Det har vært veldig stille her i bloggen min i lang tid. Og det har sin forklaring. Nok en gang trodde vi at vi endelig skulle få oppleve å bli foreldre. Og nok en gang fikk vi den vanskelige beskjeden om at det likevel ikke var liv laget. Så, de siste ukene har vært intense, med først noen flotte uker med en spire i magen, og nå en krevende uke uten spire i magen.
Så derfor tittelen på innlegget.
Det kribler ikke akkurat i fingrene etter å lage kort for tiden. Dessverre. Men nå har jeg fått laget meg en liten malekrok med et staffeli, så jeg skal prøve å male litt. Male stort, røft og uten hemninger. Det tror jeg funker. Det blir min egen lille kunstterapi-greie...
Ok, da vet dere iallfall hvorfor det er litt stille her... Og kanskje dette lille innlegget gjør det lettere for meg å komme igang igjen her... Vi får se.
...
Quiet times in my blog. Mainly because I've had some diffucult weeks with another miscarriage. My 5th in a row... That's a real energy killer. First 3-4 happy weeks as pregnant, then followed by a tough week started with the "Sorry, no life"-message from the doctor.
So, the creativity doesn't quite flow like a river thesedays... But I've found myself a place to put up a staffeli, and hopefully I'll find some energy to paint the next days. Kind of art therapy....
Okey, this is why the big Quiet... Maybe by telling you this, It'll help me get back on track... Time'll show...
9 kommentarer
Så vondt å lese, Åshild...
Klem til deg
Uff, nå ble jeg skikkelig lei meg...
Hadde så inderlig håpet, at denne gang skulle det gå bra....
Men nok en gang ville det seg anderledes...
Håper du har det bra, tross alt, og finner gleden i hverdagen rundt deg.
Nå skulle jeg ivertfall ønske at jeg var i nærheten, og fikk gitt deg en skikkelig klem....
Håper å få tid til å komme innom deg en dag i ferien...hvis det passer for deg....
Enn så lenge.....
en gigamegasyper-klem fra HegeT
Hei
Det var leit å lese Åshild. Så synda at det ikke var liv laga. Det er vondt å bli så skuffa gang etter gang.
Ord blir så fattige i sånne situasjoner. Følelsene må gjennomleves uansett og de kan bare du føle.
Sender deg derfor en klem i stedet jeg.
Tenker masse på deg.
Klem fra Gunn
Jeg sender over en varm klem jeg også. Ta vare på dagene og deg selv.
I'm so sorry to hear about this! Hope you feel better soon! Hugs!!!
Mange gode klemmer sendes din vei, vennen!! Tenker masse på dere!
Glad i deg!
Kjære Åshild, dette er så trist og leit, og værst for dere som står midt oppi det.
Det er stort av deg å dele med oss andre hvordan du har det, mange ville nok bare trukket seg unna og ikke sagt noe til noen på en lang stund...
Håper at det blir bedre for deg etterhvert, at det å dele smerten med andre kan gjøre den bittelitt lettere å bære.
Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg, - som du vet etter mailene i går, - jeg håper bare at dere en gang kan få se drømmen deres gå i oppfyllelse - det er mange måter å bli foreldre på...
Tenker masse på deg og Ole Petter, sender dere varme klemmer.
Hei Åshild. Sender en "tenker på deg - hilsen" fra ferie i Danmark. Trist å lese, en vakker dag håper jeg det fungerer for dere også. Også vi strevde i mange mange år før vi fikk barn. Vi hadde mange tidlige spontanaborter før jeg plutselig bare ikke ble gravid lengre. Men en vakker dag tre måneder etter en stor ryggoperasjon så satt det plutselig fast en spire i magen - og denne gangen gikk alt av seg selv. Det var et mirakel og jeg forstår den smerte du føler når det går galt. Håper bare det skjer et mirakel for dere også!
stor klem fra meg!
Dette var trist å lese. Varme tanker og gode klemmer til deg Åshild.
Legg inn en kommentar