søndag, august 13, 2006

Vakuum eller turbo - jatakk, begge deler

Dronningen av Polariteter - Kronprinsessen av pendelsvingninger. Jepp, that's me!

Jeg kommer stadig tilbake til følelsen av å være litt enten-eller. Springe fra den ene ytterkanten til den andre. Som om livet mitt er en eller annen slags form for ekstremsport. Vel, akkurat nå er det kanskje kvalifisert til nettopp å kalles ekstremsport... Fra intens glede og forventning til dyp sorg og skuffelse. Fra turbodager til vakuumtilværelse. Fra høyt oppe til langt nede. Og vekslingene skjer fort og uten forvarsel. Dette kvalifiserer til 'ekstrem'-betegnelsen, ikke sant?

Så jeg er liksom enten-eller. Og skulle egentlig tro det ville slite meg helt ut. Men faktisk kjennes det ut som om det funker godt. Et par dager i turbo-tempo, så noen dager i sløvende vakuum. Én dag med hysterisk rydding i stua, bokhyller, CD-reoler, blomsterpotter, med nye gardiner i alle vinduene... Så en dag med soving, stirring, tårer og tomhet... Og så nok en dag med ekstrem energi - hele den skrekkelig møkkete kjelleren tømt og vasket fra tak til gulv!

Enten-eller-livet mitt gjør meg istand til å takle hverdagene. Turbodagene gir energi og grublefrie timer. Vakuumdager gir kroppen nødvendig hvile. Hmmm... mens jeg skriver dette, ser jeg jo at det er noe som mangler her. Verken turbodagene eller vakuumdagene er spesielt godt egnet til å 'kjenne etter', til å 'være tilstede'. Begge ytterpunktene skaper avstand til 'akkurat her og nå'. Men jeg sitter likevel med følelsen av at det er sånn jeg er istand til å takle hverdagene. Iallfall nå. Enn så lenge.

Så, Dronningen av Polariteter - that's me. Enten-eller og jatakk, begge deler.

4 kommentarer

Unknown sa...

Hei Åshild.
Godt å ha deg på bloggen igjen. Har tenkt en god del på deg i det siste. Håper det går bedre og bedre, selv om du er enten eller ja takk, begge deler.

Ha en fortsatt fin kveld, Åshild!

Anonym sa...

Hei Åshild

Kjenner deg ikke personlig, men følger hele tiden med i bloggen din. Du er tydelig et fantastisk menneske som nå har opplevd noe av det vondeste en kvinne kan oppleve. Å miste et liv i magen. Vet ikke om du har opplevd dette før eller om dette er første gang, så lenge har jeg ikke "visst" om deg. Vet hvor vondt det er å føle spiren for så å miste den igjen. Har opplevd det 6 ganger men sitter idag med 3 herlige barn. Så det er håp i hengende snøre som det så klisjeaktig heter. Har og venner som har fått beskjed om sterilitet som idag har etter både 10 og 15 års barnløshet. Vet dette ikke er noen trøst. Men ville egentlig bare si at jeg tenker på deg, ber for deg og prøver å sende gode tanker og følelser inn i ditt liv.

Den der av og på energien er så utrolig gjenkjennelig.

Lykke til videre kjære deg. Du er en man blir oppriktig glad i, selv uten å ha møtt deg!

Anonym sa...

Så godt å se at du blogger litt igjen, vennen :) Og så godt det er å vite at du finner din måte å takle hverdagen på...
Du deler så sjenerøst både gleder og sorger, noe som virkelig setter spor i hjertene på oss som følger deg på reisen... Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg sitter med klump i halsen og tårer i øynene...
Takk for at du er du, kjære Åshild. Du er et utrolig godt menneske, som man blir veldig glad i :)

Gode klemmer fra meg

Anonym sa...

Godt å se du blogger og deler tanker igjen Åshild! det er terapi i det også - garantert! Og ikke minst er det fantastisk for oss som følger deg å få ta del i ditt liv, dine følelser og dine sorger! Fantastisk generøst og rørende er det. Har tenkt masse på deg:o)

Sender en klem jeg! en stor en:o)