lørdag, desember 21, 2013

Et lite uttrykk - Luke 21


Åh, dagens ord er deilig! Jeg blir full av ahhhhh'er, mmmmm'er og jaaaaa'er her jeg sitter og smaker på ordet. Som solstråler som smyger seg inn i kroppen og vekker til live hver eneste celle etter en lang og mørk høst. Det er jo faktisk vintersolverv i dag også - det er dagen for å gi sol og varme litt fokus! 

Varme er et sånt fint ord som rommer så mye. Deilig fyr i ovnen på en kald vinterkveld gjør meg varm. Et koselig julekort i postkassa varmer meg. En god klem - bare fordi. Deilig varme fra håndstrikka lue og votter. Varme fra omsorg og nærhet i møte med de jeg er glad i. Fiiiiine ingredienser i førjulsdagene. 

Vi trenger varme - både den fysiske varianten og den mer abstrakte. Torsdag kveld fikk jeg i bøtter og spann av dem begge! Massevis av deilig fysisk varme fordi kjæresten kom hjem fra jobbperiode, og overraskende og deilig abstrakt varme når jeg, litt forsiktig og kanskje til og med en smule pessimistisk, fortalte at jeg hadde fått invitasjon til å være med ei god venninne til Tyrkia i april og ventet spent på reaksjonen. "Reis, Åshild - reis!" kom det spontant, og jeg ble varm fra topp til tå! Herlige, deilige, varmende raushet! Sol i hjertet, sol i sinnet - og sol på kroppen. Just the way, aha, I like it, aha! Just the way, aha, I like it! 

Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.

Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt i mot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm.

Halldis Moren Vesaas


Ingen kommentarer