Og himmel, så utrolig flott denne timen ble! Skulle virkelig ønske jeg klarte å gjenfortelle den, men jeg er ikke sikker på om jeg klarer...
Hun har fulgt meg i tykt og tynt de siste 3 årene, og kjenner meg bedre enn noen andre gjør. Og jeg tror det er derfor alt virker enda sterkere når jeg opplever ting der sammen med henne. Følelsene mine ligger liksom utenpå huden når jeg er der. Og når jeg kom inn døra der idag, svinsende i kort skjørt og med hele ansiktet som et stor glis, så møter hun meg helt spontant med å bli blank i øynene. Og det er sterkt. Det å se at jeg berører henne så sterkt.
Vi begynte timen med å snakke om hvor annerledes jeg var i klærne idag, i forhold til hva jeg vanligvis er. (Hun gir meg forresten veldig ofte komplimenter for hvordan jeg kler meg. Moro ) Men dagens klesvalg måtte vi ta litt tak i. "Jeg er klar for å vise meg frem", svarte jeg henne på spørsmålet om hvorfor jeg valgte bort langt skjørt til fordel for et kort. Jeg trenger ikke skjule meg bak lange skjørt eller bukser... Og når hun spurte hvem jeg ville vise meg frem for, kom svaret mitt spontant: "For speilbildet mitt - og meg selv!" Og når jeg står der og kjenner det er godt å smile til meg selv, så sier jeg egentlig at "Åshild, du er god nok!". Og vips, så satt vi der med tårene i øya igjen, begge to.
Utrolig godt å kjenne på følelsen av å anerkjenne seg selv. Jeg har kommet langt i arbeidet med meg selv nå, og jeg er så stolt over hva jeg har klart! Og jeg er stolt over meg selv og den jeg er blitt. Og - som jeg skrev i starten; hun har virkelig fulgt meg i tykt og tynt, har vært med meg gjennom utrolig tunge perioder, beinhard jobbing og endeløse berg- og dalbaneturer. Derfor falt det seg helt naturlig at vi plutselig satt der nå og smilte fra øre til øre, grein så tårene trilla og klukk-lo og gapskratta om hverandre, begge to! Dette har vi jobbet lenge for - og det var fantastisk befriende å slippe alt løs og la det komme det som ville komme, enten det var tårer, gapskratt eller merkelige hikstelyder!
(Nei, dette var jommen ikke lett å videreformidle... sorry... men jeg håper dere klarer å lese at mellom linjene her står det om igjen og om igjen at jeg er virkelig på god vei til å bli den Åshild'en jeg ønsker å være. Og en Åshild jeg klarer å være glad i. Og at livet er godt. At jeg er både stolt, glad, rørt, full av deilig energi og herlig befriende latter!)
Deilig!
Hun har fulgt meg i tykt og tynt de siste 3 årene, og kjenner meg bedre enn noen andre gjør. Og jeg tror det er derfor alt virker enda sterkere når jeg opplever ting der sammen med henne. Følelsene mine ligger liksom utenpå huden når jeg er der. Og når jeg kom inn døra der idag, svinsende i kort skjørt og med hele ansiktet som et stor glis, så møter hun meg helt spontant med å bli blank i øynene. Og det er sterkt. Det å se at jeg berører henne så sterkt.
Vi begynte timen med å snakke om hvor annerledes jeg var i klærne idag, i forhold til hva jeg vanligvis er. (Hun gir meg forresten veldig ofte komplimenter for hvordan jeg kler meg. Moro ) Men dagens klesvalg måtte vi ta litt tak i. "Jeg er klar for å vise meg frem", svarte jeg henne på spørsmålet om hvorfor jeg valgte bort langt skjørt til fordel for et kort. Jeg trenger ikke skjule meg bak lange skjørt eller bukser... Og når hun spurte hvem jeg ville vise meg frem for, kom svaret mitt spontant: "For speilbildet mitt - og meg selv!" Og når jeg står der og kjenner det er godt å smile til meg selv, så sier jeg egentlig at "Åshild, du er god nok!". Og vips, så satt vi der med tårene i øya igjen, begge to.
Utrolig godt å kjenne på følelsen av å anerkjenne seg selv. Jeg har kommet langt i arbeidet med meg selv nå, og jeg er så stolt over hva jeg har klart! Og jeg er stolt over meg selv og den jeg er blitt. Og - som jeg skrev i starten; hun har virkelig fulgt meg i tykt og tynt, har vært med meg gjennom utrolig tunge perioder, beinhard jobbing og endeløse berg- og dalbaneturer. Derfor falt det seg helt naturlig at vi plutselig satt der nå og smilte fra øre til øre, grein så tårene trilla og klukk-lo og gapskratta om hverandre, begge to! Dette har vi jobbet lenge for - og det var fantastisk befriende å slippe alt løs og la det komme det som ville komme, enten det var tårer, gapskratt eller merkelige hikstelyder!
(Nei, dette var jommen ikke lett å videreformidle... sorry... men jeg håper dere klarer å lese at mellom linjene her står det om igjen og om igjen at jeg er virkelig på god vei til å bli den Åshild'en jeg ønsker å være. Og en Åshild jeg klarer å være glad i. Og at livet er godt. At jeg er både stolt, glad, rørt, full av deilig energi og herlig befriende latter!)
Deilig!
8 kommentarer
Åååååhhhh, så godt at du kan se deg selv, og smile.
Og endlig ser du selv den Åshild som vi andre har sett for ganske så lenge siden......både med langt skjørt og i joggedress......
Men det er som du selv sier, vanskelig å tro på alt som blir sagt til en, når en ikke helt tror det er sant....
Men det er sant, skjønner du lille venn.....
Fortsett å hør på alle som sier noe pent til deg....for så mange kan umulig ta feil....
Megagigantis klem
HegeT
Good for you. Det mener jeg virkelig. For en utrolig deilig å befriende følelse og kunne føle seg vel, med seg selv - bare for seg selv. Yeah, for deg :)
Så mange flotte sider som er dukket opp i BOM'en din!
Og flotte kort du har laget.
Og enda bedre, så fint at ting er bedre for deg! :D
Er innom bloggen din med jevne mellomrom og leser og ikke minst nyter!!
Det er så masse flott inne her hos deg,og så er du så utrolig flink til å skrive og sette ord på saker og ting.
Du er en stor inspirasjons-kilde!
Og idag,fikk jeg goosebumps av BOM`en din og av teksten.
Stå på og takk for att du deler!!
*klem*
Får nesten tårer i øya av dagens lesning, vennen!! Endelig ser du på deg selv på samme måte som alle vi andre gjør!!
Det er utrolig godt når livet smiler, og det gjør det virkelig for deg nå! Og såååå fortjent!!! Hurra, hurra, hurra!!
Jeg begynner å få reisefeber!! Bare 2 dager igjen nå. Juuhuuuuuu.... :)
God klem
Så fantastisk deilig! Kos deg med å være glad i deg selv. Du fortjener alt godt! Klem, E
Det ligger litt utpå huden når jeg leser slikt ett fint innlegg vennen! Håper du har fine dager i det ruskete været. Og at du har klart å holde deg frisk. Har ikke vært inne her på en stund - så har ikke fått lest alt i det siste. Ha en fin dag snuppa!
Klem
Jeg har så lyst til å skrive en hel masse til deg, men nå får jeg nøye meg med å si at det er veldig, veldig rørende å lese bloggen din. Og en som gir så mye av seg selv bør få enormt tilbake håper jeg. Ønsker deg alt godt Åshild.
Legg inn en kommentar