Så er julaften her! 24 dager med musikk og juleminner er ved veis ende. Jeg visste hele tiden at julaften måtte bli bærer av en av de sterkeste julesangene jeg vet om, og herlighet, jeg kunne valgt storheter som både Jussi Björling, Josh Groban, Nat King Cole, Pavarotti & Lucianio og Sissel Kyrkjebø til å formidle sangen her, men jeg kom over en fantastisk variant som jeg bare MÅ løfte frem. Nyt, nyt og nyt. Og så ønsker jeg hver og en av dere en julaften med minst ett vakkert øyeblikk! God jul ♥
fredag, desember 24, 2010
torsdag, desember 23, 2010
Dagens kalenderluke kan du gjerne spare til i kveld. Når de siste pakkene er handlet, huset er vasket, treet er pyntet og du kan sette deg ned i en god stol med beina høyt og kanskje nyte et glass med noe godt oppi. Da er det nemlig tid for å lytte og ta i mot.
onsdag, desember 22, 2010
tirsdag, desember 21, 2010
En litt annerledes musikkvideo i dag - med "Sand art". Fascinerende!
mandag, desember 20, 2010
Jeg har enda en julefavoritt, jeg... :) "Himlen i min famn" - en helt nydelig sang som både fyller meg med glede, undring og i år også savn. Vi har hatt denne sangen med på julekonsertene våre i Borre Vocale flere ganger, og jeg har fått lov til å synge solo på den... Jeg savner den fine gjengen, jeg. Det er trist å savne, men det er litt fint også, fordi det betyr at jeg har noe i livet mitt som betyr så mye for meg at jeg savner det når jeg ikke har det nær meg. Sånn er kanskje juledagene for mange av oss, forresten. Glede og sorg, takknemlighet og lengsel. Hånd i hånd.
søndag, desember 19, 2010
Denne sangen er en av mine julefavoritter. Så enkel og så vakker. Full av akkurat den stemningen jeg ønsker å fylle julen med.
lørdag, desember 18, 2010
Jeg syns det er spennende når artister klarer å lage nye varianter av tradisjonelle sanger, som her med Et barn er født i Betlehem. Herlig! Ha en fin lørdag - forhåpentlig med rom for litt mer enn bare julegaveshopping og andre elementer som har en tendens til å inneholde stress...
fredag, desember 17, 2010
Jeg er i det nostalgiske hjørnet i dag... Ingen jul uten Snekker Andersen, sant?
torsdag, desember 16, 2010
Ingen ekte adventskalender uten å ta med Julefilmen over alle Julefilmer (heeelt objektivt sett, selvfølgelig...): "Holiday". Har du ennå ikke sett den, vet du hva du skal gjøre før året er omme! Har du alt sett den, så se den om igjen *ler*
onsdag, desember 15, 2010
Her i Barteland er det vel nesten obligatorisk å løfte frem et glimt til fra The Julekalender, denne gangen deres variant av Long Time Ago In Betlehem. Jeg liker denne varianten! Den svinger og får meg til å smile.
Men jeg vil også dele en norsk variant av denne sangen. Den er vakker - både teksten og Anita Skorgans tolkning.
Men jeg vil også dele en norsk variant av denne sangen. Den er vakker - både teksten og Anita Skorgans tolkning.
Maria fikk et guttebarn
hun visste hvem det var
for i en drøm kom engelen
med bud fra guttens far
hun visste hvem det var
for i en drøm kom engelen
med bud fra guttens far
I en stall i Betlehem
kom sønnen til vår jord
nå lever han i hjertene
til de som ennå tror
kom sønnen til vår jord
nå lever han i hjertene
til de som ennå tror
Han kom hit ned til menn'skene
han fortale om et sted
der ingen trenger lide mer
og alle finner fred
han fortale om et sted
der ingen trenger lide mer
og alle finner fred
Han viste oss en enkel vei
en som alle kunne gå
og hvis du går mot kjærlighet
så har du funnet den nå
en som alle kunne gå
og hvis du går mot kjærlighet
så har du funnet den nå
I en stall i Betlehem
kom sønnen til vår jord
nå lever han i hjertene
til de som ennå tror
kom sønnen til vår jord
nå lever han i hjertene
til de som ennå tror
De som tror at himmelen
tok jorden til sin brud
og skjenket henne sønnen
som ble menneske og gud
tok jorden til sin brud
og skjenket henne sønnen
som ble menneske og gud
Tiden kjenner bare de
som er i himmelen,
men kommer han i nye klær
vil de kjenne ham igjen
som er i himmelen,
men kommer han i nye klær
vil de kjenne ham igjen
Natten svøper Betlehem
Maria har blitt mor
til ham som bor i hjertene
hos de som ennå tror
Maria har blitt mor
til ham som bor i hjertene
hos de som ennå tror
I en stall i Betlehem
kom sønnen til vår jord
nå lever han i hjertene
til de som ennå tror
kom sønnen til vår jord
nå lever han i hjertene
til de som ennå tror
tirsdag, desember 14, 2010
Denne trenger bare en 3-bokstavers introduksjon: N Y T.
