... dit gåte holder gåte i sin hånd

Jeg starter med å hente opp igjen noe jeg skrev tidligere i bloggen min:

”Noen av de sterkeste øyeblikkene i livet mitt, er når noen jeg er glad i, noen jeg bryr meg om, lar meg få ta del i sårbarheten deres. Det er godt å dele gleder og gode stunder, men det setter mye dypere spor de gangene jeg blir vist tillit og får være en del av smerte og sorg. Av sårbarhet. Det er sterkt. Det berører meg.”

Idag har jeg hatt et slikt øyeblikk.

Jeg sitter her og prøver å finne ord som kan beskrive hvor sterkt det er, men kjenner jeg blir ordløs. Det eneste jeg vet, er at slike øyeblikk – slike møter – knytter sterke bånd. At slike øyeblikk er såre og sårbare, men at de også er med på å styrke oss. Det å få lov til å holde et annet menneske i et slikt øyeblikk... det er sterkt. Og det berører meg. Og – det trenger kanskje ikke forklares? Bare bevares.

Spillet mellom mennesker
vevd av finere tråder
enn spindelvev
la det glitre av regn
og dugg i veven
men rør ikke trådene
se ikke etter hva de er
kanskje er de ikke der
men du har sett det
glitre i duggen

Magli Elster