tirsdag, september 12, 2006

Noen minutter til "ettertanke"

Jeg girer meg selv opp. Ja, jeg vet jeg er god på det. Er knakende god på å ha det hysterisk travelt. Tempo tempo! Love the sound of it! Får meg til å føle meg effektiv, produktiv, opptatt, viktig, "bissi". Og jeg har det skrekkelig travelt. MÅ-lista er lang som ventetiden på tannlegens venteværelse. Punkt etter punkt. I tillegg til alle de tingene som bare dukker opp - ad hock.

Våkner før klokka ringer. Er i gang med å planlegge hvordan jeg skal komme meg igjennom dagen allerede før jeg har våknet. Dusjer, kler på meg, sminker meg - samtidig som jeg skrur på PC'n for å sjekke om jeg har fått en mail som bare MÅ følges opp med en gang, med tannkosten i munnen. Biter tenna sammen, både for å holde tannbørsten på plass og for å konse. Av en eller annen grunn konser jeg så intenst når jeg biter tenna skikkelig sammen. Det er som om en låst kjeve gir meg tunnellsyn. Som om sammenbitte kjever siler bort forstyrrende elementer. Så får det heller være at bitinga gir skallebank. Da er det bare å bite litt hardere, så overdøver det skallebanken. Iallfall en stund. Mens jeg taster. Kjappe svar. Effektiv trykking. Med ei hånd, for den andre må jeg bruke til å smøre på brødskiva. Som spises mens jeg taster og blar igjennom avisa. Viktig å være oppdatert. I den grad en avis som Gjengangeren er oppdatert... Fordelen med ei lokalavis, er at jeg ikke trenger lese annet enn overskriftene - og likevel få med jeg det som er verdt å ta med mens jeg samtidig sjekker været og finner frem riktig klær og sko. Og nøklene til bilen. Mens armene pakker sekken og øynene sjekker klokka og hodet prøver å glemme skallebanken. Og hvem trenger vel autopilotfunksjon i bilen når man har et hode som mitt? Som svinger og girer og gasser og blinker - helt uten en tanke. For tankene er opptatt. De er langt inne i pedagogiske tekster og faguttrykk og nye mennesker og prestasjonsangst og frustrasjon og mangel på kontroll og dårlig samvittighet og den flinke jenta trøkt langt ned i skolesekken. I skammekroken. Det er bare rom for pøbelen på bakerste benk. Som flirer og rister på hodet over at hun er på hæla. Men dæh, så kult hun tar det. Later som om det er greit, lissom. Mens skammen vokser i møtet med De flinke. Og tankene hele tiden springer langt der fremme. Videre nedover MÅ-lista. Mot korrekturlesing og deadline og forventninger fra alle bauer og kanter. Drar meg framover. Urolig. Stressa. Men sånn er det å være effektiv, produktiv, opptatt, viktig, "bissi". Heseblesende. Middagpåboks. Fort å' gæ'li. En lissom-lur på sofaen mens hodet surrer videre. Fyker opp til dataen. Har glemt å sjekke mail. Konse nå! Lese. Redigere. Slette. PrintScreen. Klipp og lim. Klikk og dra. Drit og dra... Neida. Jeg er jo effektiv, produktiv, opptatt, viktig, "bissi". Ikke tid til 71 grader Nord, nei. Skal bare... Må bare... joda, jeg kommer snart. Skal snart slå av PC'n. Jeg skal bare... og så skal jeg bare ...

Detta går så fint, så.

2 kommentarer

kirsten sa...

Jeg må nesten le litt når jeg leser det du skriver.. Jeg ler fordi du skriver så knakende godt, og fordi jeg kan se deg for meg... *knis*

Jeg blir så imponert over alt du får til, selv når du har det hysterisk travelt!! Du kommer alltid i mål!!
Men jeg er litt bekymra for deg, når jeg vet alt du skal rekke i løpet av døgnets 24 timer....
Hvis du oppdager at du spiser brødskiva di samtidig som du pusser tenna, DA må du love meg at du girer ned litt.... :)

Husk å ta vare på deg selv, lille venn... :)

God klem

Annie Skogheim sa...

Takk for flott og alvorlig lesing Åshild. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen, skal bare skal bare gjøre ditt og gjøre datt - og helst få alt gjort før selve oppgavene dukker opp.

Ta vare på deg selv, det er det jo ingen andre som kan gjøre, så lover jeg å prøve å passe på meg :)

Glad i deg vennen, og lykke til med studiene!

*klem*