3. Desember

Dagens Pingu gir rom for mange forskjellige historier. Bildet ble tegnet i takknemlighet over å få ha så mange flotte tantebarn, men bildet er også en god skildring av oss mennesker, av fellesskap. Og ser du litt nøyere på hver enkelt av dem, finner du kanskje mange forskjellige personligheter og uttrykk. Å være en del av en flokk, handler i stor grad om å være raus. Hvor god er jeg på å takle Pingu som står der så stolt over egne prestasjoner, eller Pingu som hele tiden søker kontakt? Eller Pingu som går mye alene i flokken, eller Pingu som er så full av energi? Og hva med Pingu som er helt handlingslammet og ikke klarer bidra, eller Pingu som bare virrer forvirret mellom alt og alle? For ikke snakke om Pingu som er helt tom? Klarer jeg for eksempel å se, at bak stoltheten ligger det kanskje en lang rekke nederlag som endelig har blitt til mestring? Klarer jeg å se at Pingu som søker kontakt, kanskje gjør det fordi hun føler hun har møtt noen som forstår? Klarer jeg å se at Pingu som går mye alene, kanskje syns det er godt å bare være uten å måtte gi? Klarer jeg å se at Pingu som er så full av energi, kanskje sprudler over av tryggheten hun opplever i gruppa? Klarer jeg å se at Pingu som er handlingslammet, står midt i kaotiske prosesser som krever alt fokus? Klarer jeg å se at Pingu som bare virrer, virrer fordi de store endringene gjør at hele livet hennes vendes oppned? Klarer jeg å se, at Pingu som er helt tom, har gitt og gitt hele livet? 

I møte med andre, er det tross alt likevel ikke så vanskelig å si som Marte Svennerud: Je tar alle sju! Vi er heldigvis ganske rause i møte med hverandre. Men hva hvis jeg nå sier at den flokken jeg beskriver her, egentlig er min indre flokk av Åshilder? Åshild som er kry som ei høne over at hun får til mer enn hun trodde hun skulle klare, Åshild som så inderlig lengter etter tid med de som ser henne og rommer henne, Åshild som stadig velger å trekke seg litt unna fordi av og til har hun det best med seg selv, Åshild som i neste øyeblikk flirer hjertelig sammen med de andre fordi hun har det så bra, Åshild som plutselig går helt i frys fordi det oppsto en situasjon som stjal alt fokus, Åshild som forvirra virrer rundt i livet sitt fordi det er så mye nytt hun må finne ut av, og Åshild som bare griner fordi kroppen er helt utslitt. Alle disse Åshildene i flokk - hvor raus klarer jeg være da? Tar je alle sju? Tåler je alle sju? 

Hvordan ser din flokk ut akkurat i dag? Møter du deg selv med omsorg og raushet? Tar du alle sju?