Små dager

Det er ganske utrolig å jobbe med denne art journalen. Det er liksom som om den er skreddersydd til å passe nettopp til meg og mine dager.

Idag våknet jeg og det første jeg tenkte på var at dette ville bli en liten dag. Ingen store 'happeninger' eller utfordringer. Bare små vanlige oppgaver på en helt vanlig liten dag. Jeg sto opp, tok på meg en grønn genser sammen med sort bukse og sort jakke. Sorte klær passer på en helt vanlig liten dag. Den grønne genseren vet jeg ikke hvor kom fra. Det bare ble sånn. Så - grønn- og sortkledd dro jeg til svømmehallen, svømte, kledde på meg den grønne genseren igjen og dro hjem. Der ventet en hel dag med små vanlige oppgaver.

Og dagen var en helt vanlig liten dag. Helt til dagens motivasjonssitat kom og det var tid for regnbueboka mi.

There is no such thing
in anyones life
as an unimportant day.
A. Woollcott

Min lille, vanlige dag ble plutselig GRØNN - like grønn som genseren jeg ubevisst tok på meg idag.

Svømmeturen var ikke lenger bare en liten svømmetur. Jeg har nemlig ikke turt å gå i svømmehallen på over to år fordi jeg ikke har orket å vise frem elefantkroppen min. Og de ekstra tre lengdene jeg klarte å svømme idag, var ikke bare noe jeg gjorde. Det var noe jeg klarte! Med glans! Og dagens andre små oppgaver var ikke lenger så små, for hvis ikke jeg hadde sittet og laget bidrag til Ett trykk, jobbet med layout, lest korrektur, skrevet tekster - da hadde det kanskje ikke blitt noe blad heller.

Jeg liker å være levende, liker at det skjer ting - gjerne store ting. Så små dager har en tendens til å havne i esken med 'gamle snurrepiperier'. De bare er der, går over og glemmes.