Forventninger

Hvis jeg skal summere opp denne dagen i ett ord, må det bli ordet "forventninger".

For det første har jeg lenge gledet meg til nettopp denne dagen, hatt store og mange forventninger til den, kjent på glede og kribling. Forventninger om gode opplevelser og samtaler med ei god venninne.

For det andre har jeg store forventninger til morgendagen. Den skal tilbringes sammen med en utrolig fin gjeng - i et ubeskrivelig kaos av stempler, blekkputer, papirer, duppeditter og duppedatter. En hel dag satt av til kreativitet, skravling og latter.

For det tredje har jeg forventninger i bøttevis for uken som kommer. Det er dager som får det til å krible i meg.

Forventninger - jeg liker ordet. Det rommer så mye. Det får tankene til å fly, nei flakse! Ingen rolig svevende flyvetur, nei, mer som en svale - lekende opp og ned, i kjappe bevegelser, nært bakken, rett opp mot skyene!

Forventninger gir meg kriblinger. En spennende veksling mellom forestillinger om hva som kan skje - og følelsen av å likevel ikke vite noe som helst. Det pirrer nysgjerrigheten i meg - og terger kontrollbehovet mitt. En spennende blanding av søtt og salt.

Eg like å leita,
eg like å ver' på veg
og ikkje veta om eg finne målet
eller om det finne meg...

B. Eidsvåg

Forventninger gjør noe med meg. Faktisk - jeg tror forventninger er en av mine viktige drivkrefter. Det driver meg fremover. Gir meg følelsen av å være på vei... Forventninger gjør meg mer levende.

Jeg går med andre ord levende dager i møte. Sånt kan jeg like :)