på at aldri hadde visst noen plukket fioler til stakkars Tussi. Og jo mer han tenkte på dette, jo mer tenkte han på hvor trist det måtte føles å være et Dyr som aldri hadde fått fioler som var plukket spesielt til seg. Derfor skyndte Nasse Nøff seg ut igjen, mens han sa til seg selv: ”Tussi, fioler,” og så ”fioler, Tussi” i tilfelle han glemte det, for det var nettopp en slik dag.

...

Jeg har blitt flinkere til å være god mot meg selv. Og jeg sier det med stolthet i både stemmen og kroppen. Det å være litt god med meg selv er ikke nødvendigvis ensbetydende med det å være egoistisk. Det å gi seg selv fem minutter ekstra i godstolen på morgenen, trekke pusten dypt, kjenne lukten av den gode krydderteen, kikke litt inn i flammen på det tente lyset, la musikken få spille helt ferdig... Små ting – og store ting. Gode ting! Og hvem har sagt at du må vente til noen kjøper blomster til deg for å kunne glede deg over en fin bukett på bordet? Nasse Nøff har skjønt noe viktig! Det er så mange små ting vi kan gjøre selv for å gi oss små – og gode gleder.

 Ved å være god mot meg selv, er det som om jeg får nye krefter. Som påfyll på krukka. Og så får jeg så lyst til å dele! Musikk, gode ord og varme klemmer er delbart til tusen! Og akkurat som Nasse Nøff – i angst for å glemme dette, for det er nettopp en sånn ’glemme fort’-dag, så sitter jeg her og mumler for meg selv: ”Tussi, fioler,” og så ”fioler, Tussi”.

Så, kjære deg – her er en bukett fioler til deg, et vakkert stykke musikk og noen gode ord.

”Og menneskene lever, ikke på grunn av omsorgen de kjenner for seg selv, men på grunn av kjærligheten som er til del fra andre.”
Leo Tolstoj

Anne Valen Næss

 Jeg syns bildene hennes er helt utrolig herlige - og skrekkelig vanskelig å "kopiere"! Fargebruken hennes inspirerer meg stort. Jeg har godt av å pushe meg selv til å bruke litt mer sterke farger i bildene mine. Jeg bruker jo mye av det ellers, så hvorfor ikke også i maleriene/collagene? 

Jeg strevde skrekkelig med dette bildet... Bakgrunnen falt sånn noenlunde greit på plass, mens resten egentlig bare var pes... helt til jeg begynte å le! Jeg tror latteren kom i det øyeblikk jeg, beskjedent nok, innså at jeg ikke er Anne Valen Næss... og med latteren kom leken. Og da er mission accomplished, ikke sant? Teksten spratt fram når jeg satt her i stua og skulte bort på det merkelige bildet mitt... den humleblubbubisdama som jeg kledelig nok hadde gitt striper på tvers! Jaja, det sto i stil med blubbisdagen min - og fikk meg til å le litt av det hele :) 

...

Dagens film har jeg ikke sett selv, men hørt mye om. Tror jeg må lete den frem på biblioteket til uka.

KARAMELL handler om fire kvinner som driver en skjønnhetssalong i Beirut. Alle har de sine drømmer og små hemmeligheter. Fjernt fra krigen presenteres vi for et multikulturelt mikrokosmos der folk lever sammen, ikke nødvendigvis i et fredelig, men i hvert fall i et fargerikt og levende fellesskap.

KARAMELL er en vakker film der kjærligheten står sentralt. Erotikk og komikk er stikkord når relasjonene mellom venner, søsken, ektefeller og elskere utforskes av et nysgjerrig kamera. Uten å være plagsomt realistisk nærmer filmen seg det virkelige livet, det søte livet, livet med en smak av gylden karamell.

...

Og når det gjelder dagens musikkglede, så er det jo 2. søndag i advent og tenning av nytt lys. Hva passer vel bedre enn Janis Ians nydelige "Light a Light"?