Det har vært tørke på den kreative fronten i lang tid nå. Jeg lager litt i ny og ne, men får liksom ikke flyten... Alt for ofte har tanken streifet meg at jeg kanskje bare må innse at det ikke er kunst jeg skal jobbe med. Jeg får det jo liksom ikke til lenger. I alle fall ikke sånn som jeg ser det for meg at jeg skulle fått det til. Kursene jeg er med på på nettet, blir liggende uåpnet, og det frister ikke å åpne dem heller. Jeg blir bare lei meg for at jeg ikke kjenner den gode kriblingen lenger. Eller nyter å være i flow og skape noe som gjør en forskjell, for å bruke store ord. Og så dukket denne videoen opp - linket av Mindy Lacefield, som er en av de jeg tar en nettkurs hos nå:
... og her sitter jeg og kjenner at det hun sier er så sant. At det å skape kunst (eller noe som berører andre) handler om å være heldig. Heldig i den forstand at av og til er det et eller annet som streifer oss og gir oss noe som andre trenger. Og resten av det vi skaper, er noe vi gjør fordi vi må, fordi vi har en trang til å skape, og fordi det å skape gjør oss godt.
Så, i dag la jeg bort den hemmende tanken om at det jeg lager må være unikt eller spesielt. Tilbake sto trangen - og vissheten om at dette gjør meg godt. "We just have to show up." Ikke få panikk over manglende skaperkraft, men møte opp og gjøre jobben vår. Kommer det magiske gullstøvet svevende, så er jeg i alle fall på plass til å fange det!
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar