onsdag, oktober 11, 2006

Ikke glem påfyll!

Jeg er et JA-menneske.
Jeg er en omsorgsperson.
Jeg er utstyrt med gode sosiale antenner.
Jeg er god til å lytte.
Jeg er god til å være nær.
Jeg er god til å se.
Jeg er god til å gi.

Og dette krever energi. Det tapper energi.

Er det inkludert jevnlige serviceavtaler for sånne som oss?

Jeg kjenner til en EL-bil. En snerten liten en. Riktig nok ikke verken nypolert eller blank i lakken, nei, heller litt plastic-fantastic, men dermed også lite kravstor når det gjelder vedlikehold. Den er litt rund og klumpete i formen, slett ingen sprek sportsmodell. Men den har en solid ramme i kraftig aluminium og ligger støtt på veien til å være en småbil. Og den er rå når det gjelder å aksellerere fra 0-60! Da går det så det suser! Den er helt suveren på daglig småkjøring hit og dit og til og fra. Den har imponerende lagringsplass. Og den er så lett å parkere! Smetter inn på knøttsmå plasser og krever utrolig liten plass. Bilen er miljøvennlig – slipper ut lite forurensning og ødelegger ikke miljøet. Og den er faktisk bortimot lydløs – fra utsiden – selv om den durer som en iherdig trikk innvendig. Ofte får den omgivelsene til å smile, bare ved å være den den er; en snodig, men likevel tillitsvekkende bil.

Det store aberet med bilen, er nettopp det at det er en EL-bil. Og selv om batteriet er enormt stort i omfang, så har det likevel begrenset rekkevidde. Når bilen går, tappes batteriet sakte, men sikkert. Og etter en viss stund begynner bilen faktisk å kjøre saktere – eller rettere sagt; den er umulig å få opp i toppfart. Og til slutt stopper den. Og nekter å starte igjen før den har fått påfyll. Den kan ’smålades’, men innimellom krever den en lang natt helt i ro – med full lading. Men det aller beste er: bilen har automatisk varsling når det er på tide med den årlige hel-sjekken, som også inkluderer en skikkelig kontroll og nylading av batteriet.


Jeg fremmer herved et forslag om jevnlige batterikontroller og lade-pauser for JA-mennesker. For det er bare å innrømme det først som sist – vi Ja-mennesker er ikke spesielt flinke til å passe på dette selv. Vi trenger noen varsellamper for å ikke misbruke aksellerasjonen og ”bræne” i 100 rett i veggen, eller kjøre oss helt fullstendig tomme for strøm. Jeg ønsker meg noen ’kjør sakte’-skilt her og der. Og et par ’bile krever hvile’. Og flere innbydende rasteplasser langs veien – selvfølgelig også med stikkontakter for lading av batteriet.


6 kommentarer

Solli sa...

Denne var bare FABOLOUS Åshild!
Du har klart det igjen!!!

Stor klem fra Svalbard

banglamarie sa...

Jeg er et utlada JA-menneske.... og det tar så inmari laaaang til å lade opp igjen. (Nå er jeg utlada av medisinske årsaker også, men jeg kjenner meg veldig igjen!)

Flott layout!!

Ania sa...

Så kul og artig LO'en var! LO'ene dine er så artige, lekne og finurlige :D Og parallellen var fin og sann den - sånn kan det også sies :) Fascinerende med brev til seg selv..kanskje jeg også skulle prøve? Veien blir til mens man går er et godt og fint ordtak (Eller? Hm..), og det er nyttig å stoppe opp og reflektere litt både om fortid, nåtid og hvor en skal. Artig :)

Anonym sa...

Jaaaaaaaaaaaaa!!!

Burde nok hatt serviceavtale her også;o)

For en superduperfantastisk flott LO!!! Du er helt konge på freestyle du vennen!

og nå MÅ vi bare finne en dato for å treffes!!! Det er jeg for:o)

Surfine sa...

Forresten snuppa...jeg har fått meg blogg jeg også;o)

Den er i støpesjeen altså...og jeg har ikke funnet ut hvordan jeg gjør ting og tang... men du finner den her da:
http://surfine.blogspot.com/

Anonym sa...

Åååååå - denne er bare så herlig, Åshild!! Knalltøff LO! Og, som alltid, beskriver du så utrolig godt! Serviceavtaler for JA-mennesker - DET hadde vært noe det!! Støtter forslaget ditt 100% !!

Du har en egen evne til å kombinere tekst og illustrasjoner som er vanvittig bra!
At du er Freestyle-dronninga, det er det ingen som helst tvil om, vennen!! :)

God klem