fredag, september 28, 2007

Ny Art Journal

Jeg har lenge gått og hatt lyst til å lage meg en ny art journal, men har liksom ikke helt funnet ut hvordan jeg skulle lage den. Og idag bladde jeg tilfeldigvis gjennom et interiør-bilag fra KK, og plutselig satt jeg med så mange ideer til journalen. Så, nå er jeg igang! Det blir en stemnings-journal. En 'lytte og ta meg tid'-journal. Og i ekte journalånd, så sier jeg bare klar-ferdig-gå! Veien blir til mens jeg går.

I've been wanting to make a new art Journal for a while, but didn't know how to make it this time... But, today I red a magazine and suddenly I had so many ideas for the journal. I've made the first page, and it'll be some kind of 'mood journal'... Time will show where it ends :) (Unfortunately, when I write the texts to the journal, I'm not able to translate them into good English... so, the texts will be only in Norwegian. The rest of you just have to look at the pictures and do your own interpretations. Sorry... )



”Jeg tenker på deg og håper så inderlig du har det bra.”

Det var de første ordene jeg møtte idag. Litt av en start på dagen. De gikk rett til hjertet. Traff et sted der inne hvor lille Åshild har gjemt seg. Det har ikke vært rom for henne de siste ukene. Både fordi store Åshild har vært et naturlig midtpunkt, men også fordi lille Åshild er så liten og dermed så lett å overse.

Det er så godt å ha det bra. Godt å surfe på store og imponerende bølger. La seg flyte med på de brusende toppene. La seg beruse. Vise hele verden at livet bruser og at jeg er blitt stor. Jeg klarer selv.

Og jeg klarer selv. Jeg ser det.

Og det gjør også lille Åshild. Ser det, mener jeg. Ser at store Åshild fikser livet. Hun blir bittebitte liten ved siden av store Åshild. Og så glemmer hun helt å gi lyd fra seg. Sitter bare helt stille og beundrer. Og store Åshild har nok med seg. Nok i massevis. I sin iver etter å surfe på bølgene glemmer hun helt å lytte.

”Jeg tenker på deg og håper så inderlig du har det bra.”

Ordene går rett til hjertet. Store Åshild hører dem antakeligvis ikke, for bølger bråker. Ganske mye. Men lille Åshild sitter musestille. Og lytter. Og hører dem. Og blir virkelig berørt. Griner en skvett i ren glede over å bli minnet på at hun ikke er glemt. At lille Åshild også regnes med.

Jeg klarer meg selv. Egentlig så visste jeg jo det. Jeg er sterk. Jeg klarer meg selv, men heldigvis er jeg ikke glemt. Jeg er ikke alene. Jeg har mennesker rundt meg som tenker på meg og som inderlig håper jeg har det bra.

4 kommentarer

Brahdelt sa...

I love it! I like the the way you mix magazine cutout and crayons, shapes and colours, I'm not that brave in my journal (well, I'm learning ^^). I will try to practice my Norwegian on your post! *^v^*

Berit sa...

Så var det de ordne som går rett inn her da...

Håper du får en god helg - kose deg masse rett og slett fordi det er kos og alle fortjener det!

KLEM

Evy-Kristin sa...

Åh - du e sååå flink te å uttrykke dæ *sukk i hjertet* ...e d rart æ bare må innom bloggen din m gjevne mellomrom :o)
Ha ei riktig trivelig hælg!

Marit sa...

Jeg må bare gjenta hva de andre skriver åshild. Det er så nært og varmt og lese tekstene dine.

jeg har aldri laget meg noen journal, men skjønner jo at det kanskje er en god ide :)

og det er deilig å surgfe på bølgene. jeg har det slik nå jeg også. Alt rundt meg går så bra. jeg får så mange hyggelige tilbakemeldinger. og jeg vet virkelig at folk bryr seg. det er så godt. Det finnes mye hjertevarme der ute. Bare vi åpner opp for den.