mandag, desember 13, 2010
Det blir visst enda et gjensyn med Skomakergata - denne gangen med Luciafeiringen i fokus. Så får jeg håpe at vi ikke er alt for mange som sitter der med såre barndomsminner over mangelen på langt, lyst Luciahår.... (I verste fall kan jeg tilby litt kunstterapi i bearbeidingen av denne type traumer. Bare ta kontakt.)
søndag, desember 12, 2010
Jeg kom over denne sjarmerende varianten av juleevangeliet og deler det gjerne med dere. God adventssøndag!
lørdag, desember 11, 2010
Vi er mange som blir varme i hjertet av å høre og se glimt fra Skomakergata. Det blir liksom ingen jul uten det! La lørdagen fylles med musikk og tente lys - det er snart jul, venner!
fredag, desember 10, 2010
Jeg er nok en gang på reisefot, og kjenner at det er godt å vite at jeg skal hjem til jul... Borte bra, men hjemme best. Det er et privilegium å kunne være på farten. Legge inn reisemål som inneholder gode ingredienser og viktig påfyll på tanken. Og samtidig er det godt å kjenne at det å komme hjem igjen også er et privilegium. Nå skal jeg nyte fine reisedager sammen med gode venner - og samtidig tillate meg å glede meg til det å komme hjem igjen. For "I'll be home for Christmas"....
torsdag, desember 09, 2010
Sweet as can be.... Jaja, la oss bli sjarmert ;)
onsdag, desember 08, 2010
Mange av dere har allerede hørt denne nydelige julesangen, men den tåler å bli lyttet til flere ganger.Sangen er fra den norske filmen "Hjem til jul". Jeg har ikke sett filmen selv, så jeg kan ikke si så mye om den. Jeg syns bare Maria Mena gjør det vakkert...
tirsdag, desember 07, 2010
I dag har jeg lyst til å dele en klassiker med dere - "Piken med svovelstikkene" av H. C. Andersen. Jeg legger ved link til Disneys versjon av eventyret, samt det opprinnelige eventyret.
Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.
Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.
Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.
Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.
Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.
"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.
Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.
"Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.
Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.
Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.
Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.
Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.
Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.
Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.
Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.
"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.
Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.
"Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.
Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.
Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.
mandag, desember 06, 2010
Det er mandag morgen og ny adventsuke. Jeg er midt i studieuke nå, og har dager fulle av både inntrykk, uttrykk, tanker, følelser og opplevelser. Så privilegert jeg er som lever! Til tider både intenst og krevende, men likevel - jeg nyter det. Jeg nyter å kjenne at det skjer noe, både i meg og rundt meg. Jeg nyter pulserende liv og levende dager. Og jeg nyter stille øyeblikk. Dagens sang blir et slikt øyeblikk for meg - den vakreste tolkningen av Panis Angelicus jeg har hørt noen gang, tror jeg. Nyt øyeblikket - og god mandag.
søndag, desember 05, 2010
Tenn lys
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.
lørdag, desember 04, 2010
Noen ganger får jeg så akutt behov for å leke! Og dette akutte behovet kommer faktisk oftere og oftere for tiden, så jeg grubler store tanker og er i ferd med å komme frem til en genial tankerekke: Kan det være slik at når man leker, så blir man faktisk mer leken også? At det ikke er sånn som med så mye annet, at man ved å følge lekebehovet og leker, da blir premiert med at behovet stilner eller bli borte, men tvert i mot? *phu* - det er slitsomt å tenke så store og krevende tanker! *ler*
Jeg ville egentlig bare si at det å leke, er en genial oppskrift på å skape god stemning - og advent handlet om nettopp det, sant? Ikke bare en laaaang ventetid, men like mye det å gi ventetiden både gode farger og varme toner. Og lekne øyeblikk. Så, playtime, folkens!
I can hopp - I can run
And it's very, very fun
Klask your lår - klask your støvel
I can hop - I can run
And it's very fun
Glæm the trouble - drink a double
This is a song I like to hør
This is music for my ør
Dance a little støveldance
Dance it while you have the chance
Jeg ville egentlig bare si at det å leke, er en genial oppskrift på å skape god stemning - og advent handlet om nettopp det, sant? Ikke bare en laaaang ventetid, men like mye det å gi ventetiden både gode farger og varme toner. Og lekne øyeblikk. Så, playtime, folkens!
