What to do? What to do?

Jeg føler meg som en squash-ball for tiden. Jeg hadde egentlig tenkt å si sprettball, men den spretter liksom av seg selv, den. Og sånn er det ikke med meg nå. Jeg fyker riktignok hit og dit og opp og ned, men det 'går ikke av seg selv' her... Det er heller som om jeg får et 'smash' her og fyker én vei, og et 'smash' der og fyker en annen vei, i skiftende retninger hele tiden.

Det er så utrolig vanskelig å vite hva jeg egentlig vil. Jeg prøver virkelig å lytte til hva både fornuft og følelser sier, og hva hode og kropp prøver å fortelle meg. Men det er skrekkelig vanskelig.

Jeg ble tipset om å lese en bok, "Alkymisten". Den handler om valg, om å følge hjertet sitt og drømmene sine, om å lytte til hjertets stemme. Det er en fantastisk vakker bok med så masse kloke tanker.

"Jeg er en eventyrer på leting etter en skatt." sier Santiago, hovedpersonen i boka. Istedenfor å fortvile over alt det han ikke vet, alt det usikre og også det som er forbi, velger han å se på det som ligger foran som et eventyr, noe han får ta del i på veien mot skatten.

Santiago snakker også om et språk i verden som alle forstår. "Det var entusiasmens språk, språket som tilhørte det du gjør av lyst og kjærlighet underveis til det du drømmer om eller tror på."

Dette er så riktige, men samtidig så store ord og jeg bor visst på en ganske annen klode... Ikke våger jeg å tro på at ting ordner seg og at det legger seg til rette hvis jeg bare våger å slappe av og ikke presse frem en løsning. Ikke klarer jeg å forstå hva hjertet prøver å si meg. Det høres bare ut som utydelig mumling.

Det eneste bittelille jeg tror jeg har oppfattet, er at mye vil falle på plass hvis jeg klarer å senke skuldrene litt. Og på mange måter er jeg veldig bevisst på nettopp dette. Jeg ønsker ikke å være en streber, en ihuga perfeksjonist. Jeg vil gjøre ting som er godt for meg. Og dette mener jeg helt fra hjertet. Jeg vil virkelig være snill med meg selv og ikke presse meg for mye. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det er fort gjort å glemme dette...

Studier eller ikke studier? That's the question. I tillegg til mange andre som dukker opp hvis jeg prøver å velge det ene fremfor det andre... Akkurat nå er jeg der hvor jeg tror jeg skal bli med på Modul 3, i det minste for å se hva det bringer og om jeg liker det. Kanskje er det dette jeg er på leting etter? Kanskje det kan gi meg noe av det jeg drømmer om?

Etter at Santiago har tatt et av sine valg, er han fortsatt i tvil om han har valgt rett. Men så sier han: "en beslutning er bare begynnelsen til noe. Når du tar en avgjørelse, stiger du ned i en mektig elv som fører deg til et sted du ikke hadde drømt om da beslutningen ble tatt."

Det er mange ting man rett og slett ikke vet før man har prøvd. Jeg er redd studie-valget mitt er et sånt et. At jeg bare må prøve.

Hvis jeg våger å prøve, for å se hva det er som ligger foran meg, finner jeg kanskje det jeg leter etter. Men det kan også vise seg å være bare et blaff. Og da blir kanskje kunsten å våge å stoppe, se meg tilbake og se at jeg likevel har lært noe og er en erfaring rikere.

Alkymisten sier følgende til Santiago:
"-Hvis det du finner er laget av edelt metall, vil det aldri forringes (...). Men hvis det bare var et lysblaff, som en eksploderende stjerne, vil du ikke finne noe som helst (...). Men du vil ha sett en eksplosjon av lys, og det alene kan være verdt det hele."