Inspire me Thursday - ny utfordring!

Jeg rekker det forhåpentligvis før det popper opp en ny utfordring der inne... Ukas IMT-utfordring var blant annet å lage noe med 2-3 av favorittfargene dine, og tenke eller skrive litt om noe de så fint kaller Mondo Beyondo. Dette skriver de om det:

"The Mondo Beyondo list… This is the list of things that are outrageous, wild, and may not even happen for 5 or 10 years from now. This is the list of things that are SO JUICY and unlikely to happen that you are afraid to even write them down… If this list isn’t really fun to make, you’re not using your imagination. Think big! This is your mondo beyondo."

Så, jeg har latt meg inspirere! Her er illustrasjonen jeg laget.

I hope I'm not too late... This week's challenge at IMT is to use 2-3 of your favorite colors, and to make a Mondo Beyondo list. I've done both... Here comes the illustration - with English text. (But I'm sorry - I'm not able to translate my Norwegian journaling into English...)

Jeg skulle ønske jeg var god nok i engelsk til å skrive all teksten min på begge språk, men beklager... det blir ikke bra. Så her kommer skriblingen min, bare på norsk:

Hvis jeg setter på meg den rosa ”Ville og deilige drømmer”-hatten min og lar den få sitte på en stund, kommer det strømmende og boblende og flommende og poppende så mange tanker, ideer og ønsker. Tanker som får meg til å smile. Nei, like ofte glise! Og av og til rødme og få flaue svetteperler på overleppa. Eller dollartegn i øynene. Og noen ganger hjertebank. Og maur i rompa. Eller blikk som svevende forsvinner langt over de syv fjell og inn i Berget det blå. Andre ganger setter det seg i hendene. I fingrene. Kriblende deilig skapertrang. Eller i beina, som eksplosive energibomber.

”Hvis jeg kunne.....” Ja, hvis jeg kunne – uten å legge bånd på meg, eller tenke rasjonelt eller praktisk – så ønsker jeg intenst å kunne leve av kreativiteten min. Kaste alle prestasjonstanker, flink pike-tendenser, all beskjedenhet og selvpålagte begrensninger og sperrer – kaste dem langt unna! Bort! Sånn at jeg bare sitter igjen med gleden over å skape noe. Det er i seg selv nok. Mer enn nok! Skapergleden.

Og ”hvis jeg kunne.....” vinne noen millioner i Lotto, så hadde jeg sluppet å tenke på at det jeg skaper må være salgbart. Da kan jeg leve økonomisk trygt, og samtidig leve i skapergleden.

Og ”hvis jeg kunne....”, ville jeg kjøpt meg et stort hus, med mange store og lyse rom. Det må ha et stort og godt kjøkken, med et bord som det er plass til mange rundt. Og flere gjesterom, sånn at det er lett å få besøk. Og et stort og lyst hobbyrom med verdens beste system for alt utstyret mitt. Og et skikkelig musikkanlegg sånn at jeg kunne spille ’faderittene’ mine på full guffe! Og da trenger jeg kanskje også lydtette vegger? Iallfall hvis jeg setter igang med synginga mi også...

Ja, og ”hvis jeg kunne....” ville jeg ha min egen kokk! Det måtte vært deilig! En kokk som levde og åndet for å lage deilig velsmakende lavkarbomat til meg! Som passet på at jeg levde slik kroppen min liker det. Og kokken kan gjerne ha en kompis som er massør! En som har skjønt at kropp og sinn er ett. Som ser når jeg trenger rå massasje og når det er bedre med avslappende aromaterapi.... Og egen personlig trener hadde heller ikke vært så dumt! I det hele tatt hadde det vært deilig å ha en egen stab som tok ansvar for at jeg levde godt!

”Hvis jeg kunne.....”, så ville jeg kjøpt en hel bygd, og fyllt den opp med alle de menneskene jeg er glad i. Levd med dem side om side, sånn at jeg bare kunne stikke innom for en skravlings når jeg måtte ha behov for det, eller gi eller få en klem – på ordentlig, og ikke bare over sms, telefon eller mai.

Og ”hvis jeg kunne.....”, ville jeg hatt en sjarmerende barneflokk i huset – med alt det det bringer med seg av gleder, bekymringer, utfordringer, lek, moro, mas, rot... Et levende hus! Og noen å være mamma for.

Ja, og ”hvis jeg kunne....”, så ville jeg tatt med hele familien på tur til Afrika! Og Sør-Amerika! Og for ikke å glemme alle de flotte stedene i Norge jeg ennå ikke har sett! Egentlig kunne jeg tenke meg mitt eget privatfly (som selvfølgelig ikke forurenser i det hele tatt...) for å kunne reise bort på impuls. Når som helst og hvor som helst. Bo periodevis sammen med familier fra helt andre kulturer, for å oppleve andre måter å leve på.

Og ”hvis jeg kunne....”, så skulle jeg kjøpt meg verdens vakreste sangstemme og sunget for hele verden! Og hvis jeg med et knips kunne lært meg å spille saxofon slik Garbarek og Bodil Niska gjør det, hadde jeg ikke nølt ett sekund!

Og ”hvis jeg kunne....” våget, skulle jeg danset naken i regnet hver gang det plaskregner! Og hoppet i hver eneste sølepytt! Og så skulle jeg også lest alle de bøkene jeg ennå ikke har rukket å lese, og sett alle de filmene som gikk meg hus forbi når de gikk på kino.

Og akkurat nå – ”hvis jeg kunne....” – så skulle jeg gitt alle jeg er glad i en skikkelig bjørneklem!

Det er deilig å drømme.... drømme seg bort... men åpner jeg øynene og ser meg rundt, så kan jeg ikke annet enn å smile! Jeg har jo allerede så mye! Jeg har en kjæreste jeg er utrolig glad i, et koselig – om enn trangt – hus, en spennende og kreativ jobb, skaperglede i bøtter og spann, og ikke minst gode venner som jeg er glad i og som er glad i meg. Så, jo, det er deilig å drømme, men viktig å se det jeg allerede er så heldig å ha rundt meg. Og la fremtiden fortsatt inneha spenningen, drømmene og lengslene... Ofte er drømmen om noe vel så vakker...