I can hopp - I can run
And it's very, very fun
Klask your lår - klask your støvel
I can hop - I can run
And it's very fun
Glæm the trouble - drink a double
This is a song I like to hør
This is music for my ør
Dance a little støveldance
Dance it while you have the chance
fredag, desember 03, 2010
Det er fredag, det er helg, og det er snart jul. Fredag kveld er vanligvis ukens roligste kveld, men det skjer noe så snart vi kommer dit på kalenderen hvor det er obligatorisk å ha med følgende setning i hver eneste samtale vi fører: "Det er snart jul!" (Eller - den litt mer brukte varianten: "Herlighet, det er jo Gud Bedre Meg snart jul!", sagt med hektisk blikk og en stemme som dirrer av ekte husmorsomseghørogbørførsjulsstress...) Vi peser fra butikk til butikk for å finne årets unike - og selvfølgelig grådig personlige - julegaver, og for ikke å snakke om kampen det er for å sikre seg norsk ribbe (for jula står ikke til påske om vi må servere yyytenlandske griser på stivpynta norsk juledekket spisebord!), og timeslange sendepakkekøer på Posten, minst syv kakesorter (som alle likevel får en umiskjennelig smak av sandkaker) og hårklipp og nisser og blinkejulelys og ny dress (for den gamle sliter med å romme fjorårets julekaker som på merkverdig vis har lagt seg på ribbeina sammen med den forhåpentligvis norske julegrisens ribbebiter...) og juleverksted og julebord og hangovers og hjemmebrygga. Hallo?? Hvor ble det av den rolige fredagskvelden?
People making lists, buying special gifts,
Taking time to be kind to one and all.
It's that time of year when good friends are near,
And you wish you could give more than just presents from a store.
Why don't you give love on Christmas Day
Even the man who has everything
Would be so happy if you would bring
him love on Christmas Day,
No greater gift is there than love.
People you don't know smile and nod hello,
Everywhere there's an air of Christmas joy.
It's that once of year when the world's sincere,
And you'd like to find a way to show the things that words can't say.
Why don't you give love on Christmas Day?
The man on the street and the couple upstairs
All need to know there's someone who cares.
Give love on Christmas Day
No greater gift is there than love.
What the world needs is love
Yes, the world needs more love.
Why don't you give love on Christmas Day
Every little child on Santa's knee
Has room for your love underneath his tree
Give love on Christmas Day
No greater gift is there than love.
What the world needs is love
Yes, the world needs more love.
People making lists, buying special gifts,
Taking time to be kind to one and all.
It's that time of year when good friends are near,
And you wish you could give more than just presents from a store.
Why don't you give love on Christmas Day
Even the man who has everything
Would be so happy if you would bring
him love on Christmas Day,
No greater gift is there than love.
People you don't know smile and nod hello,
Everywhere there's an air of Christmas joy.
It's that once of year when the world's sincere,
And you'd like to find a way to show the things that words can't say.
Why don't you give love on Christmas Day?
The man on the street and the couple upstairs
All need to know there's someone who cares.
Give love on Christmas Day
No greater gift is there than love.
What the world needs is love
Yes, the world needs more love.
Why don't you give love on Christmas Day
Every little child on Santa's knee
Has room for your love underneath his tree
Give love on Christmas Day
No greater gift is there than love.
What the world needs is love
Yes, the world needs more love.
torsdag, desember 02, 2010
For meg handler advent i stor grad om det å skape stemning. Jeg tenner lys, fyrer i peisen, nyter julemusikk, blir stum av å se vakkert (og iskaldt) vinterlandskap... Og enkelte melodier er slike som smyger seg inn under huden og gir meg en helt spesiell stemning. Som denne - Ave Maris Stella.
onsdag, desember 01, 2010
Jeg hadde tenkt at i år skal jeg ha en pause fra adventkalenderlaging her i bloggen min, men jeg klarer ikke la være! Det har blitt en så fin tradisjon for meg - en fin mulighet til å kunne dele med dere som er innom her på besøk. Jeg skulle så gjerne både malt bilder og skrevet lange tekster, men det våger jeg ikke love. I alle fall ikke til hver dag. Men jeg har lyst til å dele noe som betyr utrolig mye for meg og det er musikk. Jeg ønsker å la dette bli en adventskalender hvor jeg hver dag deler en liten musikalsk snutt med dere. Kanskje deler jeg andre ting også, men først og fremst vil dette bli musikkøyeblikk.
Jeg lar fantastiske Solveig Slettahjell åpne kalenderen med sin December Song.
Jeg lar fantastiske Solveig Slettahjell åpne kalenderen med sin December Song.