Alle vet at etter hardt arbeid må man hvile. Og alle vet at etter intense dager er det viktig å finne litt ro. Og alle vet at det ikke er mulig å ture frem i 120 uten å av og til måtte fylle på tanken. ”Bile krever hvile.” Så enkelt kan det sies. Og alle vet det. Vet at sånn er det. Jeg også. Jeg vet også at sånn er det.
Jeg vet også at jeg etterhvert har opparbeidet meg en sterk ’awareness’, som det heter på fagspråket. En sterk bevissthet, tilstedeværelse. Jeg vet utrolig mye. Og ser mye. Men der stopper det liksom.
Jeg ser det nå – ser at det er tid for å hvile. Og jeg kjenner det. Kjenner det på stive skuldre, hodepine, tunge øyelokk, hyppig gjesping. Hele kroppen min roper på hvile. Og awareness’en min er helt enig. Det er tid for hvile. Og likevel jager jeg framover. Fester blikket mot nok et mål langt der fremme. Hvorfor gjør jeg sånn?
Alle vet jo at det jeg gjør er dumt. Lite smart. Lite gunstig. Ja, til og med skadelig i lengden. Alle vet jo det. Jeg også. Jeg vet jo også det.
Likevel er det sånn jeg gjør det. Og jeg lurer på hvorfor.
Idag fikk jeg nok en gang god hjelp til å se meg selv. Utenfra.
En gestaltterapeut og psykolog som heter Kepner snakker om ”energisirkelen/ kontaktsirkelen”; hvordan kropp, tanker og følelser jobber sammen i bestemte faser, i fri flyt uten avbrudd – optimalt sett.
1. Det oppstår en fornemmelse (”sensasjon”) => 2. vi blir bevisst fornemmelsen (”awareness”) => 3. vi mobiliserer energi => 4. for å kunne igangsette en handling => 5. og vi oppnår kontakt med fornemmelsen => 6. og trenger tid til hvile, ettertanke, restitusjon (”etterkontakt”) før vi igjen kan være åpen for en ny sensasjon.
Det optimale er en fri flyt. Deilige sirkelbevegelser som går av seg selv. Som gir tilfredsstillelse og følelse av helhet. Men ofte kan det skje brudd i prosessen. Det er der jeg er. Midt i bruddet.
Jeg får stadige fornemmelser, og awareness’en er som sagt god. Og jeg er en råtass på å mobilisere energi. Og ikke minst til å handle. Jeg elsker handling. Det er berusende. Ikke minst når jeg kommer dit at jeg oppnår kontakt. Men så sier det stopp. Eller, nei. Ikke stopp. Det sier hopp. Jeg liker ikke etterkontakten tror jeg. Iallfall bør den være kort. For vips, et lite hopp, og så er jeg klar for en ny runde, for nye fornemmelser. Fremover. Fremover.
Men hvorfor? Nå får jeg faktisk nesten lyst til å rope ”hvorfor”? Hvorfor liker jeg ikke hvile? Og hvorfor i all verden tar jeg meg ikke tid til ettertanke?
Nå sitter jeg i godstolen i stua. Men beina høyt. Pute bak nakken. Favorittserien min ruller på TV. Men istedenfor å konsentrere meg om serien, sitter jeg her med PC’n i fanget og fortsetter med favorittrollen min; ”Superwoman”. Jeg kan nemlig både se på TV, reflektere, gruble, tenke og skrive flotte tekster på dataen, samtidig som jeg har et øye på mailboksen – jepp, alt på én gang. Og ikke nok med det! For samtidig med alt dette, bruker jeg temmelig mye energi på å holde øyelokkene åpne, på å ikke tenke på skallebanken, og på å gjespe. Dæh, I am Superwoman!
5 kommentarer
Det er så herlig å lese tekstene dine Åshild, du har en egen evne til å sette ord på tanker og følelser. Og du gjør det på en måte som får meg til å sitte her og nikke gjenkjennende med hodet. Ser allerede for meg den LO'en som kan følge dagens teks. Åshild i superwomanklær - mens hun utfører alle oppgavene på en gang!
Ta godt vare på deg selv.
Stor klem fra meg
Hehe, må si meg enig med Solbjørg før meg her :) Og gestaltterapi (eller hva det nå heter) -- det er faktisk det svigermor driver med...personlig coach for næringslivet og greier. Høres litt logisk ut det du skriver :) Og så lenge det ikke stresser livet av deg og du faktisk trives med situasjonen, hvorfor ikke? Og hvis du virkelig vil gire ned, så hører jeg hard trim (feks spinning) og evt meditasjon er bra når man vil koble seg ut :) Ta godt vare på deg selv ihvertfall!!
Du har en fantastisk evne til å beskrive, Åshild! Og at du er Superwoman - DET har jeg skjønt for lenge siden!! :)
Det er så herlig å følge deg på reisen... Og når du krydrer tekstene dine med de herlige illustrasjons-LO'ene dine, da får jeg nesten gåsehud!
Husk å ta vare på deg selv, vennen :)
God klem
Hei Åshild!
Det er så flott å lese bloggen din! Du har en utrolig evne til å sette ord på følelser og situasjoner, og ikke minst illustrere de! Jeg får utrolig mye inspirasjon av å lese bloggen din, samtitdig som ordene dine ofte er tankevekkere, og de får en til å tenke, og som de over her sier ofte nikke gjenkjennede. Det er tøfft å være den som alltid jobber, orker alt, tåler påkjenninger, er tøff, ikke tregner søvn osv...man føler at folk har forventninger til at man skal fikse alt. Det er som du sier, vanskelig å sitte i sofaen uten å få dårlig samvittighet, eller gjøre noe annet enn det som er forventet. Men,- det er viktig å skyve samvittigheten til side,(selvom det er vanskelig) man må koble av, kutte ledninger og skru av mobilen!
Ikke glem deg selv oppe i det hele, ta vare på øyeblikkene, og hvil ut når du trenger det!
Takk for herlig lesing og inspirasjon, Åshild!
Klem fra Vibeke
Även Superwoman behöver tid till eftertanke och reflektion! Tag dig tid Åshild - det är du värd.
Kram/klem, Gunvor
Legg inn en kommentar