Det er oktober og rosa måned. Det er også kvelden før ny kreftkontrolltime. Sånt blir det mye tanker av. Og følelser. All fornuft sier at jeg ikke trenger være redd, men redsel er ikke fornuftige greier. Det sitter i margen. Der har den bitt seg hardt fast i hele dag. Kjevene er helt ømme av bitingen. Sånt blir det ikke mye ord av. Heldigvis er jeg heldig. Jeg er heldig som ikke trenger ord for å få uttrykt følelser. I dag kom følelsene ut via en pensel, og sånn på tampen dukket ordene frem også. Rammet inn i den hvite firkanten sånn at jeg har litt kontroll på dem. Uleselig for deg, meningsfulle for meg. Der i bokstavkaoset står historien min. Den starter merkelig nok med ordene "Jeg er heldig". Jeg ER heldig. I morra er jeg så heldig at jeg får møte en fantastisk dyktig kreftlege som ikke bare tar seg tid til å se på blodprøver og kjenne etter kuler, men som bruker minst like mye tid på å både småprate og ha fokus på håpet og fine ting. Jeg ER heldig som bor i Norge når jeg var så uheldig å bli syk. Så, om rosa sløyfer, oktober måned og kreftkontrolltime er kraftkost å fordøye, vil jeg være med og løfte frem fokuset på brystkreftforeningens viktige arbeid. Vi trenger håpet.
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar