Hjelp, det nærmer seg...

Nå er det bare et par dager til jeg skal på min første samling i Kunst- og uttrykksterapien, og det kjennes. Jeg vimser rundt, hopper fra det ene til det andre, og får ikke ro i baken til noe... Jeg kan absolutt ikke skryte på meg en indre ro nå. Her er det nemlig tendenser til storm og urolig farvann. Jeg kan si det med pene ord: Jeg er proppfull av sommerfugler. Men, følelsen av å være invadert av en sykt aktiv maurtue er nok nærmere sannheten... Og hodet syder av alt fra Jantelovens 'du skal ikke tro du er noe', til nervøs forventning og haugevis av projeksjoner. Og det er noen som har putta en litt for stor mynt på tanta på skuldra, for der kakles det jevnt og trutt... Så rolige tider er det definitivt ikke nå. Jeg klarer ikke engang å lage verken en side i Art Journalen eller et aldri så lite kort. Jeg tror rett og slett jeg pusser tennene og kryper under dyna...