torsdag, august 24, 2006

Der var den igjen!

Der var den igjen! Den kriblende følelsen! Sommerfugler i vill dans. Rundt og rundt. Trangen til å tromme med fingrene. Til å fikle med jakkeermet. Bite meg i underleppa. Kikke meg rundt med en blanding av skrekk og fryd. Stinn av forventninger. Ordne litt på håret. Dobbeltsjekke at ikke buksesmekken er åpen.

Nei, nå snur jeg – nå rømmer jeg rett hjem. Eller, vent! Smiler hun til meg?

Og hun der borte, hun ser jammen like nervøs ut som meg! Blar og blar i de to papirene som ligger på bordet... Ser ikke på noen. Bare intenst opptatt av papirene.

Hvor i all verden skal jeg sette meg? På den ledige plassen litt langt fram? Nei, orker ikke å ha alle blikkene i nakken! Bakerst, da? Pøbelraden?

Der, kanskje...? Hun ser hyggelig ut. Må bare glatte litt på skjorta først. Og ta en tyggis – i tilfelle jeg har dårlig ånde. Skal jeg hviske, eller? Spørre lavt om det er ledig? Om jeg kan sette meg der? Kremte litt... Smile. Takke. Sette meg ned. Og bla i de to papirene. Takknemlig for å ha noe å fikle med. Ånei, lukter jeg? Er svett under armene. Og klam i hendene. Jo, lukter det ikke litt? Klemme armene inntil kroppen. Sitte musestille. Se meg forsiktig rundt. Sjekke klokka. Den sprinter ikke, akkurat!

Men der var den igjen! Sommerfugldansen! Nå er det rett før! 2 minutter igjen...



7 år, musefletter, tannløs, rosa ryggsekk, nytt penal. Der er den igjen! Den samme kriblende følelsen! Først skoledag-følelsen. Skrekkblandet fryd. Riktignok 33 år, kortklipt, med alle tennene i behold, skulderveske og en kulepenn. Men med den samme kriblende følelsen! Første skoledag-følelsen.

Enkelte opplevelser oppleves gang på gang. Alle forventningene og forestillingene om hvordan det skal bli, om hva vi skal gjøre, om hva som skal skje. Bekymringene rundt møtet med de andre; redselen for å ikke passe inn, for å bli veiet og funnet for lett. Frykten for å ikke bli kjent med noen, eller finne noen å være sammen med i pausene, noen å løse oppgaver sammen med. Angsten for å dumme seg ut. Og nysgjerrigheten på alt det nye. Iveren etter å komme igang.


Jeg har hatt mitt første skoledag! Og overlevde! Og smiler! For dette var moro! Iallfall når jeg var kommet så langt at det bare var 2 minutter igjen til avspark... Fra da av var det bare moro! Hyggelige og dyktige forelesere. Spennende studentgruppe. En fagplan som både passer meg midt i blinken, og som samtidig vil gi meg utfordringer på utfordringer. Dette lover bra – rett og slett.

(Jeg har en illustrasjons-LO klar, men foreløpig bare i hodet... kanskje den blir til i løpet av helgen. Kanskje ikke. Reiser nemlig på stempel-hyttetur i morra og blir borte til søndag. Så nå blir det stille i bloggen noen dager... Ha en fin helg! )

5 kommentarer

banglamarie sa...

Kjenner meg sånn igjen i første-skoledag-beskrivelsen din!!! Håper du vil trives på skolen. (Er det lov å spørre om hva du studerer???)

God hyttetur! KOS DEG MASSE!!!!!!!!

-Marie

Lene S sa...

Det er en stund siden jeg har kommentert i bloggen din. Men jeg leser og fanges hver gang...fanges av din evne til å ordlegge deg og til å utrykke det du føler. Utrolig!

Og kos deg på hyttetur i helgen..det hørtes helt herlig ut!

klem!

AnitaPL sa...

Så godt det gikk bra første skoledag! Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din.

Ha det kjekt på stempel-hytteturen!

Klem til deg.

Synnove Olava sa...

Gratulerer med vel gjennomført første skoledag!

Håper du får en fin stempel-hyttetur... :o)

Sender deg en layout i løpet av dagen, til utfordringen du la ut på PG

*KLEM*

Annette sa...

Jammen godt du har alle tennene i behold!!! Godt gjort til å være 1.klassing, må jeg si. Du har en sånn utrolig artig måte å skrive på. Det blir så levende!