Et lite uttrykk - luke 5

 

Når lo du sist? Og da mener jeg ikke sånn veloppdragen pen latter som kom fordi det passet seg sånn. Nei, jeg mener den latteren som starter med en herlig kribling nederst i magen og som sakte, men unådig kribler seg oppover halsen, får deg til å løsne kjevene og gape høyt fordi munnen plutselig er så full av latter at du bare MÅ åpne opp og slippe den ut! Latter som synger i ørene, raller i mandlene og krønsher det du måtte ha av magemuskler. Latter som får deg til å glemme alt annet. Og som smitter hemningsløst over på de som måtte befinne seg i nærheten! Når lo du sånn sist?

Jeg smiler ofte, flirer mye, men ler skremmende skjeldent hemningsløst. Det skjer så sjelden at de gangene det skjer, går kroppen min helt i ball! Jeg verker i kjeven, tårene triller og jeg mister helt pusten. Og latteren (les: lyden av latteren) drukner helt i hikst og gisp og ååååaaahhhh'er. Og etterpå føler jeg meg helt mørbanka. Men også så levende - ironisk nok! (Jeg beskriver det jo nesten som en nærdødenopplevelse...) Men det er noe med latter! Og det er noe med humor. Det setter noe i gang i oss. Bare trykk på filmen under her og kjenn hva som skjer i kroppen din :)




Jeg fant et gammelt innlegg i bloggen min som illustrerer godt hvordan humor kan være magisk:


Dæh, for en kjip dag! Har sitti foran datamaskinen siden i dag tidlig. Har nesten sittesår og iallfall firkanta øyne! Utrolig kjedelig. Korrekturlesing, beskjæring og behandling av ørtentusen bilder, og setting av layout hvor side opp og side ned skal ha samme utseende.... Ufattelig kjedelig!

Men jeg må. Enkelt og greit. Det hjelper utrolig lite å sutre over hvor fælt jeg har det. Blir bare surere av det... Men jeg må bare sutre bittelitt likevel. Sånn 'stakkarsmeg'-sutring...

Og sutringen er herved dokumentert. Til og med med en talende bildeserie. Ser tydelig at jeg blir både vakker og riktig så sjarmerende når jeg er sur...

(Fordelen med å bevisst sutre sånn jeg har gjort nå, er at jeg faktisk sitter her og flirer! Det går jo ikke an å se på det trynet uten å flire! Yeah, jeg er et riktig sharm-troll! Helt til å spise opp! Så, nå er det på tide med en pause. Trenger litt drivstoff - både i form av middag og fresh air. Da klarer jeg nok å gyve løs på del 2 av kjipedagen etterpå...)

Du vet, det er interessant å leve.
Det er der man finner humoren.

Rolv Wesenlund