Lek med leire - og litt bladlevering

Her går det unna, skal jeg love dere! Har sittet med bladjobbing de siste dagene, og håper å trykke på den berømmelige 'send'-knappen i løpet av en times tid. Det skal virkelig bli godt å sende bladet fra seg. Det er jo sommer ute, og ikke spesielt morsomt å sitte inne foran dataen hele døgnet. Men, jeg går heldigvis noen rolige dager i møte nå når bladet er levert :)


I dag var jeg på blomstringsgruppa igjen, og vet dere hva? Jeg kosa meg glugg i hjel! Jeg kommer nok til å skrive litt mer om opplevelsen når jeg får tid i morra, men jeg hadde bare så lyst til å dele noe med dere.


Vi fikk nemlig i oppgave å lage noe i leire (ok, oppgaven var mer spesifikk enn dette, asså... det kommer det mer om i morra....) Men poenget var materialvalget. Leire! *stønn* Det har jeg hatt aversjon i mot så lenge jeg kan huske. Tror det har å gjøre med at jeg syns det er skrekkelig vanskelig å lage og forme noe tredimensjonalt - sånn at det ser ekte (og riktig) ut. Så leire er ikke morsomt. Opplest og vedtatt. Helt til i dag. Jeg satt der med den brune leireklumpen mellom hendene, og visste veldig godt hva jeg ville lage. Og på mirakuløst vis, så gikk lagingen som en lek. Fingrene jobbet liksom av seg selv. De visste hvordan de skulle bevege seg for å få de rette formene. Utrolig stas! Og gliset mitt ble bredere og bredere - det skal jeg love dere! Og jeg var stolt som en hane både når jeg skulle vise den frem på gruppa og når jeg tok den med hjem. For den skal selvfølgelig spares på! Døtten heller!

Storyen om figuren min kommer som sagt, men her er bilder av det jeg laget. (Ikke lett å ta bilder av den, men...)