Virring og valg

Store deler av dagen idag har jeg stått i veikrysset mitt og tenkt meg nøye om, prøvd å kjenne godt etter - både på magefølelse, lyster og ulyster. Det kjennes nesten som om dagen idag blir en aldri så liten minepæl-dag. En dag jeg både har ventet lenge på og samtidig vært litt redd for.

Jeg har virret og virret - lenge. Og det har sine absolutte fordeler å virre rundt i uvisshet. Når jeg virrer, slipper jeg på en måte å ta skikkelig ansvar. Da kan jeg skylde på at jeg ikke vet... Og det er greit å virre hvis jeg faktisk virrer fordi jeg ikke vet. Og ofte er det skrekkelig vanskelig å vite. Det er så mange usikkerhetsmomenter. Og kanskje er jeg rett og slett ikke klar - eller moden - for å ta et valg. Ting tar tid. Og i mellomtiden virrer jeg.

Men kontrollfriker liker ikke å virre - det kan jeg love deg! Kontrollfriker vil ha en skuddsikker plan, kontrollfriker vil vite og være 120% sikre! Så for kontrollfriker har det absolutt sine ulemper å virre rundt i uvisshet... Men 120% sikker? Hvor sikkert må det sikre være for å komme opp i 120%? Betyr det at jeg da har tenkt igjennom alle tenkelige sider av saken, alle mulige - og umulige - konsekvenser, vurdert meg selv opp og i mente? At jeg vet med 120% sikkerhet at ingenting kan gå galt? At det ikke er en ørliten mulighet engang for at jeg kan mislykkes?

Dagen idag er på mange måter en minepæl fordi jeg har tatt et valg. Jeg har lenge hatt - og har vel fortsatt - et sterkt behov for å kunne si: "Jeg er 120% sikker på det valget jeg nå tar."

Men, nope... sånn er det ikke. 120%'en henger for høyt, rett og slett. Men det jeg vet iallfall 100% sikkert, er at jeg ikke kan finne ut om jeg har valgt rett før jeg har prøvd det. Så der kommer minepælen min;

Jeg har tatt et valg. Og det føles godt! Og det skal jeg prøve å nyte.

Time to spread my wings and fly! :) Det hørtes skikkelig klisjeaktig ut! Men jeg kan iallfall unne meg selv å stå og danse litt på ett ben oppå en aldri så liten minepæl...