søndag, oktober 15, 2006

Disse evinnelige 120%'ene...


Jeg har skrevet om dem før, men må skrive om dem igjen. Og ganske sikkert igjen. Og igjen. Disse høythengende 120%'ene, alle 'perfektene' og stjernene og medaljene. Og gulrøttene som henger der og dingler - høyt der oppe - frister og frister med ære og skryt og anerkjennelse. Høyt der oppe. De som tvinger, eller lurer, eller utfordrer, meg til å hele tiden ha blikket festet oppover. Mot det som jevnt over virker totalt umulig å få tak i. Jeg er for liten. Rett og slett. Enda jeg strekker meg og strekker meg. Står på tå. Bruker sko med høye hæler. Likevel - jeg er for liten. Bare av og til, hvis jeg tar full sats og hopper som en gal, kan jeg såvidt berøre en av de høythengende 120%'ene. Og jeg skal ikke ljuge. Den følelsen da, når jeg kjenner et streif av det perfekte, det feilfri - den er fantastisk!

Solsikker er flotte, de, men det er rart med det: Det hadde vært enda mer stas å komme trekkende hjem med ei stjerne.

Jeg er en liten maur.
Det stilnes over stiene
og storkvelden tar til å skumre i skogen.
Alle vettuge gamle skogsmaurer
er forlengst vel i hus
med barnåla si - men jeg
kravler i skymringen med
griperne klare
oppover et svaiende hveingras-strå.
Skulle jo være fint
å komme trekkende heim til tua
med ei stjerne...

Hans Børli

3 kommentarer

T:o)ve sa...

Herlig side Åshild *smil*
Det er ikke greit med disse høye kravene vi setter til oss selv innimellom....
Men, solsikker er vakre de ;o)

Surfine sa...

120%syndromet er kjent...det henger ofte sammen med flink jente syndromet som går på noe av det samme. Det eneste som hjelper mot det er å jobbe med seg selv for å jenke krava, og det er neimen ikke lett! Men prøve...ja det må vi bare... Kjenner meg så godt igjen i teksten din i dag!

Flott illustrasjon! du er virkelig fabelaktig flink på sånne illustrerende LOer!!! wow!!!

Stor klem!

kirsten sa...

Kunstverkene dine kommer som perler på en snor for tiden, vennen... :)
Sitter her og nikker gjenkjennende til teksten din idag.... Du har så rett så rett - men hvorfor skal det være sånn, at vi først blir fornøyd med oss selv når vi presterer 120% !!! Det er jo så slitsomt....

Jeg vet du kommer til å skrive om disse 120%'ene dine igjen og igjen og igjen.... Men husk å ta vare på deg selv litt også da, vennen.... :)

Tove sier det så fint i innlegget over; solsikker er vakre de også...

Ha en fin dag da! :)

Klem