mandag, august 07, 2006

...

... da gikk det galt igjen.

Ingen voksende spire i magen lenger...

Jeg kunne bannet, hylt, slått i veggen, forbannet urettferdigheten i verden... men jeg er bare tom, jeg... det eneste det er nok av i overflod, er tårer.

...

12 kommentarer

Unknown sa...

Nei, Nei, Nei...
Jeg ble så utrolig lei meg da jeg leste dette, Åshild, finner ingen ord som kan trøste deg.
Har vært igjennom det samme selv, og vet hvor utrolig vondt og urettferdig dette er.

Når man vet hvor mange som tar abort hver eneste dag, så er livet utrolig urettferdig når man selv sliter så veldig for å bli mamma.Man får rett og slett lyst til å skrike og slå.

Jeg vet at dette ikke er noen trøst i skrivende stund, Åshild, men adopsjon er en mulighet. Deler gjerne mine erfaringer med deg.

Jeg gråter sammen med deg, Åshild

- Synnøve

Lene S sa...

Å kjære deg...dette var forferdelig trist!! Og urettferdig! Jeg føler så inderlig med dere.... Ta vare på hverandre!

Klem!

Anonym sa...

Åshild, inga ord i världen kan trösta dig och din man just nu, jag vet. Jag känner med er och hoppas så innerligt att ni kan hand om varandra.

Kram/klem, Gunvor

Anonym sa...

Kjære, kjære vennen....

Dette var så forferdelig trist, og livet er så forbaska urettferdig.

Jeg tenker så mye på dere nå, og sender mange varme tanker til deg og Ole Petter.

Ta vare på hverandre!

God klem...

Vibeche Bergqvist Ellingsen sa...

Å kjære deg, dette var virkelig vondt å høre.
Så urettferdig og uendelig trist, mine tanker går til dere.
Stor klem fra Vibeche

banglamarie sa...

Å Åshild! Så trist!! Og så urettferdig. Jeg håpte sånn at det var din tur! Nei, dette var BARE trist!!! Det må være tøft, tungt og tomt. Jeg føler med deg og ønsker deg alt godt. Mange klemmer til deg og din mann.
-Marie

Lena sa...

....har ingen ord til deg Åshild - ivertfall som kan trøste.
Jeg har ikke vært her inne på LENGE, og visste ikke engang at du har vært gravid igjen (!?)
Dette var forferdelig trist, rett og slett fryktelig urettferdig.
Jeg ville slått og bannet og alt det du sa jeg - det har du full rett på! KLEM

Anonym sa...

Så urettferdig livet kan være!!! Trist! Tøft!!!

Tenker på deg og Ole Petter!!!! Sender mange varme tanker og styrke deres vei! Ta vare på hverandre!

KLEM!

Anonym sa...

Så trist alt ble nå.
Sier vi, som nå engang bare er tilskuere og snyltere på livsreise-fortellingen din.
Så forferdelig urettferdig livet kan være til tider.
Hvem er det som avgjør hvem som skal få, og hvem som ikke skal..??!! De kan da umulig ha gjort hjemmeleksen sin særlig godt. Tenk for et fantastisk sted å være liten, hjemme hos dere, med så mye hjertevarme og godhet. Nei, skjønne det den som vill.
Men jeg har et håp, og en visshet, om at det blir deres tur også, om litt, selv om følelsene nå er ubeskrivelige vonde og tankene kaotiske.

Masse store, gode trøsteklemmer til både deg og OP.
Ta godt vare på hverandre.

HegeT

Solli sa...

Kjære kjære Åshild.....

Ingen ord kan trøste i en slik stund, men vit at jeg tenker på dere og er tilgjengelig dersom du ønsker en prat....

Varme tanker til dere begge

Klem fra Solbjørg

Berit sa...

Å nei - !
Det er nå ord blir så lite - ....
STOR KLEM sendes din vei!
Klem

Anonym sa...

sender deg varme tanknar. dette var frykteleg trist..