"...og i det at kunne nynne selv om livet falder langt."

Jeg hadde nesten glemt hvor godt det er å få tanker og følelser ned og ut i form og farger. Noen dager fylles jeg av intenst dype hjertesukk og de kommer uten forvarsel og uten noen konkret grunn. Det er bare sånn at livet mitt tydeligvis har behov for å ta et dypt sukk. Men disse dype sukkene har en tendens til å både lamme meg og gjøre noe med humøret. Jeg tror det er sorg som presser på - og det er helt greit. Ja, helt naturlig. De fleste av oss har noe vi sørger over og noen ganger må sorgen luftes. 

Jeg tok frem en av collagebakgrunnene mine og kjente at alle de glade fargene trengte dybde i dag og slik fikk sorgen ta plass uten å lamme meg. Og teksten som jeg hadde spart på, ga bildet mitt enda en dimensjon. For det er noe i det å tillate seg selv å nynne litt selv om dagene kan være tunge. Jeg fylte kontoret med musikk for sjelen og tenker at musikken har malt seg inn i bildet som en nerve.