Jeg springer. Eller sprinter! Inn i kreativiteten. Bort fra følelser jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til. Så jeg sprinter inn i former og farger og bilder og dikt. Med favoritt-samle-CD’en surrende i bakhodet. Her er det godt å være. Ideene kommer som perler på en snor. Det kribler i fingrene. Her er jeg konsentrert. Målbevisst. Fokusert.
Men det er egentlig ikke her jeg skal være. Jeg har egentlig ikke tid til å være her. Jeg har så mye annet jeg burde gjort. Burde konsentrert meg om å få ferdig punkt for punkt på den lange lista mågjøre-lista mi...
Så jeg tvinger hendene bort fra papirer og stæsj, flytter fokus over på lista og begynner med punkt 1. Men konsentrasjonen er så fraværende. Tankene flyr, øynene trekkes mot vinduet og blikket blir fjernt. Fingrene ligger som lamme over tastaturet. Ikke antydning til initiativ. Og jeg blir sur og grinete. Og jeg hater å være sur og grinete. For da er jeg temmelig uspiselig. Furter. Blir frustrert. Mister motet. Og vanskeligst av alt – jeg syns synd på meg selv.
Syns synd på meg selv fordi jeg ikke kan holde på med det jeg egentlig har lyst til. Fordi mågjøre-lista bare vokser og vokser. Fordi alle andre tenker på seg selv og ingen tenker på meg....
Uspiselig. Unektelig lite flatterende trekk ved personligheten min. Selvmedlidenhet og furting blandet med en dæsj misunnelse. Herlig! That’s the way to go, girl!
Patetisk! Og – sett utenfra – temmelig komisk! Av og til kikker heldigvis Sarkasmens Dronning Åshild innom og lirer av seg et par treffende kommentarer. Setter det hele litt i perspektiv...
Ja, du har kanskje lagt merke til at det er Sarkasmens Dronning Åshild som har ført pennen idag. Med henne som skribent, klarer jeg sette noen ord på sider ved meg selv jeg ikke liker. Hun skriver det som det er, men kamuflerer det med en sarkastisk undertone som gjør det hele bittelitt mer spiselig. Som gjør meg bittelitt mer spiselig.
Jeg har fått en ’hjemmelekse’ idag:
”Face” også disse sidene ved deg selv, Åshild. Sidene som du ikke liker å vise frem, sette i fokus. Si til deg selv at ’dette er også meg’.
Æsj. Like det eller ikke. Det er de harde fakta. Dette er også meg. Furte-Åshild stinn av selvmedlidenhet! Lov’ it! Men dette er også meg.
(Har et bilde liggende klar på PC'n, men får ikke lastet det opp.... prøver igjen senere, jeg...)
3 kommentarer
Hei vennen :)
Jeg har problemer med å se deg for meg som sur og grinete jeg da... Men det er skikkelig pyton med sånne dager, for det er slettes ikke moro å være sur og grinete... Og det er slettes ikke moro med sånne må-gjøre-lister heller...
Jeg syns faktisk du skal gi deg selv lov til å sprinte inn i kreativiteten, jeg... Få utløp for alle idéene dine - og kos deg! Da blir det så mye lettere å ta fatt på den dumme må-gjøre-lista litt senere....
Vet ikke om det er noen "trøst" akkurat, men jeg kan jo fortelle deg at jeg også er litt furten om dagen. Jeg har så lyst til å være kreativ, men jeg får ikke til noe!! Hodet er helt tomt for idéer, og det er ikke moro!!
Håper humøret ditt har kommet tilbake, slik at du får en fin dag... :)
Go'klem
Slipp kreativiteten løs, livet er så kort a man burde gjøre det man har lyst til hele tiden... :o)
Gleder meg til å se bildet/layouten du skal laste opp.
Klem
Du skriver så treffende. Kjenner meg så igjen i tankene dine. Jeg har også eg laaang må gjøre liste,men har ikke fått gjort så mye på den. Vil heller gjøre andre morsomme og kreative ting. Og liker slett ikke at jeg blir sur og grinete over de tingene jeg må gjøre - alltid jeg, bare jeg... Alle andre... Ja, da... Men heldigvis er det ikke sånn hele tiden da. Kos deg med kreativiteten, røm inn i den og kom ut igjen klar til å ta fatt må alle må tingene.. Klem til deg.
Legg inn en kommentar