Art Journal - Hva ser jeg?

Idag låner jeg noen kloke ord jeg fant i en annen blogg (Takk, Ani!). De ga iallfall meg en vekker.

Vet du hva du har lyst til å være? Noen mennesker vet helt fra barnsben av hva de skal bli "når de blir store". Men svært mange av oss søker utdannelse og arbeid uten helt å vite hva vi vil, fordi vi ikke er oss bevisst hva våre ressurser er. Enda verre er det at vi faktisk ofte tror at det er noe galt med oss når vi kommer til kort overfor forskjellige oppgaver. Det er simpelthen helt naturlig, fordi vi ikke eier alle typer ressurser, evner og anlegg i verden.

Å ønske at vi hadde all verdens ressurser, er en blindvei å gå, en fallgruve. Alle har vi både sterke og svake sider, og det er ting du liker å gjøre og ting du ikke liker. Det gjelder både på jobben og i privatlivet. Men mange mennesker fokuserer på sine svake sider, og prøver hele tiden å forbedre det de i utgangspunktet ikke er særlig gode til. Mange ønsker også å være flinke til noe de egentlig ikke liker å gjøre. Ved å fokusere på denne måten gir man seg selv budskapet at man ikke er OK som man er. Vi har alle gjort det fra tid til annen.

Når du ikke setter nok pris på det du er, og i stedet velger å se på det du ikke er eller kan, forbryter du deg mot deg selv. Hvordan kan du da noen gang bli takknemlig og glad? Hvordan kan du trives og gjøre ditt beste på jobben eller hjemme hvis du er opptatt av det du ikke er og ikke kan? Vi trenger å være mer tilgivende og tolerante overfor oss selv. Det er vanskelig å leve, å være helt og fullt det mennesket du ønsker, så lenge du velger å se på det du ikke er eller kan.

Paradokset er at livet blir lettere å leve når du slutter å forvente at du selv, kolleger, kunder, venner og familie skal være annerledes enn de er. La oss kalkulere med at vi alle noen ganger kommer til kort underveis, og at vi har lov til det. Å være god og tålmodig med deg selv er helt nødvendig for å kunne være god mot andre, det er selve grunnpillaren for å trives både i jobb og privatliv.

Du er som du er, akkurat nå. Du var som du var, akkurat da. Det er greit, men i morgen, om et øyeblikk, kan du velge å være enda mer av deg selv og dermed gi mer av deg selv til de som er rundt deg.

Hva ser jeg? Hvor har jeg fokuset mitt? Jeg sammenligner meg med andre og ser bare alt jeg ikke er og ikke kan. Dårlig strategi. Og jeg kan ikke en gang skylde på at det er noen andre som har pekt på noe jeg ikke er eller ikke kan, at noen andre har gjort meg bitteliten. Nei, det klarer jeg visst utmerket godt selv. Jeg er ingen passiv part. Ved å velge å fokusere på det jeg ikke er eller kan, har jeg selv aktivt vært med på å nedgradere meg selv. Dårlig strategi. Jeg må si det igjen.

Kom oftere, Kom!

noen dager er så små
at de bare har plass til
det jeg ikke har og ikke kan
ikke rakk og aldri fikk
de lar meg snuble blindt i en tilfeldighet
og kunne banneord bare sjømenn vet
lille tilfeldighet

så får jeg øye på
skyene som seiler på himmelen
ser mitt eget ansikt i vrimmelen
kjenne befrielsen i å være et blad på et tre
som vinden får leke med

noen netter er så små
at alt de har plass til
er den jeg ikke er og aldri har
lyktes med å bli
alle sjanser jeg har ødelagt
ikke turte ta og det jeg aldri fikk sagt
som jeg burde

da får jeg øye på
stjernene som blinker på himmelen
ser mitt eget ansikt i vrimmelen
kjenner befrielsen i å være et blad på et tre
som vinden får leke med

den store hansken som kommer ned
og løfter haken opp
kom oftere kom
så jeg kan se
livet er mye klokere enn oss

la meg få øye på
skyene som seiler på himmelen
se mitt eget ansikt i vrimmelen
kjenne befrielse i å være et blad på et tre
som vinden får leke med

Anne Grete Preus

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har mennesker rundt meg som hjelper meg å løfte haken opp igjen. Takk. Jeg jobber med å skifte fokus og strategi. Første skritt er å tørke støv av glitterbrillene mine.

To my english-reading friends; sorry that I'm writing these texts only in Norwegian. I'm having "heavy" days, and have to use my energy to change my way of thinking. The feeling of not beeing good enough, talented enough, smart enough, pretty enough - hate it. It eats all my energy and leaves me feeling totally empty. But, I'm working hard to find a solution. I know that it's all my choice: I can freely choose how I want to look at myself and how I want to meet the world. I can choose either to focus on all the things I'm not and all the things I can't do. Or - I can focus on who I really am and all the things I can do. It's my choice. I know. I'm working on it...