Etter et par litt for intense uker har jeg endelig kommet dit at jeg kunne trykke på "SEND". Værsågod, trykkeriet neste! Det er like stas hver gang! Følelsen av å ha gjort et skikkelig stykke arbeid. Og vissheten om at det nå kommer noen rolige dager. Deilig!
Jobbet til i 2-tida i går natt og ble nødt til å holde meg hjemme idag, rett og slett for å bli ferdig i tide. Så jeg setter liksom standarden: skulker skolen allerede nå... Men slapp helt av, jeg har både dårlig samvittighet og redsel for å ha gått glipp av noe viktig, så det skjer forhåpentligvis ikke så ofte :)
Så nå er bladet sendt til trykking. Med et fornøyd smil om munnen. Dette blir et bra nummer! Mye fint stoff, både kort kortlagerne og scrapperne.
Og to sekunder etter at jeg hadde trykket på send-knappen, satt jeg ved hobbypulten. Med kriblende fingre som jobbet helt av seg selv idag. Deilig! Det er så inspirerende å teste ut nye ting, enten det er de berømmelige rubonsene våre eller nye stempler eller papir. Og som alltid er det godt å kople ut en sliten overopphetet hjerne.
Nå skal jeg ta kvelden. Greit å ikke gjespe seg igjennom en lang studiedag... :)
2 kommentarer
Gleder meg til å se resultatet av "send"-trykkingen din. ;-)
Hei på deg...
Nå må du roe deg ned et par hakk, kjære deg, for hvis du "bikker" over nå, kommer det til å ta itt tid før kroppen din lar deg sette deg opp igjen. Og da kan du begynne å tenke på alt du ikke får gjort da...
Du er ikke noe overmenneske du heller, så ta den tida ting tar, og det du ikke får gjort, var det sikkert ikke meninga du skulle gjøre.
Tenk på alle oss jentene, hvordan skulle vi klare oss uten deg da, hvis du sliter deg ut?
Har jo lyst til å ha deg oppegårnde og stedsnerverende veldig lenge til...
Dette var dagens lille skjennepreken...pakket inn i en kjempestor klem...
HegeT
Legg inn en kommentar