Først: Tusen takk for veldig spennende innspill ang. drømmen min! Noe av det var i de baner jeg også har tenkt, mens andre ting var noe helt annet. Og det er spennende! Jeg har ikke peil på drømmetydning, men det finnes jo litt forskjellig på nettet. Symbolisme og artefakter og sånt. Det ligger uten tvil mye spennende i det. Men, jeg har også veldig tro på at 'spontan-tolkningen' har mye for seg.
Det første som slo meg når jeg prøvde å forstå drømmen, var det at hus ofte er et bilde på drømmeren selv. En slags metafor for 'jeg-et'. En av oppgavene vi fikk i helgen som var, var nettopp det å tegne et hus. Og vi lærte så at det er mye vi kan tolke ut av hvordan vi tegnet huset vårt. Om huset er lite eller stort, hvor det er plassert i landskapet, om det har store eller små vinduer - eller kanskje ikke vinduer i det hele tatt, om døra er åpen eller lukket, om det er en vei opp mot huset, om det har pipe... I det hele tatt; mye kan tolkes.
Men, jeg drømte om en leilighet i en blokk. Og det kjennes ikke riktig å tolke det som om denne leiligheten i høyblokka er meg. Da tror jeg heller at denne leiligheten kan være et bilde på en del av meg. Og hus-drømmer kommer ofte hvis man jobber med saker og ting som har med personligheten å gjøre, med selvbildet. Og kanskje det vi kan kalle identitetsbygging. Og der er jeg nå. Veldig. For meg falt det naturlig å tolke drømmen til å handle om den nye rollen jeg er i ferd med å bygge opp. Terapeutrollen. Og jeg tror også drømmen er litt etterdønninger etter helga.
Skal vi se... Leiligheten min er liten, og en av mange i en stor blokk. Vi var mange på kurset, og likevel én og én. Leiligheten ligger innerst i korridoren. Jeg følte meg på mange måter litt på utsiden av 'gjengen' på kurset, litt som en slags observatør. Følte det ikke naturlig å dele like mye som endel av de andre gjorde. Utenfor leiligheten min er det et oppholdsrom. Jeg har lett for å være et sosialt bindeledd i sosiale sammenhenger, folk trives i mitt nærvær. Jeg kjenner ingen av de andre som bor i blokka. Jeg kjente ingen av de andre på kurset.
Jeg kommer opp i korridoren og oppdager at det er full fest der. Masse folk og leven. Det tror jeg er et bilde på den utrolig intense stemningen som var på kurset. 16 krevende mennesker som alle hadde behov for både å bli sett, hørt og bekreftet. Sånt blir det høy lyd av. Dørene til alle leilighetene står åpne. Vi hadde antennene ute hele tiden, og måtte på mange måter blottlegge oss og åpne oss - kanskje mer enn naturlig. Det er feststemning. Og det var det på kurset også - en sånn litt hektisk feststemning, der alle virkelig prøver å ha det så morsomt som overhodet mulig, samtidig som vi alle er ganske spente og på hugget. Min leilighet er sentral i festen. Det er vel ganske naturlig, siden det er jeg som drømmer... Jeg opplever helgen ut i fra meg selv, med meg selv som hovedperson - på samme måte som de andre sikkert gjorde det. Det går folk ut og inn - og ingen sitter i ro. Den følelsen stemmer også veldig. Programmet var så stramt, og vi hoppet fra det ene til det andre, uten mulighet til å sitte litt i ro. Verandaen min brukes som røykeplass. Ventilator? Folk har lett for å betro seg til meg, og det var det også flere som gjorde på kurset. Alt fra rolige samtaler til skikkelige utblåsninger.
Så kjenner jeg på irritasjon og sinne. Kommanderer folk ut av leiligheten min. Dette kjenner jeg ikke igjen. Jeg kjente på en veldig ro når jeg var der. Men, det er mulig det er en beskjed til meg om å passe på at jeg ikke lar meg invadere for mye. Eller kanskje også et bilde på at jeg må våge å ha min egen plass oppi det hele, et sted som er mitt, hvor jeg kan beholde meg og mitt uten å bli for påvirket av andre. Kanskje det viser til at jeg må ta vare på min rolle som terapeut, og ikke nødvendigvis la meg påvirke av alle de jeg har rundt meg. Kanskje noe med et behov for å stole på meg selv, noe om selvtillit i forhold til rollen? Behovet for å låse døren. Verne om meg selv? Eller fremheve at det faktisk er jeg selv som sitter med nøkkelen til denne nye rollen?
Hmmm... det ble mange spørsmål sånn på slutten, dette :) Ikke vet jeg om det er jo i alt det jeg har tolket her heller, men... moro læll!
---
Så en helt annen greie: Åssen i all verden skal jeg komme igang med å lage kort igjen? Jeg har noen MÅLAGE-kort, og skulle gjerne laget noen HARLYSTTIL-kort også... Men, jeg bare ser på tingene mine, jeg... og det blir det ikke mye kort av... Gode tips mottas med takk :)
1 kommentar
heiiiiii aashild;)
tusen takk for så koselig hilsen i bloggen min;) blir alltid så glad da;)
Jeg sier det igjen jeg.. du skriver veldig bra og syns enda at du bør tenke å skrive en bok...
Hm ja noen tips ja... ikke begynn med må kortene.. det blir et ork.. begynn med et har lyst til kort.. Hvis du vil kan jeg sende deg en liten utfordring i posten i morgen??? Ikke noe gøy når du har det sånn som dette, så kan jeg hjelpe deg å komme i gang så vil jeg gjerne det;)
ha en fin fredag
klem fra elisabeth
Legg inn en kommentar