Noen tanker om galskap

Hva er galskap? Motpolen til det normale? Og hva er da normalt? Hvem er gal? Hvem er normal? Og hva er best? Og eventuelt værst? Når er du lykkeligst? Som normal eller som gal? Når kan du si at du lever ’riktig’ – når du lever som en normal eller når du lever som en gal? (Det er forresten et interessant uttrykk; ”Å leve som en gal.”) Er de fleste mest normale, men med et snev av galskap? Eller er det tvert i mor? At de aller fleste av oss egentlig er mest gale, men kan glimte til med normale nykker innimellom?

Hadde jeg fortsatt vært seriøs masterstudent, hadde jeg gått løs på Foucaults mursteinbok om galskapens historie. Men siden jeg bare er en kreativ dagdriver, så velger jeg heller å lese Paulo Coelhos bok ”Veronika vil dø”. Jeg visste jo at han kunne skrive, etter å ha lest ”Alkymisten”, og nok en gang lar jeg meg både rive med, fasinere og trollbinde. Jeg leser litt, blir sittende å undre meg og lar tankene få springe dit de vil før jeg leser noen sider til. Her er det visdom på hver eneste side. Visdom om galskap. Visdom om livet.

Tittelen får deg kanskje til å tenke at dette er en trist bok. Det er helt feil. For maken til hyllest til livet skal du lete lenge etter! Men boka er blottet for hallelujastemning. Det er ingen lystige ’levvå livet’-låter, men en forsiktig og vibrerende grunntone som vokser seg større og sterkere for hver side. Nesten umerkelig. Det er det som gjør historien så fasinerende og det er det som viser hvor stor forfatter Coelho er.

Jeg hadde tenkt å skrive mye om og fra denne boka nå, men jeg tror heller jeg vil oppfordre dere til å lese den selv. Det er ikke sikkert at de tingene jeg har merket meg i boka, er de samme som du vil merke deg. ’Mine’ sitater sitter igjen i meg fordi de passer til min galskap og min verden. Hva som treffer deg, må du finne ut selv.

Men jeg klarer ikke la være å ta med et par avsnitt:

Liksom hun forsto at hun hadde fått mye kjærlighet, ømhet og beskyttelse i sitt liv, men at det hadde manglet noe som kunne ha gjort det til en velsignelse. Hun burde ha vært litt mer gal.
”Jeg skulle ha vært litt mer gal.”

Så, com' on, folkens! La galskapen få plass!



”Vær som kilden som renner over, ikke som brønnen som alltid inneholder det samme vannet.”

Er ikke det er flott sitat?

Og hva tenker du om galskap? Eller er det bare jeg som er så gal at jeg bryr hodet mitt med slike tanker? :)