lørdag, oktober 18, 2014

Selvaksept


For en del år siden møtte jeg den berømmelige veggen og ble langtidssykemeldt. Jeg husker at noe av det jeg syntes var mest utfordrende, var at sykdommen på mange vis var så usynlig i møte med andre. Nå har jeg fått det jeg ønsket meg da. Brystkreft er ingen usynlig sykdom. Jeg har mistet håret, øyenbryn og vipper er tynnet veldig ut, ansiktet er hovent og huden blir mer og mer gusten. Operasjonen vil prege kroppen sterkt og etterlate arr jeg må leve med resten av livet. Det er klart at dette gjør noe med meg. 

Det er utfordrende å være synlig syk også. Dagens collage handler om ambivalensen jeg føler på for tiden. En del av meg ønsker å skjule meg, kanskje aller mest for å ikke støte andre med den påtrengende synlige siden av sykdommen. En annen del av meg jobber med selvaksept. Jeg er for eksempel takknemlig for at vi går kaldere tider i møte - hvor luer er en naturlig del av påkledningen. Og samtidig kjenner jeg meg både stolt, modig og ikke minst ærlig når jeg våger å ta av lua midt i restauranten på Ikea. 

Jeg vil så gjerne smile varmt til speilbildet mitt og si: Hey you - I love your face. Jeg vil så gjerne stryke over kroppen min og si at jeg er stolt av den. At ingenting egentlig er forandret. Jeg er fortsatt Åshild. At smil, glimt i øyet, personlighet og alt det der er det som virkelig betyr noe... 

Og nå mens jeg skriver denne teksten, kjenner jeg at jeg faktisk blir litt skamfull. Som om forfengelighet og fokus på utseende er ikke bare flaut, men smålig. At jeg burde skamme meg og heller være takknemlig for at jeg er av de heldige - tross alt. Håret kommer tilbake, puppene fornyes og vil til og med bli mer spretne enn noen gang. Jeg har gode odds for å bli helt frisk igjen. Og det er jeg så inderlig takknemlig for! Tro meg. Likevel håper jeg det er rom for å kjenne på sorg i møte med de endringene jeg møter ansikt til ansikt hver dag - bokstavlig talt. Sorg, og aksept. Skritt for skritt. Å være glad i seg selv er ikke gjort med et engangsoppdrag. Det er en jobb vi må gjøre hver eneste dag, enten vi har goddager eller burkadager. Hey me - I love my face.  

2 kommentarer

cath sa...

Vi har haft kræft i familien. Jeg ønsker dig så meget god vind fremover både fysisk og psykisk.
Mange venlige hilsener fra Anni

Jill sa...

Min kjære vakre venn
Du er fantastisk med din styrke og din sårbarhet hånd i hånd.
Jeg er så glad for å ha deg som venn
Mange varme klemmer fra Jill